– Menneskerettighetsforkjempere over hele verden jobber for å sikre rettigheter og friheter som vi i Norge tar for gitt, skriver Lisa Sivertsen og Gørild Dagmar Mathisen i Norad. Bildet viser utstillingen som er satt opp i Nobels Fredssenter i forbindelse med fredsprisutdelingen 10. desember. Foto: Sergei Gapon / NTB
– Menneskerettighetsforkjempere over hele verden jobber for å sikre rettigheter og friheter som vi i Norge tar for gitt, skriver Lisa Sivertsen og Gørild Dagmar Mathisen i Norad. Bildet viser utstillingen som er satt opp i Nobels Fredssenter i forbindelse med fredsprisutdelingen 10. desember. Foto: Sergei Gapon / NTB

Meninger:

De som opererer langt unna blitslys og fakkeltog fortjener også pris

Dette er en hyllest til alle de som hver dag risikerer liv og helse i kampen for menneskerettighetene.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

På FNs menneskerettighetsdag 10. desember mottar Aljes Bjaljatski fra Belarus og organisasjonene Memorial fra Russland og Center for Civil Liberties fra Ukraina Nobels fredspris 2022.

Prisvinnerne har i mange år stått opp for fred, demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidet de gjør har stor betydning for enkeltmennesker og for hele regionen som nå opplever krig og uro.

Nobelprisvinnerne er viktige representanter for alle menneskerettighetsforkjempere som stadig oftere jobber med liv og helse som innsats.

De fleste opererer langt unna blitslys og fakkeltog, og du kommer sannsynligvis aldri til å lese om dem i norske medier. Selv om de fortjener det, vil de aldri motta en pris for innsatsen.

Ytringsfriheten er truet

Menneskerettighetene utgjør selve grunnlaget for fred, frihet og rettferdighet.

Verden preges av kriser: fattigdom, ulikhet, klima- og miljøkrise og økende grad av væpnet konflikt. Dette er kriser vi ikke klarer å løse uten sterkere vern for menneskerettighetene.

Mot slutten av forrige og begynnelsen av dette århundret beveget mange land seg i en positiv retning for menneskerettighetene. Denne utviklingen har dessverre stanset opp.

I 2021 ble det innført nye lover for å begrense ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og forsamlingsfriheten i hele 67 land, ifølge Amnesty International.

Utfordrende å stå fremst i kampen

I møte med de urovekkende trendene står modige menneskerettighetsforkjempere i front. De står opp for prinsippet om at menneskerettighetene gjelder alle, uavhengig av religion, kjønn, legning eller identitet.

Mange av dem opplever trakassering, trusler og vilkårlig fengsling. Dette går særlig utover menneskerettighetsforkjempere som representerer minoriteter, og de som kjemper for kvinners og jenters rettigheter.

I mange land brukes «behov for å beskytte mot terrorisme» som et påskudd for å begrense menneskerettigheter. Det samme har vi sett i forbindelse med pandemien hvor myndighetene i noen land la menneskerettighetene til side i et omfang langt utover det som var nødvendig for å hindre spredning av koronaviruset.

Internett gir organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere muligheter for å dele informasjon, men brukes også aktivt for å overvåke og svekke deres arbeid.

Dette skjer på tross av at mer enn 160 land har ratifisert en eller flere av de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Et omfattende system er utviklet for å bidra til at landene styrker både sin vilje og evne til å etterleve forpliktelsene de har påtatt seg.

Kvinner og klimaaktivister særlig utsatt

Norge spiller en viktig rolle i å støtte dette arbeidet, både ved å støtte menneskerettighetsforkjempere og ved å beskytte rettigheter i FN og andre multilaterale fora.

Arbeidet for å styrke vernet av menneskerettighetene står imidlertid i kraftig motvind, og menneskerettighetsforkjempere over hele verden jobber for å sikre rettigheter og friheter som vi i Norge tar for gitt.

Denne negative utviklingen rammer aller hardest mennesker, minoriteter og marginaliserte grupper som allerede er diskriminerte i sine samfunn. Kvinner og mennesker som jobber med miljø og klima er særlig utsatt.

Norges arbeid i utlandet

I Kenya er vold, intoleranse og diskriminering basert på religiøs tilhørighet utbredt. Ungdommer som lever i fattigdom er særlig utsatt for å bli innblandet i konflikter med religiøse undertoner, og noen slutter seg til ekstremistiske grupper som Al-Shabaab.

Med støtte fra Norad jobber KFUK Kenya med ungdommer som bekjemper radikalisering, og står opp for tros- og livssynsfrihet. Dette arbeidet er også forbundet med stor sikkerhetsrisiko.

Norad støtter også organisasjoner som jobber med å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha de samme rettighetene som funksjonsfriske. I Somalia mistet Barre (12) det ene benet etter en bilulykke.

På grunn av stigmatisering og mobbing var han livredd for å gå på skolen. Gjennom samarbeid med Atlas-alliansen bidrar Norad til å legge til rette for et tryggere skolemiljø gjennom å styrke lærernes kompetanse til å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne.

På tross av egen erfaring med vold og trakassering har Barre nå blitt en kjent forkjemper for retten til utdanning for barn med funksjonsnedsettelser.

I Nepal lever 400 000 mennesker i gjeldsslaveri. Mange av disse har blitt tvunget til å ta opp lån de ikke klarer å betale, for så å utnyttes som arbeidskraft av landeiere og utlånere. Gjennom vår partner Freedom Fund har norske bistandsmidler styrket rettighetskampen til en gruppe arbeidere kjent som Harawa-Charawa.

Å utfordre maktrelasjoner kan være svært risikofylt, men i dette tilfellet har innsatsen bidratt til at nepalske myndigheter har bestemt at denne gruppen skal frigjøres fra gjeldslaveriet, og få innfridd grunnleggende menneskerettigheter som retten til identitetspapirer og retten til utdanning.

Feiring med et mørkt bakteppe

I dag gratulerer vi årets Nobelprisvinnere og feirer en dag som er viktigere enn på lenge.

Men vi skal ikke bare feire, vi skal også fortsette å arbeide for at menneskerettighetene skal være grunnmuren i alles liv og at rettighetsforkjempere skal få beskyttelse og støtte i sin livsviktige innsats

Powered by Labrador CMS