Valg i Mosambik – vold, fusk og usikkerhet

Valget finner sted ett år og fem dager etter lokalvalgene i fjor. Disse omfattet imidlertid ikke hele landets befolkning bare de 53 stedene som hadde status som municipios (byer) Denne gangen er det valg på president, nytt parlament, provinsforsamlinger i landets ti provinser. I tillegg har hovedstaden Maputo status som provins.

Lokalvalgene var et skremmeskudd for regjeringspartiet Frelimo. De endelige resultatene viste at partiet bare fikk litt over halvparten (51,6 %) av stemmene i et valg der deltagelsen økte med fjorten prosent i forhold til de foregående lokalvalgene. Dessuten var det betydelige og klare eksempler på valgfusk. Opposisjonspartiene vant i de tre nest største byene. I opptakten til valgene den gangen var det mange eksempler på vold og uregelmessigheter under stemmegivningen. I en by måtte valget holdes på nytt, fordi uregelmessigheten var så bastante at det var umulig å se bort fra dem.

Kriser

I året som er gått, har Mosambik vært gjennom en rekke kriser - to sykloner som ødela store deler av landet, økende politiske motsetninger, økonomiske utfordringer. Det er ikke mulig å forstå valgkampen i landet uten å se på bakgrunnen for disse problemene.

I mars og april ble de midtre og nordlige delene av landet rammet av to sykloner - Idai og Kenneth. På tross av betydelig internasjonal nødhjelp er fremdeles tusener rammet av nød og hjemløshet. Ødeleggelsene har også ført til at forberedelsene til valget er blitt forsinket, blant annet velgerregistreringen. Det har vært hevdet at hjelpeprogrammene er blitt heftet av dårlig administrasjon og korrupsjon, og at nødhjelpen har vært forsøkt styrt politisk av regjeringen. Syklonene rammet også hardt de delene av landet der opposisjonen har stått sterkt, blant annet området rundt den nest største byen Beira.

Partiene

Det viktigste opposisjonspartiet Renamo hadde fram til 6 august i år hatt en væpnet konflikt gående med Frelimo. Da ble det undertegnet en fredsavtale mellom de to partiene. Men en utbrytergruppe i Renamo har siden fortsatt med små væpnete aksjoner. Fredsavtalen ble delvis forsinket av at Renamos karismatiske leder Afonso Dhlakama døde 3 mai i 2018, mens han holdt på forhandle ferdig en avtale med president Filipe Nyusi.

Dhlakamas etterfølger er Ossufo Momade som stiller som Renamos presidentkandidat. Det tredje store partiet i landet er MDM (Movimento Democrático de Moçambique) som ledes av borgermesteren i Beira Daviz Simango, som også er presidentkandidat. Den fjerde kandidaten er Mário Albino som stiller for partiet AMUSI (Ação do Movimento Unido para a Salvação Integral). Ellers er 5332 kandidater til de 250 setene i parlamentet, og 2863 kandidater til 794 setene i provinsforsamlingene.

Valget vil i første rekke stå mellom Frelimo og Renamo. Siden det forrige valget, har det vært gjennomført en forsiktig desentralisering som har ført til at provinsforsamlingene har fått mer makt, og det vil sannsynligvis styrke Renamos posisjon. Mye tyder på at partiet kommer til å vinne i hvert fall tre av provinsene. Samtidig er ikke Ossufo Momade like populær som Dhlakama var, og selv om det er misnøye med Nyusi og Frelimo, ligger det an til seier for regjeringen.

Strid og vold

Forberedelsene til valget og valgkampen har vært preget av usedvanlig mye strid og vold. Dette gjelder blant annet registreringen av antall velgere, der valgkommisjonen fant ut av det var flere velgere enn innbyggere i provinsen Gaza. Dette førte til en strid der lederen for Mosambiks statistiske sentralbyrå som er ansvarlig for folketellinger, ble tvunget til å gå av. Det er ikke tilfeldig at dette skjedde i Gaza. Provinsen er det stedet er Frelimo står sterkest, og flere velgere fører til at provinsen øker antallet seter i parlamentet.

Det har vært væpnete angrep på særlig opposisjonskandidater og valgkamparbeidere. Men Renamo har også angrepet Frelimorepresentanter. Mange er drept i denne voldsspiralen

Den groveste hendelsen fant sted 7. oktober da lederen for en sivilsamfunnsorganisasjon som drev med valgobservasjon, ble skutt i nærheten av Gazas hovedstad Xai-Xai. Da drapsmennene flyktet i en bil, var de involvert i en kollisjon. To ble drept, to skadet, og en stakk av. Det viste seg at gjerningsmennene tilhørte en spesialavdeling av politiet. Dette har igjen ført til at det nå kreves at tidligere uoppklarte angrep på og drap av kritikere av regjeringer ­- journalister, akademikere, jurister - må undersøkes. Denne hendelsen peker på at det talsmenn for sivilsamfunnet har hevdet, er sant. Det eksisterer politiske dødsskvadroner i landet.

Det hører med til denne historien at det nord i landet har vært væpnet islamistisk og sosial uro i de siste to årene. Dette er delvis blitt forklart som islamistisk terror, og opprørene har fart svært brutalt fram. Det mosambikiske militæret har ikke klart å knekke opprøret. Men nå er det kommet støtte fra et russisk privat sikkerhetsselskap kontraktert av regjeringen. Konflikten nå er trappet opp og preget av flere grusomheter. Dette har ført til at opprørets sosiale sider, blant annet knyttet til utbyggingen av gassinstallasjoner som har fordrevet lokalbefolkningen, er blitt forsterket.

Ressursforbannelse

Store internasjonale energiselskaper som Exxon, ENI og Total har nå besluttet å utbygge gassfeltene og ilandføringsområdene i den nordlige provinsen Cabo Delgado. Disse store investeringene har regjeringen ventet på lenge, og det har vært brukt i valgkampen som et løfte om at nå kommer rikdommen til landet, og at regjeringen vil sørge for velstand.

Disse løftene må imidlertid ses i perspektiv av at landet allerede har vært ridd av en ressursforbannelse, som tok til med at den forrige regjeringen tok opp ulovlige og korrupte lån på over to milliarder dollar allerede i 2013. Denne saken er ennå ikke løst, selv om et tjuetall personer er arrestert. (Dette har tidligere vært behandlet i Bistandsaktuelt). Lånene peker imidlertid på farene for at store statsinntekter fra energiprosjekter kan føre til korrupsjon, skjev økonomisk vekst og svekket demokrati, snarere enn å danne grunnlaget for velferd og vekst som kommer befolkningen som helhet til gode.

Spørsmålet er hva som skjer etter at valget er gjennomført, og det kanskje viser seg at Frelimo gjør det dårlig? Vil det bli fusket under valgprosessen og opptellingen? Vil dette føre til mer vold etter at valgresultatene blir kjent?