Disse regjeringspolitikerne er blant dem bistandsorganisasjonene prøver å overbevise om et historisk uttak fra Oljefondet og et historisk løft for norsk bistand. Fra venstre: klima- og miljøminister Espen Barth Eide, utenriksminister Anniken Huitfeldt, statsminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i New York under FNs generalforsamling. Foto: Thomas Nilsson / VG / NTB
Disse regjeringspolitikerne er blant dem bistandsorganisasjonene prøver å overbevise om et historisk uttak fra Oljefondet og et historisk løft for norsk bistand. Fra venstre: klima- og miljøminister Espen Barth Eide, utenriksminister Anniken Huitfeldt, statsminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i New York under FNs generalforsamling. Foto: Thomas Nilsson / VG / NTB

Seks organisasjoner om Ukraina-pakken:

– Utviklingsland må få støtte mot matprissjokk

Tiltak for å kompensere Ukraina-krigens effekt på matpriser og inflasjon i utviklingsland bør inngå som en viktig del av Stortingets kommende Ukraina-pakke. Det mener seks av Norges viktigste bistandsorganisasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Mandag møtte de statssekretærene Bjørg Sandkjær og Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet for å redegjøre for sine synspunkter. De neste ukene vil de ha møter med andre sentrale aktører i det norske politiske miljøet.

– Mitt budskap i møtet med statssekretærene var å vektlegge at de humanitære behovene i verden for tida er enorme. Av den grunn må vi sørge for at det ekstraordinære uttaket fra Oljefondet må bli så stort som mulig innenfor det rommet som finnes. Dette må ikke bli et minimumsuttak, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.

Hun har tro på og forventninger til at Ukraina-pakken totalt sett vil bidra til at norsk bistand i 2023 oppfyller målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt.

Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) var blant UD-toppene som møtte organisasjonene mandag. Foto: UD
Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) var blant UD-toppene som møtte organisasjonene mandag. Foto: UD

Budsjettforlik med SV

Det var 29. november i fjor at regjeringspartiene Ap og Sp ble enige med SV om «et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina».

Saken skal behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen og blir trolig den viktigste bistands- og utviklingspolitiske beslutning som er tatt på mange år.

Les mer: Stortingsforlik: Ukraina-pakke skal sikre 1-prosenten

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) var blant UD-toppene som møtte organisasjonene mandag. Foto: UD
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) var blant UD-toppene som møtte organisasjonene mandag. Foto: UD

Det er i den forbindelse at «de fem store» i norsk bistand – Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Redd Barna og Norsk Folkehjelp – har samordnet synspunkter som de nå vil formidle til politikerne. I tillegg har de også med seg den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Norge, som har spilt og spiller en viktig rolle i hjelpearbeidet Ukraina-krisen, framgår det av et notat Bistandsaktuelt har fått tilgang til.

Fire hovedpunkter er overordnet, mener de seks:

  • Prinsippet om én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand må videreføres og nås i løpet av 2023.
  • Fattigdomsreduksjon må være et hovedmål for bistanden – både nødhjelp og langsiktig bistand.
  • Det må ikke skje noen sammenblanding av militær og sivil bistand.
  • Det må tas høyde for at også utviklingsland rammes av Ukraina-krigen, blant annet gjennom høye matpriser på verdensmarkedet.

– Må ikke bli «småpenger»

– Med all respekt og forståelse for hva hver eneste ukrainer i og utenfor landet nå opplever av problemer som følge av krise og krig, må vi også huske på resten av verden. Vi må sørge for at andelen av denne pakken som går til kriserammede utviklingsland, ikke blir «småpenger». Vi må ende opp med en rimelig balanse mellom Ukraina og land i andre regioner, sier Lange.

Hun viser til at inflasjon og høye matpriser i kjølvannet av Ukraina-krigen har forsterket eksisterende kriser og sult i mange land, for eksempel på Afrikas Horn.

