Nye folkemordanklager mot Myanmar-militæret – avvises av juntaen
Over 800 000 rohingyaer er drevet på flukt fra Myanmar til Bangladesh siden 2017. Denne uken kalte USAs utenriksminister Antony Blinken overgrepene mot rohingyaene et folkemord. Anklagene møter nå motbør fra militærjuntaen i Myanmar.
Publisert
Oppdatert
Militærjuntaen i Myanmar avviser kategorisk at landets militære styrker har begått folkemord mot den muslimske rohingya-minoriteten, slik USA anklaget dem for mandag.
– Narrativene som ble nevnt i talen til utenriksministeren er langt fra realitetene, heter det i en uttalelse fra juntaens utenriksdepartement.
Utenriksministeren det siktes til, er USAs Antony Blinken, som kom med anklagen da han besøkte holocaust-museet i Washington mandag.
– Bevisene viser en klar hensikt bak disse massive grusomhetene – en hensikt om å ødelegge rohingyaene helt eller delvis, sa Blinken.
Siden høsten 2017, da regjeringsstyrker innledet et angrep i delstaten Rakhine vest i landet, har over 800 000 rohingyaer blitt drevet på flukt fra Myanmar til Bangladesh. FN-etterforskere konkluderte i 2018 med at nærmere 400 landsbyer der det tidligere bodde rohingyaer, var ødelagt.
FN konkluderte også med at det fortsatt pågikk et folkemord mot de gjenværende rohingyaene. Det er nå, fire år senere, at USAs utenriksminister kommer med anklagene om at den muslimske minoriteten er utsatt for et folkemord.
– Medlemmer av regjeringsstyrkene har begått folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, sa USAs utenriksminister Antony Blinken.
Klare beviser
FNs øverste domstol (ICJ) åpnet i 2019 sak mot Myanmar, men militærkuppet i landet 1. februar i fjor har skapt vansker. Landets daværende leder Aung San Suu Kyi og hennes regjering ble avsatt og har siden sittet i fengsel eller husarrest.
Da Suu Kyi møtte i ICJ i 2019 avviste hun at Myanmar hadde begått folkemord og etnisk rensing av rohingyaer.
I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
Forfulgt
Rohingyaene er en muslimsk folkegruppe som holder til vest i det buddhist-dominerte landet, først og fremst i delstaten Rakhine på grensa mot Bangladesh.
Ifølge FN er rohingyaene en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
Myndighetene i Myanmar ser på rohingyaene som ulovlige innvandrere fra Bangladesh, mens de selv viser til at de har levd i regionen i mange hundre år.
