Telenors kontante svar til militær-styret: Cyber-loven bryter med menneskerettighetene

Omtrent samtidig som nettet igjen ble nedstengt natt til tirsdag, serverte Telenor et kontant svar til burmesiske myndigheter.

Som Bistandsaktuelt skrev sist uke, sendte det nye regimet en ny Cyber-lov på høring til landets mobiloperatører forrige lørdag - ironisk nok, mens internett også da var nedstengt. Med det som ligner demokratiske spilleregler, ønsket de nye myndighetene tilbakemelding på lovforslaget. Nå har Telenor svart:

«Loven bør ikke vedtas».

I lovforslaget fremkommer det nemlig at den nye Cyber Security Bill vil forplikte telekom-operatører til å lagre brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer i opptil tre år.

Og; slike data må overleveres myndighetene, uten en rettslig kjennelse.

- Telenor er av den sterke oppfatning at cyber security-loven ikke bør vedtas slik den er foreslått. En slik lov må ivareta grunnleggende menneskerettigheter for folket i Myanmar, skriver Telenorsjef Sigve Brekke på Twitter.

«Bekymret» for konsekvensene

I en uttalelse fra selskapet heter det, i diplomatiske ordelag, at den svært korte høringsfristen ikke har gjort det mulig å ha «en nødvendig dialog».

Det fremheves at lovens vidtrekkende implikasjoner, gjør at Telenor mener det kreves en debatt - både i offentligheten og i parlamentet - for å sikre at en ny lov vedtas innenfor rammen av landets grunnlov.

I uttalelsen, publisert på Telenors nettsider, påpeker Telenorledelsen også at selskapets inntreden i Myanmar var basert på «bindende forpliktelser fra Myanmars myndigheter» om et telekomregulerende rammeverk «i tråd med internasjonale retningslinjer, inkludert respekt for grunnleggende rettigheter».

Det vises til tidligere dialog med Ministry of Transport & Communication (MoTC) om at Myanmar har behov for en uavhengig telekom-regulator, samt et fornuftig rammeverk for Lawful Intervention - myndighetenes mulighet til å kreve tilgang til Telenorkunders brukerdata.

«Vi er bekymret for at lovforslaget ikke fremmer relevante lovregulerende rammeverk», og heller «ikke ivaretar digital sikkerhet», heter det i uttalelsen.

«Har menneskerettighetsforpliktelser»

Telenor påpeker at Myanmar har forpliktelser til internasjonale avtaler, traktater, samt internasjonal menneskerettighetslovgivning:

«Disse forpliktelsene omfatter respekt for rettssikkerhet og god styring», samt respekt for og beskyttelse av grunnleggende friheter, heter det fra selskapet som «på det sterkeste» motsetter seg at loven vedtas, blant annet fordi den ikke ivaretar menneskerettighetene.

Telenor fremholder at det er «upassende» å hasteinnføre en lov som kan gi vide fullmakter til «en midlertidig administrasjon», midt i en unntakstilstand.

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et intervju med noen i Telenorledelsen, men i en epost svarer kommunikasjonssjef Hanne Knudsen på spørsmål om hvordan loven vil påvirke 16 millioner Telenorkunders personvern:

- Vi har uttrykt vår sterke mening om at dette lovforslaget ikke kan vedtas slik det står nå, nettopp fordi det mangler viktige prinsipper, deriblant om personvern. Vi mener også at lover som omhandler personvern, transaksjoner på nettet og cyber-sikkerhet bør være separate. Det vil gi bedre og mer omfattende beskyttelse for enkeltpersoner, sier Knudsen.

Telenors motstand mot loven er avgjørende viktig, mener Myanmarkjenner og tidligere leder i Burmakomiteen Audun Aagre.

Da Bistandsaktuelt intervjuet ham, Amnestys John Peder Egenæs og Myanmar-analytiker David Scott Mathiesen - da regimets ny cyber-lovforslag ble kjent sist uke, var budskapet at dette ikke er tidspunktet for «tvetydighet» fra Telenor. Amnesty fryktet Telenor kan ende opp som et verktøy for militærjuntaen. Aagre mener nå at telegiganten er alt annet enn tvetydige i sitt svar til regimet.

- Millioner er nå avhengig av Telenor

- Når militæret sendte cyberloven på høring, var det viktig at Telenor svarte på invitasjonen, og flagget motstand mot en orwelliansk overvåkningslov. Militæret ønsker med et slikt lovforslag å vise at det er business as usual i Myanmar, mens Telenors svar sender et signal om det motsatte. Det er uhyre viktig, sier Aagre.

- Men kan Telenor med et slikt kontant svar sette egne ansatte i fare?

- Det øker i hvert fall presset, og militæret kan komme til å utøve press mot Telenoransatte. Men vi må anerkjenne at selskapet står i vanskelige dilemmaer mellom militærets krav om datatilgang, egne ansattes sikkerhet og brukernes rett til personvern. Jeg mener Telenor med svaret har valgt rett vei, samtidig som de vanskeligste beslutningene gjenstår.

- Som hva de må gjøre dersom cyberloven faktisk blir vedtatt?

- Det er avgjørende at Telenor nå holder nettet åpent, og varsler kundene om at de ikke kan garantere for sikkerheten. Mange er avhengig av Telenors tjenester, og de som risikerer mest bruker krypterte tjenester. Å skifte leverandør vil gjøre vondt verre. På kort sikt er det å kutte nettet det verste Telenor kan gjøre. Og her snakker jeg egentlig mot egne prinsipper, men dette er en unntakstilstand.

Aagre sier han ikke helt kan se hvordan Telenor, på sikt, kan operere i et land der militæret har konstant tilgang til å tappe kundedata.

- Men jeg håper de klarer å finne en måte å bli. De har opptrådt forbilledlig når det gjelder politisk forståelse og samfunnsansvar med dette svaret. Millioner av kunder er nå avhengig av Telenors tjenester, også de som demonstrerer for demokrati. På kort sikt er det avgjørende at nettet holdes åpent, sier Aagre.

- Må prioritere ansattes sikkerhet

Både natt til mandag og natt til i dag måtte Telenor altså stenge egne kunders tilgang til mobilt internett etter ordre fra regimet. Nattens nedstenging var den fjerde siden 1. februar - og mobilgiganten har i alt fått tolv ulike pålegg om hvordan de må drifte sitt mobilnett siden kuppnatten. Direktivene har omhandlet nedstengning av nettet og blokkering av nettsteder som Twitter og Instagram.

Før helgen annonserte Telenor at selskapet løpende ville publisere direktivene på egen nettside, men allerede søndag opplyste selskapet at dette ikke lenger ville være mulig. Bistandsaktuelt spør kommunikasjonssjefen om hvorfor Telenor ikke lenger kan være åpne om direktivene fra juntaen.

- Vårt ønske om å være åpne om direktivene ligger fast. Vi forholder oss til en uregelmessig og uoversiktlig situasjon, der vi må prioritere våre ansattes sikkerhet. Vår helhetsvurdering av situasjonen nå, gjør at det ikke er mulig for oss å kommunisere direktivene. Vi forstår konsekvensene dette har for omverdenens mulighet til å få informasjon, og er lei oss for at vi på nåværende tidspunkt ikke kan kommunisere slik vi ønsker, sier Hanne Knudsen.