Kan vi le av Syria?

Velkommen til quiz-show! Første spørsmål går til publikum: Hvem av disse fem kjekke mennene er fra Syria? Det er julenissen! Hvorfor? For her må alle dekke ansiktet av hensyn til egen sikkerhet, hahaha!

Publisert

I filmen Syria Inside (2013), som ble vist under Human Rights, Human Wrongs-festivalen i Oslo forrige, uke avløser den ene spøken den andre. Talkshow-vertene skrattler og hauser publikum til applaus. Men et helt vanlig underholdningsprogram er dette ikke; sketsjene spilles i utbombede ruiner mens kuler treffer veggene rundt skuespillerne. De gjør narr av president Bashar al-Assads regime. Mellom latterkulene får vi servert nyhetsbilder av foreldre med blodige barn i armene og fanger som bankes opp, tortureres og leveres tilbake til familien i likposer. I et langt øyeblikk fyller kroppen til en liten jente skjermen. Hun er rundt seks år, ligger på ryggen i en blomstrete sommerkjole med armer og ben utstrakt. Hodet er sprengt vekk. I kinosetet ved siden av meg gjemmer en dame i 50- årene ansiktet i skjerfet.

Spøk er mer enn latter

Humor for å formidle vold, død og grusomhet i Syria? Latter, tv- show og døde barn; det er lett å kalle virkemidlene i Inside Syria for smakløse. Viktig å få med seg er at filmen er laget av syrere selv og mange av scenene er spilt inn i Syria. Det tillater dem å gå lenger enn utenforstående noen gang kunne ha gjort. De kjenner jo selv konflikten på kroppen.

Og dessuten:

”Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, den har faktisk fattet begge deler ganske dårlig”

”Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, den har faktisk fattet begge deler ganske dårlig”, har den danske vitenskapsmannen og poeten Piet Hein sagt.

Humor er makt, det er politikk og det kan faktisk bli et viktig virkemiddel i en revolusjon. Og det har det blitt i Syria. Forskningsrapporten Political humor as a confrontational tool against the Syrian regime hevder at en vits kan utfordre et regime fordi den får mennesker til å sette spørsmålstegn ved myndighetenes legitimitet.

– Humor og latterliggjøring av regimet har styrket solidariteten mellom de forskjellige opprørsgruppene i Syria. Humoren har motivert, vært en måte å takle undertrykkelsen på og blitt et viktig redskap for ikke- voldelig motstand, skriver forfatteren, Blanca Camps- Febrer.

Hun viser til at humor har vært avgjørende i mange revolusjoner, og nevner spesielt i Serbias opprør mot det undertrykkende regimet til Slovodan Milosevic.

Narrens farlige liv

Det er nettopp fordi humor potensielt er så farlig, at regimer som Assads har slått så hardt ned på vitsemakerne. I Syria risikerer du livet hvis du gjør narr av regimet, og med dette i tankene, våger filmen mye. I rulleteksten er mange av skuespillerne bare referert til som ”anonym”, antagelig med god grunn.

Ville du turt å fortelle en vits hvis du kunne bli drept for den?

Regissøren Tamer Al Awam fra Syria er selv tidligere fengslet for aktivisme. Han ble drept i et angrep midt under produksjonen, da han filmet ved frontlinjen og fikk aldri se filmen ferdigstilt. Produksjonen ble overtatt av den tyske regissøren Jan Heilig som fullførte prosjektet.

"Det er en ikke- voldelig motstand med potensielt dødelig utgang"

De to brødrene, Ahmad and Mohammad Malas, som spiller programlederne, har også tidligere vært fengslet og torturert i Syria. Utenfor filmens verden, har de to blitt kjendiser etter å ha vist sin motstand mot regimet med en serie sketsjer som de postet på youtube. De to har også blitt kalt ”revolusjonens klovner”. De har begge flyktet fra Syria og lever nå i eksil.

En gang for lenge siden var det vanlig for en konge å ha en egen hoffnarr. Narren kunne kritisere kongen og alt som var galt i samfunnet – men det var viktig at folket lo. Narren balanserte på en knivsegg, og sto alltid i fare for å miste sitt eget hode hvis han gikk for langt og vendte folket mot kongen. Syrias revolusjonære vitsemakere er narrene regimet ikke vil ha. Det er en ikke- voldelig motstand med potensielt dødelig utgang.

Det viser filmen oss et eksempel på når en 13 år gammel gutt blir torturert til døde av myndighetene for å ha sprayet en regime-kritisk vits på skolebygningen sin.

Verden vil underholdes

Volden menneskene i Syria – og hvor som helst ellers – blir utsatt for, er grusom. Å se nyhetsbildene av død og fordervelse blandet med slap- stick- humor, er en grell kontrast. Men uansett, er det ikke av vold vi lar oss underholde hver eneste dag? Film, bøker, tv- spill; i underholdningsbransjen er det vold som selger mest.

Kulturkritikeren Susan Sontag kalte det vår morbide tilbøyelighet – vi tiltrekkes av vold fordi vi blir minnet på det vi frykter mest, nemlig at vi selv en dag skal dø. Hun mente også at vi etter hvert ble numne av alle bilder av krig og elendighet pressen utsetter oss for. Slik kan man også se filmen som et vondt skrik om oppmerksomhet:

Verden har glemt oss, men kanskje hvis vi pakker katastrofen inn i et underholdningskonsept vil vi få folk til å skru på skjermen? Hvis vi ler, tøyser og lager lett underholdning, vil dere da la vær å skru av?

– Hvem skal hjelpe oss nå? Spør den ene programlederen, når filmen nærmer seg slutten.

– Jeg vet hvem; Supermann!

Supermann entrer studio i rød kappe og blå trikot med påsydde muskler. Programlederne spør hvordan han har tenkt til å hjelpe Syria. Supermann sier det er komplisert, ser på klokken og så:

– It´s been a pleasure, but there´s a cat stuck in a tree in New York, I have to go.

Programlederne klapper, jubler og takker for at vi har vært et fantastisk publikum. Og mens de synger There´s no business like show business, går lerretet i svart.

Syria Inside ble vist under Human Rights, Human Wrongs- festivalen i Oslo 10- 15. februar.

Du kan se hele filmen her 

– Ja, vi kan le av katastrofer

Alt er lov i krig og kjærlighet, også svart humor. Les intervju med retorikk- ekspert Kjell Terje Ringdal og kommunikasjonssjef i Røde Kors, Øistein Mjærum. 






Powered by Labrador CMS