Denis Ejulu, redaktør for avisa Dawn (Daggry) i Juba forteller at mange journalister driver med selvsensur i Sør-Sudan. Foto: Benjamin Takpiny

Fredsprisen: Selvsensur og hindringer i Sør-Sudan

Mange journalister i Sør-Sudan driver selvsensur, og der er enkelte viktige saker det ikke går an å skrive fritt om, slik som fredsprosessen, mener Denis Ejulu, redaktør for avisa Dawn (Daggry) i Juba.

Publisert

Mediefrihetens kår

I anledning årets Nobels Fredspris skriver våre korrespondenter om medie- og ytringsfrihetens kår i deres respektive hjemland.

En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.

- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021

Journalister har blitt hindret fra å dekke noen av nøkkelspørsmålene rundt gjennomføringen av fredsprosessen i Sør-Sudan, og befolkningen er dårlig informert om spørsmål knyttet til fred, sier redaktør Denis Ejulu.

- Myndighetene har forsøkt å hindre journalister i å skrive om kritiske spørsmål knyttet til fredsprosessen, men journalistene finner likevel sine egne måter å dekke sakene på.

Fremdeles hender det at mektige personer ber om å få fjernet kritiske artikler.

- Media blir fremdeles slått ned på i Sør-Sudan. Noen journalister, særlig de som jobber med offentlige radiostasjoner, risikerer å bli arrestert hvis de ikke rapporterer nyhetene slik myndighetene vil.

Litt bedre, men ikke bra nok

Journalistene som dekker Sør-Sudan gjør sitt beste for å rapportere om brennende spørsmål for landet, særlig om fredsprosessen. Ejulu sier at hans journalister har spilt en nøkkelrolle i å fremme fred. De har snakket med ungdommer, kvinner og eldre slik at deres stemmer blir hørt og involvert i fredsprosessen.

Problemer med sikkerheten gjør at journalister ikke kan rapportere fra grasrotnivå om forsoningsprosesser, ettersom myndighetene ikke vil la dem snakke fritt med befolkningen.

- Forholdene har blitt litt bedre siden 2013. Myndighetene og sikkerhetsstyrkene er i det minste klar over rollen journalister spiller. De er ikke så harde mot journalister som tidligere, så det har vært noen forbedringer. Men det er fremdeles mer som må gjøres. Journalister opplever fremdeles at det er enkelte ting de ikke kan skrive om, forteller redaktøren.

Utenomrettslig forfølgelse

Danial Majak Kuany, generalsekretær for journalistforbundet i Sør-Sudan, sier at sikkerhetsstyrkene fremdeles er hevet over loven.

- Journalister blir kidnappet, trakassert, angrepet og fengslet ut over grensene loven tillater, før de blir løslatt uten å ha blitt siktet eller ført for retten. Vi mediefolk er glade for at de blir løslatt, men ingenting skjer med de som forbryter seg mot rettighetene deres, sier Majak.

Som journalist har han selv hatt sin andel ublide møter med sikkerhetsstyrkene.

- Vi kjenner til at det ikke har blitt meldt om drap på journalister siden 2017. Likevel blir det gjort mange overgrep mot journalister, som ingen står til rette for. Journalistforbundet krever at loven følges, og at trusler mot journalister blir grundig etterforsket. Samfunnet må sende et tydelig budsjap om at vi ikke tolererer angrep på journalister, og at ytringsfriheten gjelder for alle, sier Majak.

Powered by Labrador CMS