– Midt oppe i all vår medfølelse med folk i Ukraina må vi ikke glemme krigs- og kriserammede mennesker andre steder i verden, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Foto: Redd Barna
– Midt oppe i all vår medfølelse med folk i Ukraina må vi ikke glemme krigs- og kriserammede mennesker andre steder i verden, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Foto: Redd Barna

Inflasjon og matvarepriser er viet stor plass i fellesnotatet. Organisasjonene viser til at inflasjonsraten i 15 lav- og mellominntektsland i snitt er over 49 prosent, mens matvareprisene har økt med over 50 prosent, og viser til data fra Trading Economics.

Opplever matprissjokk

Her er noen utvalgte land der høye matpriser det siste året har rammet lokalbefolkningen hardt, basert på Trading Economics sine tall:

  • Zimbabwe: 321 prosent
  • Jemen: 58 prosent
  • Rwanda: 57 prosent
  • Ghana: 44 prosent
  • Ukraina: 36 prosent
  • Pakistan: 36 prosent
  • Malawi: 35 prosent
  • Haiti: 33 prosent
  • Etiopia: 31 prosent

Det økte internasjonale kostnadsnivået for både energi, mat og andre varer har også gjort at kostnadene for å levere varer og tjenester innen bistand har gått opp dramatisk opp, poengterer de seks organisasjonene.

Redde liv, lindre lidelse

Organisasjonene mener at bistandspakken – som er ventet å inneholde flere milliarder kroner i humanitær og langsiktig bistand – må tilgodese både ukrainere på flukt, befolkningen i Ukraina og sårbare grupper i andre land som rammes av konsekvensene. De vektlegger at den humanitære bistanden må ha som mål å redde liv og lindre lidelse.

Bistanden må også ha en rolle i gjenoppbyggingen av Ukraina. Organisasjonene understreker behovet for grunnleggende tjenester innen helse, psykososial støtte, utdanning og levekår. Samtidig trekker de også fram viktigheten av tiltak som på lang sikt vil styrke sivilsamfunnet og demokratiet i landet.

Både overfor Ukraina og i andre land som er rammet, trekker man fram viktigheten av å styrke lokalsamfunnsorganisasjoner og deres robusthet. De norske organisasjonene minner om at det internasjonalt har vært bred enighet om øke finansieringen av lokale aktører, og at det er satt et mål om at 25 prosent av internasjonal humanitær bistand bør gå gjennom disse.

Lokale hjelpere bør få mer

«Gjennom den nye mekanismen er det muligheter for å bidra ytterligere til lokalisering», heter det i posisjonsnotatet de seks organisasjonene har utarbeidet.

Nettstedet Development Today omtalte nylig en rapport som konkluderte med at det ikke var noen framgang å spore i retning av å gi mer makt og penger til lokale aktører.

I 2021, samme år som FN-organisasjonene fikk 60 prosent av den internasjonale humanitære bistanden, var det kun 1,2 prosent som ble bevilget direkte til lokale utviklingsorganisasjoner.

– Det er viktig for oss å ha god dialog med de store norske humanitære organisasjonene. Krigen kan vare lenge, og behovene er enorme og de øker. Derfor er vi forberedt på å bidra over lang tid, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i en kommentar til møtet med organisasjonene.

Han sier at organisasjonene er verdifulle i arbeidet med en betydelig flerårig pakke til Ukraina.

Allerede på et historisk høyt nivå

– Formålet med norsk langsiktig utviklingssamarbeid og humanitær innsats ligger fast, også i arbeidet i Ukraina. Vi er opptatt av at nødhjelp skal gis basert på de humanitære prinsippene og at militær støtte skal være adskilt fra humanitær innsats og bistandssamarbeid. Det er i tråd med FNs retningslinjer for sivilt-militært samarbeid, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp).

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet at Ukraina-bistanden – allerede elleve måneder etter Russlands invasjon i Ukraina – er på et nivå som savner sidestykke i norsk bistandshistorie.

Utenriksdepartementets «bistandssjef» Hege Hertzberg karakteriserte i den forbindelse Ukraina-satsingen som en gamechanger som vil endre norsk utviklings-, sikkerhets- og europapolitikk for mange år framover.

Les mer: – Vi har aldri, aldri sett noe lignende

Powered by Labrador CMS