UNRWA-sjef Philippe Lazzarini frykter ustabilitet i flere land hvis støtten til palestinske flyktninger blir kuttet av vestlige givere. Norge øker nå støtten til FNs arbeid for å støtte de palestinske flyktingene i regionen.
UNRWA-sjef Philippe Lazzarini frykter ustabilitet i flere land hvis støtten til palestinske flyktninger blir kuttet av vestlige givere. Norge øker nå støtten til FNs arbeid for å støtte de palestinske flyktingene i regionen.

FN-topp:

– Svikter vi palestinerne, vil det ramme oss selv

Hvis verdenssamfunnet svikter palestinerne, kan det slå tilbake som en bumerang. – Det kan utløse raseri og ustabilitet i regionen, sier FN-topp Philippe Lazzarini til Bistandsaktuelt.

Publisert Sist oppdatert

– Det er i vår kollektive interesse at UNRWA får tilstrekkelig finansiering fra giverlandene, slik at vi kan fortsette å levere grunnleggende tjenester til de palestinske flyktningene. For hvis vi svikter i en så urolig region, kan konsekvensene bli mye mer vidtrekkende. Ikke bare de menneskelige konsekvensene, men det kan ha en negativ innvirkning på stabiliteten i en region som allerede er svært eksplosiv, sier Lazzarini til Bistandsaktuelt.

Han er sjef for UNRWA og var nylig i Norge. Under besøket hadde han blant annet møter med utenriksminister Huitfeldt og utenrikskomiteen på Stortinget.

Voksende sinne

Organisasjonen Lazzarini leder, arbeider med å bedre forholdene til palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden og Gazastripen. FN-organisasjonen gir blant annet helsetjenester og skolegang til flyktningene. Lazzarini understreker at UNRWA gjennom sitt arbeid for de palestinske flyktningene også bidrar til stabilitet i regionen. Han peker på at mange av landene er hardt rammet av krise.

– Se for eksempel på Libanon som er i ferd med å bryte sammen både politisk og økonomisk. Hvis du beveger deg inn i palestinske flyktningleirer, ser du økende nød og forfall. Og det skapes mer og mer sinne. Dette kan når som helst eksplodere, og derfor er det så viktig for UNRWA å være en livline for de palestinske flyktningene.

Norge en viktig støttespiller

Norge har i mange år vært en av de største giverne til FN-organisasjonene Lazzarini leder og FN-toppen sier han er godt fornøyd med møtet med utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Det har han også grunn til. Regjeringen øker det norske bidraget til UNRWA og Norge vil over de neste fire årene betale 700 millioner kroner til organisasjonens kjernebudsjett og 400 millioner kroner til organisasjonenes humanitære programmer.

Jeg er dypt bekymret for UNRWAs økonomiske situasjon. UNRWA har en nøkkelrolle for å sikre at rettighetene og de grunnleggende behovene til de palestinske flyktningene blir dekket og er også viktig for stabilitet i Midtøsten. Derfor øker Norge nå støtten til UNRWA, slik at vi vil bidra med totalt 1,1 milliarder kroner over en periode på fire år, sier utenriksminister sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding i forbindelse med Lazzarinis besøk i Oslo.

I 2020 var det totale budsjettet til UNRWAs på om lag sju milliarder kroner.

UNRWA var opprinnelig ment å være en midlertidig organisasjon. Men hvert tredje år i over 70 år har FN fornyet organisasjonens mandat.

– Dessverre har den vanskelige situasjonen for flyktningene vedvart. 70 år etter at flyktningkrisen oppsto, er det fortsatt forventet at vi skal sørge for opprettholdelse av kritiske tjenester, utdanning, primærhelsetjenester og beskyttelse for palestinere i hele regionen, sier Lazzarini.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"> – I palestinske flyktningleirer er det økende nød og forfall. Og det skapes mer og mer sinne. Dette kan når som helst eksplodere, og derfor er det så viktig for UNRWA å være en livline for de palestinske flyktningene, mener UNNRWA-sjef Lazzarini. Bildet er fra Gaza.</span>
– I palestinske flyktningleirer er det økende nød og forfall. Og det skapes mer og mer sinne. Dette kan når som helst eksplodere, og derfor er det så viktig for UNRWA å være en livline for de palestinske flyktningene, mener UNNRWA-sjef Lazzarini. Bildet er fra Gaza.

Trump trakk støtten

Under Trump trakk USA tilbake støtten til UNRWA. Det hadde store konsekvenser, da USA tradisjonelt har vært organisasjonens største giver.

– Tilbaketrekkingen av støtten har vært katastrofal for organisasjonen, men det utløste også mye solidaritet fra medlemsstatene. Dette minsket effektene av den tapte støtten. Men dessverre er organisasjonen i en kronisk finansiell krise, som startet for omtrent ti år siden. Dette har sammenfalt med en stor krise i regionen. Og samtidig med at de palestinske flyktningenes behov har økt, har også forventningene deres overfor UNRWA økt. I løpet av denne tiden har vår tilgang på ressurser stoppet opp. I flere år har dette satt et enormt press på organisasjonen, sier Lazzarini.

Han forteller at det derfor var svært kjærkomment da Biden-administrasjonen gjenopptok støtten våren 2021.

