General Abdel Fattah al-Burhan har i en TV-sendt tale mandag sagt at han oppløser både overgangsrådet og regjeringen. Foto: NTB

Militærkuppet i Sudan: Dette er generalen som ikke vil gi fra seg makten

Publisert

Krefter innen de militære har i lengre tid planlagt å hindre de sivile myndighetene fra å feste grepet om utviklingen i Sudan. Allerede i sommer advarte den nå avsatte statsministeren at sikkerhetsstyrkene ønsket å undergrave overgangen til fullt demokrati.

Dramaet som nå utspiller seg i Khartoum har bygget seg opp de seneste ukene. Og timingen er avgjørende:

Etter at militærregimet til Omer al-Bashir ble styrtet i 2019, har landet vært i en overgangsperiode på tre år. Overgangen til demokrati har vært ledet av et fellesråd med både sivile og militære representanter, Sovereignty Council.

Lovise Aalen, seniorforsker ved CMI.

Om kort tid skulle forsvarssjefen, general Abdel Fattah al-Burhan overlate ledelsen av rådet til en sivil representant for de siste 18 månedene av overgangsperioden fram til valg i 2023.

Lovise Aalen, seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt (CMI) påpeker at det har vært spenninger mellom den sivile og militære delen av overgangsregjeringen i lang tid.

- Vi fikk forvarsel ved forsøket på militærkupp for noen uker siden. I militæret er det to ulike grupperinger som har vist at de er mot sivilt styre. Sist var det islamistene i militæret som forsøkte seg, og de mislykkes. Nå er det topplederen i militæret, general al-Burhan - og det er liten tvil om at det er mer alvor denne gangen. Militæret har tatt makten, de har innført unntakstilstand og sier at det skal utlyses valg om to-tre år. Dette er kanskje ikke overraskende, men det er skuffende og trist for alle oss som håpet på endring og at Sudan beveget seg i retning av demokrati, sier Aalen til Bistandsaktuelt.

Kupp-forberedelser

Statsminister Hamdok har under fanen til Force of Freedom and Change (FFC) forsøkt å sette i gang en omfattende reform av landets juridiske system og sikkerhetstyrker. Han har ledet den sivile delen av regjeringen. De sivile ønsker å få al-Bashir stilt for Den internasjonale straffedomstolen i Haag, samt luke ut hans tilhengere fra sentrale maktposisjoner. Det har skapt uro i deler av sikkerhetsapparatet. Hamdok overlevde et attentatforsøk i mars i fjor.

General Abdel Fattah al-Burhan (61), som avsatte al-Bashir, er bare en av flere sterke menn i sikkerhetstjenestene. Før han fikk en framtredende rolle i 2019 i møte med protestbevegelsen mot al-Bashir-regimet, var han forholdsvis ukjent. Selv om al-Burhan var med på forhandlingene om en overgansregjering har han stadig styrket forholdet til andre diktator-regimer ved å besøke militærregimet i Egypt og andre arabiske regimer.

Mohamed Hamdan Dagalo 'Hemeti'

Hans nestkommanderende Mohamed Hamdan Dagalo 'Hemeti' er en beryktet tidligere krigsherre med en blodig rulleblad fra Darfur-regionen. Han har vegret seg for å integrere sine styrker, Rapid Support Forces, inn i den nasjonale hæren. Han blir anklaget av menneskerettighetsgrupper for å stå bak «forbrytelser mot menneskeheten».

Det er mye som tyder på at et militærkupp har vært under forberedelse i lenger tid.

For to uker siden, 16. oktober, ble demonstranter, fraktet med buss til Khartoum for å demonstrere mot den sivile regjeringen. De satt utenfor presidentpalasset og oppfordret soldatene til å igjen gripe makten fra den «mislykkede» sivile regjeringen. Den dagen var det neste ikke sikkerhetsstyrker å se i gatene. Tusenvis av mennesker demonstrerte i flere byer i de påfølgende dagene for å kreve full overgang til et sivilt styre.

