UD og Norad krever rapporter, men bruker dem ikke
Utenriksdepartementet og Norad krever grundig resultatrapportering fra organisasjoner som mottar norsk bistand. Men en ny evaluering viser at de som forvalter norsk bistand i liten grad bruker den omfattende resultatrapporteringen til å gjøre bistanden bedre og mer effektiv.
«Resultatfokus» er et begrep som har vært mye brukt i norsk bistandsforvaltning de senere årene. Hvert år leveres hundrevis av rapporter til Utenriksdepartementet og Norad. Hensikten er blant annet å kunne dokumentere resultater overfor Stortinget og for norsk offentlighet.
Men i en ny evaluering laget for Norads evalueringsavdeling kommer det krass kritikk av hvordan den store mengden resultatrapporter blir bruk. Eller ikke brukt. Evalueringsteamet, fra Christian Michelsens institutt (CMI) og konsulentfirmaet Itad er klar i sin konklusjon:
Den norske bistandsforvaltningen, det vil si Norad og UD, mangler en helhetlig og strategisk forståelse av hvordan alt det som rapporteres skal bidra til å forme norsk bistand.
Det er et sterkt fokus på rapportering, men et langt svakere fokus på hvordan resultatene kan brukes til å forbedre og effektivisere norsk bistand, fastslår evalueringsteamet. Rapportene er krevende å utarbeide, leses av få og havner fort i arkivet.
– Et hovedpoeng i rapporten er at Norad og UD har veldig høye krav til resultatrapporteringen fra sine partnere, men at disse kravene ikke nødvendigvis er godt gjennomtenkt. Ifølge rapporten brukes rapporteringen i liten grad - verken av den statlige bistandsadministrasjonen eller av partnerne som rapporterer - til å forbedre og effektivisere bistanden, sier Per Øyvind Bastøe, leder for Norads evalueringsavdeling.
Gjør ikke bistanden mer effektiv
Teamet som har laget rapporten har blant annet intervjuet rundt 90 ansatte som jobber med bistandsforvaltning og rapportering i Norad, UD og hos organisasjoner som får støtte fra Norge. De har også gått gjennom store menger dokumenter samt gransket 14 såkalte «case studies».
Her er noen av hovedpunktene fra rapporten:
- Norad og UD mangler en samstemt forståelse av hva mål og resultatstyring betyr i praksis.
- Dagens varierende praksis balanser ikke godt nok forholdet mellom rapportering/kontroll og læring. Det er et fokus på å vise hva norske skattebetaleres penger er brukt til, men resultatene brukes i liten grad til å gjøre bistanden mer effektiv.
- Gode resultater styrer ikke på noen systematisk måte hvem og hva som får penger. Politiske føringer og andre momenter - for eksempel at en organisasjon har vært partner i mange år - er ofte viktigere enn dokumenterte gode resultater.
- Kravene fra bistandsforvaltingen gjør at organisasjonene bruker store ressurser på å samle inn og rapportere resultater som organisasjonene selv ikke nødvendigvis ser verdien av. De bruker mye ressurser på dette og mindre på læring og forbedring.
- Bistandsadministrasjonens fokus på resultater fører til større åpenhet og muligens også mer tillit til bistanden, men fører neppe til at partneren faktisk leverer bedre resultater for de de skal hjelpe.
– Grunnleggende kritikk
– Det er jo en ganske grunnleggende kritikk av hvordan mål og resultatrapportering oppfattes i Norad og UD, sier Bastøe.
– Men hva er konsekvensene av dette? Betyr det at vi får mindre fattigdomsbekjempelse for hver krone?
– Det kan det bety. Det kan blant annet medføre at man ikke prioriterer de mest effektive tiltakene og organisasjonene. Og det er jo uheldig. Men det er også viktig å understreke at rapportering også har en verdi i seg selv, for å vise og kontrollere hva som er blitt gjort for norske penger. Samtidig handler resultatstyring om å bruke informasjonen man har til å bli bedre. Og det er altså der det svikter.
Bastøe understreker at resultatstyring er krevende og noe som man må jobbe hele tiden. Han peker også på at dette ikke er en utfordring kun i bistanden, men også på mange andre felt. Sjefen for Norads evalueringsavdeling mener at både Norad og UD må bli flinkere til å operasjonalisere de overordnede målene for norsk bistand.
–Ta for eksempel norsk satsning på utdanning. Der har regjeringen rundt 70 «vi vil»-punkter. Hvordan skal dette forme måten vi jobber på? Hvordan skal det prege hvordan vi jobber i hvert enkelt land? Det må konkretiseres og operasjonaliseres. Det krever nok blant annet at ledelsen gjør et bedre og grundigere strategiarbeid, sier Bastøe.
