Erik Lunde, lederen av programkomiteen i Kristelig Folkeparti mener bekjempelse av fattigdom er helt avgjørende for å oppnå FNs bærekraftsmål. Foto: Jakob Bjørnøy/KrF

KrF: Spisser utviklingspolitikken for å bekjempe fattigdom

Minst 70 prosent av bistanden til langsiktig fattigdomsbekjempelse i de fattigste landene. Innføring av en menneskerettighetslov for næringslivet. Rollen til sivilsamfunnsorganisasjoner styrkes. Dette er en del av utkastet til Kristelig Folkepartis nye partiprogram som presenteres denne uken.

Publisert

- Mye er en videreføring av linjen vi har stått for lenge, men vi forsterker fattigdomsorienteringen. Det er en tydelig prioritering når mange ulike interesser vil ha en del av bistandskaka, sier Erik Lunde, sentralstyremedlem og lederen av programkomiteen i KrF til Bistandsaktuelt.

Allerede i innledningen slår programforslaget an tonen: «Verden er urettferdig. Den menneskeskapte urettferdigheten holder en stor del av jordens befolkning i lenker... KrFs visjon er å gjøre fattigdommen til historie.»

Hovedpunktene er:

  • Partiet vil føre en samstemt politikk for å oppfylle FNs bærekraftsmål, ved å utrydde fattigdom og oppnå sosial, økonomisk og demokratisk utvikling i fattige land.
  • Innrette bistanden slik at den har fattigdomsbekjempelse som sitt fremste formål.
  • Arbeide for å sikre utviklingsland tilgang på markeder og investeringer.

Mer til fattige land

Ikke uventet vil Kristelig Folkeparti opprettholde bistandsnivået på minst én prosent av brutto nasjonalinntekt, men vil sette av minst 70 prosent av bistanden til langsiktig fattigdomsbekjempelse i de fattigste landene. Dette vil føre til mer geografisk konsentrasjon.

I utkastet er det en åpning for mer stat-til-stat-bistand der det foreslås at «all bistand til partnerland med fungerende demokrati skal være mottakerorientert og basert på langsiktig bistandsavtale med myndighetene i partnerlandene.» Men i land der myndighetene ikke har et menneskerettighetsfokus «skal en høyere andel av norsk bistand kanaliseres gjennom sivilsamfunnet og aktører som bidrar til å holde myndighetene ansvarlige». Dette gjelder særlig i de mest sårbare land.

- Vi er generelt opptatt av å bruke sivilsamfunnsaktører i bistandsarbeidet. Vi erkjenner at det ikke i alle tilfeller er staten som er den mest effektive kanalen for god bistand, sier Lunde.

Vil ta nye kamper

- Mye av forslaget er skrevet i generelle vendinger, men i omtalen av verdiskaping og behovet for kapital kommer dere med konkrete forlag om en menneskerettighetslov for næringslivet, utvidet land-for-land-rapportering, og internasjonale skatteavtaler?

- Det er den delen av programmet der vi skriver minst om de overordnede prinsippene. Vi ser behov for helt nye virkemidler for å nå de målene vi ønsker. Vi mener det er viktig å få til en menneskerettighetslov for næringslivet, bekjempe skatteunndragelse og sikre rettferdig skatt i alle land. Samtidig er dette et punkt der vi hittil ikke har vunnet fram, og signaliserer at her vi vil ta nye kamper når nye regjeringserklæringer skal utformes, sier Erik Lunde

Et utvalg er allerede i gang med utformingen av en menneskerettighetslov.

- Den jo kan være innført før programmet endelig vedtas, men det vet vi ikke.

- I vår dialog med næringslivet er inntrykket at mange ønsker seg tydeligere regler og ønsker det velkommen slik at de som handler etisk ikke opplever det som en konkurransemessig ulempe og konkurransevridende, sier Lunde.

Det er dette KrFs programkomite blant annet foreslår:

  • Innføre en menneskerettighetslov for næringslivet som forplikter norske selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og de nødvendige tiltak for å hindre brudd på menneskerettighetene
  • At land-for-land-rapportering skal utvides til å omfatte alle bransjer og selskaper av alle størrelser, og at land med støttefunksjoner skal inkluderes.
  • At Norge skal jobbe for en internasjonal skatteavtale for å sikre at selskaper skatter til stedene der de har sin virksomhet og for å hindre skatteunndragelse via skatteparadiser.
  • Doble kapasiteten til bistandsprogrammet “Skatt for utvikling” i løpet av perioden

Lunde mener disse forslagene er en naturlig konsekvens av KrFs kristen demokratisk økonomisk tenkning: Det må være rom innen en markedsøkonomisk ramme å for å legge føringer som sikrer at økonomien er rettferdig og sosial.

Hva skal bort?

- Dere snakker også om å gi de fattigste landene til de rike lands markeder. Men deres sier like konkret om at Norge må gi markedstilgang?

- Det ligger implisitt at utviklingslandene skal ha markedstilgang til Norge. Samtidig er det ingen hemmelighet at KrF mener at land i sør og i nord må kunne beskytte noen av sine markeder av spesielle hensyn til for eksempel landbruket. Men vår grunnleggende holdning er at vi og andre rike land må kunne gi markedsadgang hvis vi skal få opp den økonomiske utviklingen i fattige land.

- Dere vil spisse bistanden, men hva vil dere skrelle bort?

- Vi har pekt på det som må prioriteres, og det vil ha konsekvenser for ting som ikke kan prioriteres like høyt. Vi har få år på oss til å nå FNs bærekraftsmål. Vi tror ikke det er mulig å oppnå uten å fattigdomsorientere bistanden. I partiprogrammet gir vi retning, den praktiske politikken utvikles senere.

Venter debatt

Det er et eget utvalg som har arbeidet i lengre tid med kapittelet om norsk utviklingspolitikk. Utkastet sendes ut nå ut til høring i lokallagene.

Lunde tror det det blir debatt om «En mer rettferdig verden»-kapittelet når programmet skal diskuteres på landsmøtet april/mai neste år.

- Det er bestandig debatt om bistand. Det er et felt der mange KrFere har et sterkt engasjement. Det kommer sikkert flere gode innspill. Den internasjonale kampen mot fattigdom ønsker vi å løfte som en prioritet, sier Lunde.

Powered by Labrador CMS