– Men dessverre har ikke dette vært nok til å løse organisasjonenes finansielle utfordringer. De siste årene har flere land redusert sin støtte, mens andre tradisjonelle givere kuttet sin støtte totalt. Særlig har støtten fra Gulf-landene falt dramatisk. I tillegg har noen europeiske land, som har vært hardt rammet av covid-19, bestemt at de skal gå kraftig ned på bistandsbudsjettene sine, sier han.

Grunnleggende tjenester

Han sier organisasjonen er nær ved å måtte stoppe sine aktiviteter hvis den finansielle krisen ikke blir håndtert.

– Vi må ikke glemme at vi gir utdanning til mer enn en halv million barn i regionen, og at vi sørger for helsetjenester og sosialt sikkerhetsnett til flere millioner flyktninger. I påvente av en varig løsning på konflikten mellom Israel og Palestina har FNs medlemsland gitt UNRWA oppdraget med å levere de tjenestene en stat vanligvis har ansvaret for. Vi opplever at den politiske støtten til organisasjonen er sterk, men den finansielle støtten er ikke tilstrekkelig. For å levere tjenester er vi helt avhengig av frivillige bidrag fra FNs medlemsstater.

– Hvilken effekt har pandemien hatt på arbeidet deres?

– Det har betydd et ekstra lag av utfordringer de palestinske flyktningene har måttet håndtere. De har allerede vært gjennom mange kriser, som krigen i Syria, krigen i Gaza, volden på Vestbredden og krisa i Libanon. Covid-19 har vært en ekstra bør å bære i forhold til all motgang de opplever.

– Urimelig kritikk

Bistanden til de palestinske områdene har jevnlig fått kritikk. Blant annet for korrupsjon, ineffektivitet og at bistanden går til å betale for anti-semittiske skolebøker. Men Lazzarini mener at mye av kritikken ikke bør rettes mot FN.

– Det er riktig at vi har fått kritikk. Men det er i virkeligheten kritikk av de palestinske myndighetenes læreplaner og bøker som vi bruker i våre skoler.

Han sier det er vanlig i flyktningsituasjoner å bruke læreplanene til de landene flyktningene befinner seg i.

UNRWA

UNRWA står for United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East.

Organisasjonen arbeider med å bedre forholdene til palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria og på Vestbredden og Gazastripen. En av hovedoppgavene er å flyktningene helsetjenester og skoletjenester.

UNRWA ble etablert av FNs generalforsamling etter den arabisk-israelske krigen i 1948 og mandatet fornyes hvert tredje år.

Organisasjonen har historisk sett først og fremst fått finansiering fra USA og EU. Tyskland har vært den største individuelle giveren. Budsjettet i 2020 var på rundt 7 milliarder kroner. Norge skal over de neste fire årene støtte UNRWA med rund 1,1 milliarder kroner.

Kilde: Wikipedia, FN, Norad.

– Men vi sørger for at undervisningen er i tråd med FNs verdier og skolestandarder. Der vi finner problemer, tar vi disse opp og forsøker å finne en løsning. Vi er opptatt av å hjelpe lærerne med å sette undervisningen inn i en kontekst og å utvikle kritisk tenkning hos elevene.

Lazzarini poengterer at det i UNRWA sine skoler ikke er rom for undervisningsmateriale som oppfordrer til vold. Han sier de tvert imot promoterer toleranse.

– Men vi blander oss ikke inn i de de ulike versjonene som blir fortalt. Det er en israelsk versjon og en palestinsk versjon. Dette er den regionen med den lengst uløste konflikten i verden. Her er det mange spørsmål knyttet til religion, identitet og okkupasjon.

Knapt penger til lønn

UNRWA-sjefen berømmer Norge for å øke finansieringen av organisasjonen og øke forutsigbarhet en ved mer langsiktig finansiering.

– Det gjør at jeg med større sikkerhet kan vite om jeg neste måned vil være i stand til å betale lønninger til 30 000 ansatte. Jo mer vi vet om bidragene fra giverne, jo mer kan vi vite om vi kan opprettholde våre tjenester. Vi leverer myndighetslignende tjenester, men vi har ikke en regjerings inntekter. Vi kan ikke kreve inn skatt, eller be folk betale for tjenestene. Vi er helt avhengige av frivillige bidrag, sier Lazzarini.

Han poengterer at organisasjonen han leder, skal gi helt grunnleggende tjenester til palestinske flyktninger i de landene de har flyktet til, inntil det er en varig og rettferdig politisk løsning på deres problem.

– Ingen vil være flyktning 70 år etter de ble fordrevet. De palestinske flyktningenes situasjon er et uttrykk for at vi kollektivt har sviktet i forsøket på å finne en varig fred.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt understreker også behovet for fortsatt internasjonal støtte til UNRWA og de palestinske flyktningene.

– UNRWAs evne til å gi gode tjenester er viktig for stabiliteten i Midtøsten. Vi ønsker også å vise solidaritet med flyktningene. Flerårige avtaler vil gi UNRWA mer forutsigbarhet og gjøre det lettere for UNRWA å planlegge operasjoner og utgifter. Jeg oppfordrer også andre givere til å øke finansieringen, sier hun.

Powered by Labrador CMS