SV ønsker mer kamp-rettet bistand

Programkomiteen i SV mener at bistandens fremste oppgave er «ikke å bidra direkte til finansiering av tjenester som helse, utdanning, mat eller infrastruktur til befolkningen i andre land». I forslaget til arbeidsprogram fra 2021 til 2025, som ble lagt fram onsdag, heter det at: «Utviklingspolitikken må først og fremst motvirke de maktforholda og strukturene som skaper fattigdom, krig og miljøkriser, bidra til at ressurser blir jevnere fordelt, og legge til rette for at flere mennesker kan komme til orde og delta i politisk kamp.»

Felles for samtlige partiers forslag til programmer er erkjennelsen av at «land som mottar bistand bør etter hvert kunne finansiere sin egen utvikling». Det er også en felles forståelse om at norsk bistand må bidra til «å styrke statlige institusjoner som er underlagt demokratisk kontroll». Mer støtte til programmer som «Skatt for utvikling» er ganske gjennomgående i partiprogrammene.

Vil ha mer

Men i motsetning til høyresiden i norsk politikk mener SV at det vil være behov for økt bistand i årene som kommer. Bistanden må være både langsiktig og fleksibel. De vil også snu en bistandstrend: «I de landa der man ser en positiv endring i statsapparatet, bør Norge vurdere om man kan gjenoppta eller øke stat-til-stat-støtten».

Partiets programkomite er skeptisk til at bistand skal brukes til å finansiere kommersielle tilbydere av skole- og helsetjenester. De mener det er offentlige tjenester som skal styrkes. Og de mener at penger bør heller kanaliseres gjennom FN-systemet enn å sluses gjennom fond i Verdensbanken.

Miljøkrisa rammer verdens fattigste hardest, heter det i programutkastet. SV sier at de vil jobbe for at Norge trapper opp klimafinansiering til fattige land, både for utslippskutt og klimatilpasning. «Særlig støtten til klimatilpasning må prioriteres opp», heter det i utkastet.

Andre utviklingspolitiske tiltak som SV-komiteen foreslår:

• Mens de fleste andre partiene enten holder fast på en-prosent-målet, eller vil kutte, ønsker SV-komiteen å «bruke mer enn én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbudsjettet. Utgifter til flyktninger i Norge eller annen innsats uten dokumentert utviklingseffekt skal ikke regnes inn i en-prosenten».

• SV tar nå opp en sak som utredes i Norad og Utenriksdepartementet: Styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte pengeoverføringer og støtte til lands sosiale og universelle velferdsordninger, som for eksempel barnetrygd.

• At innsatsen på landbruk, fiskeri og matsikkerhet skal bidra til å øke produktiviteten i matproduksjonen, med vekt på småbønder og -fiskere.

• Mens Frp vil kutte alt, ønsker SV å videreføre regnskogssatsingen som utgjør i overkant av tre milliarder kroner i året. De spesifiserer at «Finansieringen av regnskogsbevaring må ikke bli en del av kvotehandelen eller brukes for å unngå kutt i egne utslipp. Satsingen skal ha som et hovedmål å bidra til å bekjempe fattigdom.»

• Programkomiteen foreslår at etablerte nødhjelpsfond må styrkes slik at de raskt kan reagere ved ekstraordinære eller akutte katastrofer, samt «øke andelen av den humanitære støtten Norge gir til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner til minst 25 prosent av total norsk humanitær bistand.»

• SV vil bort fra at ansvaret for utviklingsbudsjettet deles mellom utenriksministeren og utviklingsministeren. De vil at utviklingsministeren «skal ha overordnet ansvar for hele utviklingsbudsjettet, for å oppnå en samstemt norsk utviklingspolitikk».

• Programkomiteen vil styrke Norads rolle som fagetat for norsk utviklingspolitikk på bekostning av eksterne konsulenters rolle.

• Partiet ønsker også å «styrke norsk og internasjonalt sivilsamfunns vaktbikkjefunksjon overfor myndighetene, både gjennom informasjonsmidler og sivilsamfunnsstøtte i utviklingsland».

SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2021