Kravet om å sette fri opposisjonens leder Aung San Suu Kyi har vært sterkt blant demonstrantene som har protestert mot militærjuntaen og kuppet. Nå er hun dømt til ytterligere fengselsstraff. (Bildet er fra februar i fjor.) Foto: AFP / NTB

Aung San Suu Kyi dømt til ytterligere fire år i fengsel

Myanmars avsatte regjeringssjef, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, er dømt til ytterligere fire år i fengsel.

Publisert

Den tidilgere fredsprisvinneren er funnet skyldig på to tiltalepunkter i saken der hun sto tiltalt for ulovlig import og besittelse av walkietalkier og på ett punkt i saken der hun anklages for brudd på koronareglene.

76 år gamle Suu Kyi ble i desember dømt til fengsel for oppvigleri og brudd på koronarestriksjoner. Dommen var egentlig på fire års fengsel, men den ble omgjort til to års husarrest.

Det har vært omfattende protester og sammenstøt i Myanmar siden militærjuntaen kuppet makten og internerte Suu Kyi 1. februar i fjor. Militærjuntaen har siden styrt med jernhånd og undertrykt fredelige demonstranter og annen motstand.

Over 1.300 mennesker har blitt drept og over 11.000 pågrepet siden da, ifølge lokale aktivister.

Flere tiltalepunkter

Militærjuntaens talsmann, generalmajor Zaw Min Tun bekreftet mandag dommen mot Suu Kyi og sier at hun inntil videre vil bli holdt i husarrest mens retten tar stilling til de resterende tiltalepunktene.

Suu Kyi er også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon og brudd på loven om statshemmeligheter, og flere av tiltalepunktene kan hver for seg gi opptil 15 års fengsel.

Hun og flere andre NLD-ledere er også tiltalt for valgfusk. En av NLD-lederne er alt dømt til 75 års fengsel, mens flere andre har gått i dekning.

Dommen hun fikk i desember, ble fordømt internasjonalt og utløste nye protester i Myanmar. Det var militærjuntaens leder Min Aung Hlaing som omgjorde denne til husarrest.

Skremselstaktikk

Manny Maung i Human Rights Watch tror mandagens dom vil resultere i nye demonstrasjoner mot militærjuntaen i landet.

- Kunngjøringen av den forrige dommen resulterte i en av de mest aktive dagene i sosiale medier noensinne i Myanmar og gjorde innbyggerne svært sinte, sier hun.

- For de militære er dette skremselstaktikk, men det fører bare til mer sinne i befolkningen, tror Maung.

Journalister fikk ikke være til stede under rettssaken mot Suu Kyi, og forsvarerne hennes har forbud mot å snakke med mediene.

Suu Kyi har tidligere sitter over 15 år i husarrest i familiens gamle hus ved bredden av Inya-sjøen i landets største by Yangon. Det er ikke kjent hvor hun i dag sitter i husarrest ettersom hun nektes å kommunisere med omverdenen.

Aung San Suu Kyi

  • Aung San Suu Kyi, som hadde vært i eksil i Storbritannia, vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
  • I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.
  • I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.
  • Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015.
  • Grunnloven gir imidlertid landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
  • Grunnloven hindret også Aung San Suu Kyi i å bli president fordi hun har vært gift med en utenlandsk statsborger. Suu Kyi fikk derfor en nyopprettet post som i praksis gjør henne til statsminister.
  • Suu Kyi har fått krass internasjonal kritikk for ikke å ha stanset eller tatt avstand fra regjeringsstyrkenes offensiv mot den muslimske rohingya-minoriteten.
  • NLD vant valget i november 2020, men 1. februar 2021 grep de militære på nytt makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre politiske ledere i husarrest.
Powered by Labrador CMS