– Lykkes dårlig i å omsette gode intensjoner til handlinger

– Evalueringen viser blant annet at Norge har lykkes dårlig med å omsette sine gode intensjoner i konkrete og målbare handlinger, sier Annika Nilsson, som er sjef for det svenske konsulentfirmaet NIDS, til Bistandsaktuelt.

Sammen med sine kolleger har Nilsson, på oppdrag fra Norads Avdeling for evaluering g, gransket den norske bistanden rettet mot personer med funksjonsnedsettelse de siste ti årene.

De har både sett på hvordan UD og Norad har jobbet med dette og besøkt samarbeidsland for å se etter resultatene på bakken.

«Andre problemer er viktigere»

Evalueringen har blant annet sett på hvordan den norske bistandsadministrasjonen har fulgt opp løftene som Norge har gitt på dette området.

Og funnene var ikke så oppløftende. Rapporten peker blant annet på følgende:

• Den norske regjeringen har ikke presset på for at løftene som er blitt gitt, skal leves opp til.
• Beslutningstakere mener at andre problemer er viktigere.
• Beslutningstakere mener det er dyrt og vanskelig å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne.
• Funksjonshemmede og deres organisasjoner er i liten grad blitt inkludert i viktige avgjørelser.

– Vi ble faktisk litt negativt overrasket over en del av holdningene som vi fant i den norske bistandsadministrasjonen. En viktig grunn til at det er slik, handler nok mye om at det ikke er blitt kommunisert nedover i systemet fra ledelsen at dette feltet skal prioriteres. Det har heller ikke vært et system som sørger for at den gode viljen har fått konkrete resultater, sier Nilsson.

Fortsatt langt igjen

Nilsson og teamet som har jobbet med rapporten, har også sett på situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelse i flere av landene Norge gir bistand til, særlig i Nepal og Malawi.

Og de fant en del positive resultater, blant annet at myndighetene i begge disse landene nå har bedre planer og strategier for inkludering enn de hadde tidligere. Evalueringsteamet fant også en del vellykkede enkeltprosjekter. Men det overordnede bildet var dystert, det er få og små forbedringer på bakken lokalt.

I Nepal blir det for eksempel anslått at maksimum 15 prosent av barna som har funksjonsnedsettelse, er registrert i skolen. I Malawi er det bare 4 av 100 barn med funksjonsnedsettelse som går på skolen. Barn i denne svært sårbare gruppen blir ikke prioritert og det mangler generelt ressurser til å følge dem opp.

– Skolesystemene i disse landene er så svake at det er veldig vanskelig å få til inkluderende utdanning. Jeg tror man både må tenke mer langsiktige rundt inkludering og samtidig finne praktiske løsninger som er mer kortsiktige, sier Nilsson.

Forventer penger og handling

Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen, sier til Bistandsaktuelt at denne rapporten tydeliggjør at det er større behov for konkrete mål og tydelige krav til mottagere av norsk bistand om å inkludere funksjonshemmede.

– Norske myndigheter har ikke levert på dette feltet i praksis tidligere, det må bli bedre. Det har skjedd mye positivt det siste året, blant annet den nye strategien for inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelse i utviklingsarbeidet. Nå må den følges av konkrete handlinger. Vi er blant annet skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder et ord om hvordan dette skal følges opp, sier hun.

Sørheim mener inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne bør bli et tverrgående tema i norsk bistand på linje med blant annet likestilling og klima.

– Det må ikke bli slik at den nye strategien bare angår noen få som jobber med dette. For at vi skal få resultater, må ledelsen, både politisk og i Norad og UD, gjøre det klart for resten av systemet at dette er et prioritert område, sier Sørheim.

– Vi må bli bedre

Da rapporten ble lansert i forrige uke, var både statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) og Norad-sjef Bård Vegard Solhjell til stede.

Sistnevnte la ikke skjul på at han var skuffet over noen av funnene i rapporten og var tydelig på at det trengs forbedringer, også i bistandsadministrasjonen.

– Vi kan ikke ha et nytt seminar om ti år hvor de samme svakhetene påpekes. Men jeg tror det er flere grunner til at vi kan lykkes bedre fremover enn tidligere. Vi har ny og god strategi, det er en klar beskjed om at den skal implementere og vi ser også normativ endring på dette området. Og jeg lover at at jeg skal bidra til å sette dette på dagsorden, sa Solhjell under seminaret.