Finans avviser at de beskytter skatteparadiser

PWYP-nettverkets forargelse skyldes Finansdepartementets endringer i en forskrift om land-for-land-rapportering knyttet til Regnskapsloven. Den kom like før jul.

Land-for-land-rapporter innebærer at selskaper innen utvinningsindustrien rapporterer om inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte i hvert land der de opererer. Endringen innebærer at norske selskaper med virksomhet i flere land fra i år av må rapportere overordnet informasjon for inntektsåret 2016 om aktivitetene i land der de har virksomhet.

Ser svakheter

Men PWYP mener det er to svakheter ved forskriftene som Finansdepartementet har utarbeidet. De mener konsekvensen er at departementet beskytter skatteparadiser. Og nå har organisasjonen sendt et brev til Kontroll- og konstitusjonsutvalget om saken.

De tolker Finansdepartementet slik at selskaper ikke trenger å opplyse om betalt skatt eller andre regnskapsmessige forhold som er mindre enn 800 000 kroner innenfor samme regnskapsår. Det betyr i såfall at de i praksis at de ikke trenger å opplyse om selskapets virksomhet i et skatteparadis som Mauritius eller Jomfruøyene. Årsaken er at skatten for utenlandske firmaer er lik null i disse landene.

- Da blir det ikke-land-for-land-rapportering, men bare der og der rapporting, sier Mona Thowsen i PWYP Norge.

«For skatteparadiser vil man derfor ikke få disse andre opplysningene. Dette er en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at investorer, myndigheter, sivilsamfunn og andre interessenter ikke vil få de opplysningene som har vært en av de grunnleggende hensiktene bak land-for-land rapportering. Finansdepartementet har derfor ikke levert på formålsdelen av land-for-land rapporteringen, noe PWYP Norge mener bør medføre at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen må se på Finansdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak,» skriver PWYP Norge.

Organisasjonen mener det også er en svakhet at «rapporteringen er fremdeles ikke låst fast til finansregnskapet, og dette vurderes også som en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at man ikke kan kontrollere at samtlige opplysninger som er benyttet i selskapets finansregnskap også er opplyst om i land-for-land rapporteringen.»

Tar feil

Men dette mener Finansdepartmentet er feil.

- Foretakene er rapporteringspliktige uavhengig av hvor mye skatt de betaler. De nye kravene til konsernrapportering er derfor godt egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning og fange opp virksomhet i skatteparadiser, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i et svar til Bistandsaktuelt. (Se tekniskforklaring under saken)

Varsler

I et åpent varslingsbrev oppfordrer Mona Thowsen i PWYP Norge Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite til å ta opp saken. PWYP mener at Finansdepartementet ikke har fulgt opp et anmodningsvedtak gjort av Stortinget om «synliggjøring av uønsket skattetilpasning».

Thowsen mener at Finansdepartementet har fjernet mulighetene for å få skatteparadisene rapportert, og har «dermed gjort forskriften tannløs». Hun mener kontrollkomiteen bør spørre departementet hvorfor skatteparadiser beskyttes og hvorfor man ikke ber selskapene om å rapportere de øvrige opplysningene om alle land.

Bistandsaktuelt har spurt departementet og fikk følgende svar:

- Regjeringen er opptatt av å motvirke uønsket skattetilpasning og Norge jobber aktivt for oppnå dette, både nasjonalt og internasjonalt. Land-for-land-rapportering er blant meste effektive og målrettede verktøyene skattemyndighetene har for å få en samlet oversikt over flernasjonale selskapers inntekter, skatt og økonomisk aktivitet, og dermed hindre uønsket skattetilpasning, sier Vamraak.

- Finansdepartementets kommentar er en avsporing fordi selskaper ikke betaler skatt i skatteparadiser, sier Mona Thowsen i PWYP Norge.

"Ingen nedre grense"

Finansdepartementet forklarer sitt syn litt mer teknisk på denne måten:

"Grensen på kr 800 000 gjelder på enhetsnivå, og knytter seg til hvilke betalinger til myndigheter som et minimum må tas inn i LLR-rapporteringen. Begrepet «betaling» og «myndighet» er nærmere definert i LLR-forskriften § 3 nr. 3 og nr. 5.

De norske reglene er i tråd med gjeldende EU-regelverk på området.

Etter de nylig fastsatte utvidede rapporteringskravene, som knytter seg til LLR-rapporter på konsernivå, er det ingen beløpsmessig nedre grense, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Etter bestemmelsen skal konsernrapporten, uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, inneholde nærmere bestemte opplysninger om datterselskapene i konsernet, herunder skatteopplysninger, jf. særlig bokstav e)-i).

De nye kravene til konsernrapportering er derfor godt egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning og fange opp virksomhet i skatteparadiser."

Red.anm. Saken er blitt endret. Første versjon hadde ikke tilsvar fra Finansdepartementet