I september var det omfattende uro i havnebyen Port Sudan. Mange tror det var et forsøk på å svekke landets økonomi for å presse det sivile styret. Det var også et mislykket kuppforsøk i Khartoum 21. september der minst 21 offiserer var innblandet.

Økonomiske frustrasjoner

Sudan har slitt med økonomiske problemer og omfattende inflasjon. Allerede i sommer sa Hamdok at han fryktet at den gamle garden av militære forsøkte å undergrave økonomien gjennom militæreide selskaper og at de ville forsøke å gjenerobre makten.

Neste måned skulle det etter planene ha vært holdt en internasjonal konferanse for å skaffe midler til en økonomisk reform program.

- Hva betyr kuppet for folk flest?

- Den folkelige motstanden som ledet til Bashirs fall hadde to agendaer. For en stor del av befolkningen handlet det om misnøye med høye priser, stor arbeidsledighet blant unge, og så videre - folk var misfornøyd med den sosioøkonomiske situasjonen. Middelklassen var også berørt av den krevende økonomiske situasjonen i Sudan, men mange av disse var nok mer opptatt av siviles rettigheter, av demokratisk utvikling, sier Aalen.

Hun forklarer at den økonomiske situasjonen ikke har blitt bedre etter Bashirs fall.

- Det som nok har rammet vanlige folk mest, er at regjeringen fjernet subsidiene på hvete og drivstoff - som har ført til høye priser på brød og bensin. Det finnes nok krefter som tenker at militært styre er det beste, fordi militæret, som organisasjon, er en økonomisk kraft i Sudans økonomi - og således kan bidra til mer stabilitet, til at folk har mat på bordet, har råd til å kjøpe bensin til bilen. Og det kan tenkes at de, på kort sikt, kan bidra til å lette situasjonen - for eksempel ved innføring av statlige subsidier på hvete og olje. Men dette er kortsiktig, det vil ikke løse den økonomiske situasjonen i Sudan på lang sikt. Samtidig er det nok slik, om man ser på antallet mennesker som i dag har tatt til gatene, at veldig mange i Sudan ikke ønsker et nytt militært styre. Jeg tror det er riktig å si at folket i Sudan er splittet i dette spørsmålet, sier Aalen.

Regionale konsekvenser

- Hva betyr kuppet regionalt?

- Det har vært og er stor spenning mellom Sudan og Etiopia, om omstridte grenseområder i det fruktbare Al-Fasheqa triangelet mellom øst-Sudan og vestlige Etiopia. Jeg frykter kuppet kan føre til en mer direkte konfrontasjon, fordi militæret kan bruke konflikten med Etiopia til å rettferdiggjøre maktovertagelsen. De kan si til egen befolkning, «se, vi trengs - for å sikre Sudans grenser», sier Aalen.

- Og det internasjonale samfunnet, vil noen land reagere mot kuppmakerne?

- Ser man mot Midtøsten, er det ganske klart at Saudi Arabia og Emiratene støtter et militært stabilt styre, fremfor et mer ustabilt sivilt styre. Jeg er usikker på om «verdenssamfunnet» egentlig er så veldig opptattt av demokratiet i Sudan. De fleste land vil nok være mer opptatt av at det finnes en stabil maktfaktor, som militæret vitterlig kan være, i et veldig ustabilt hjørne av verden. Mange vil nok hevde at det er viktigere å ha stabile styresmakter, for eksempel i kampen mot terror, sier CMI-forskeren.

De fleste, som USA, uttrykker bekymring og uro for det som skjer, og har truet med å kutte i bistand til landet, påpeker Aalen.

- Men det er tvilsomt om de vil iverksette sanksjoner. Det er bare å se til Etiopia. Selv om situasjonen er langt mer alvorlig der, har USA så langt ikke kommet med annet enn trusler. Dette er kanskje militæret i Sudan klar over, og vil derfor fullmøre maktovertakelsen til tross for internasjonale protester. Likevel bør det internasjonale samfunnet reagere - det skylder vi dem som fikk slutt på eks-president Bashirs autoritære regime og som fremdeles kjemper for mer demokrati i Sudan, sier Aalen.

Powered by Labrador CMS