Norge styrker samarbeidet med Den afrikanske union

- Akkurat nå er det flere stemmer enn før som forestiller seg som nasjoner som kan ’klare seg alene‘. Eller at det ikke er så viktig å samarbeide for å møte felles globale utfordringer. Multilateralt samarbeid er i motbakke, til fordel for nasjonalisme og ’seg selv nok‘-politikk. Det er det mindre av i Afrika, ikke minst i AU. Og det er forfriskende å oppleve, sier Morten Aasland, etter åtte måneder som Norges første AU-ambassadør.

Det at Norge i fjor høst opprettet en egen fast norsk delegasjon til Den afrikanske unions hovedkvarter i Addis Abeba har kanskje gått noen hus forbi. Men det var likefullt et viktig trekk fra norsk side, ifølge AU-ambassadøren.

- Norge har samarbeidet nært med AU i flere år. I fjor inngikk vi en ny samarbeidsavtale med en ramme på 180 millioner kroner over tre år. Og så ble det besluttet å synliggjøre dette samarbeidet ved å opprette en egen fast delegasjon med en egen fast ambassadør. - Det er et uttrykk for at Afrika og Den afrikanske union blir viktigere.

Ifølge utenriksdepartementet er målet å styrke den politiske dialogen og det operative samarbeidet med AU innen områder som fred og sikkerhet, demokrati og styresett, bærekraftig utvikling og jobbskaping. Norge vil også bidra til institusjonell kapasitetsbygging i AU-kommisjonen.

Afrika påvirker Europa

- Utviklingen i Afrika og afrikanske land - enten det gjelder fattigdom, konflikter, global oppvarming og klimaendringer eller demokrati og styresett - påvirker også Europa og vår del av verden, direkte eller indirekte, på kort sikt eller lang sikt, poengterer Aasland.

Også Norge er påvirket av det som skjer i Afrika i større grad enn tidligere, understreker han.

- For å vri på et ordtak: «What happens in Africa, doesn‘t stay in Africa».Migrasjon er et åpenbart eksempel, men det er ikke det viktigste.

Ser man på «det store bildet» er kontinentets kanskje aller største utfordring befolkningsveksten, mener Aasland og viser til FNs tall:

I år 2000 var Afrikas innbyggertall litt over 800 millioner. I 2018 var tallet økt med 50 prosent, til mer enn 1,2 milliarder mennesker.

- Denne befolkningsutviklingen er dramatisk. I en rekke land, særlig i Sahel - Afrikas midtbelte - holder ikke statens inntekter,næringsutvikling eller jobbskaping følge med befolkningsveksten. Statene makter ikke å finansiere helse, utvikling og andre bærekraftsmål. Mangel på arbeid og sysselsetting vil falle sammen med økt urbanisering og framveksten av et titalls afrikanske mega-byer med svak og overbelastet infrastruktur, sier den norske AU-ambassadøren.

- Dette er «et regnskap som ikke går opp» - og et scenarie for potensiell uro, politisk ustabilitet og migrasjonspress, sier AU-ambassadøren.

Det er en kamp mot klokka for å snu disse trendene, mener Aasland. Og i den kampen ønsker altså Norge nå å bidra enda mer enn tidligere.

- Svaret er fortsatt satsing på bistand og utvikling, samt næringsutvikling; tilgang på ren energi, jobbskapning, økt verdiskapning og skatteinntekter i landene. Alt dette er helt nødvendig for å møte de utfordringene mange land har. Men det er også styrket samarbeid og integrasjon på kontinentet, og her har AU en rolle.

- Ikke egeninteresse

- Ble AU-delegasjon hovedsakelig etablert for å bidra til å hjelpe Afrika med de problemene du nevner, eller også for å fremme Norges interesser?

- Det viktigste er at afrikanske land og samarbeidsinstitusjoner selv må kunne møte Afrikas mange utfordringer. Vår oppgave, i likhet med EU-landene og andre internasjonale partnere, som USA, Japan, Korea og andre, er å bistå både de enkelte landene og AU-kommisjonen med å bygge kompetanse på en rekke områder, slik at de selv blir bedre i stand til å takle sine egne utfordringer.

- Og viktige områder for Norges engasjement er fred og sikkerhet, konfliktløsning, og ikke minst godt styresett, som er avgjørende for at næringsutvikling og bistand skal gi resultater.

- Andre samarbeidsområder er tiltak mot ulovlig kapitalflyt, som Norge har jobbet lenge med, og å bistå land og AU-kommisjonen med utvikling av såkalt blå økonomi, det vil si kystlinjenes og havenes ressurser, sier ambassadøren.

- Vi snakker fortsatt om hva Norge kan gi AU, men hva kan AU gi Norge?

- Norges samarbeid med AU er ikke drevet av at AU skal gi Norge så mye. Motivet er utvikling, redusert fattigdom, mindre konflikt og bedre liv for flere mennesker i Afrika. Veien dit går via økt samarbeid og integrasjon. Her er AU i ferd med å bli viktig. Vekst og utvikling i Afrika er viktig for landene på kontinentet, men selvfølgelig også i norsk og europeisk interesse.

- Og så kan økt synlighet i AU også gi flere stemmer når det skal bestemmes om Norge kommer inn i FNs sikkerhetsråd. Vi snakker om 54 afrikanske land...

- Vi håper selvsagt at dette skal bidra til sikkerhetsrådskampanjen. Men sikkerhetsrådskampanjen er ikke viktigste grunn til at Norge har etablert en egen delegasjon til AU.

Uløste konflikter

Samarbeid med AU om fred og sikkerhet er langt viktigere enn sikkerhetsrådskampanjen, understreker Aasland.

- Det er enormt viktig å bistå AU og de afrikanske landene, sammen med FN, i å styrke sin evne til selv å håndtere konflikter og potensielle konflikter, understreker AU-ambassadøren.

- Og hvorfor er det viktig? Jo, fordi konflikter i Afrika har omfattende negative følger for landene på kontinentet. Krig og konflikt blokkerer økonomisk og sosial utvikling og skaper humanitær nød og lidelse for veldig mange mennesker. Flere konfliktsituasjoner har ligget uten egentlig løsning i flere år, med omfattende negative konsekvenser.

AU-ambassadøren viser blant annet til konfliktene i Sør-Sudan, Libya, Mali, Somalia og Den sentralafrikanske republikk, og andre land der politiske konflikter kan eskalere, som i Kamerun, Burundi og Sudan.

- Flertallet av disse konfliktene står høyt på både FNs og AUs dagsorden. AU forsøker å forebygge konflikt, og å håndtere og bilegge pågående konflikter. Og AU-kommisjonen har utviklet virkemidler for å bistå statene, forteller Aasland.

Ett av mange eksempler, som støttes av Norge, er et nettverk av kvinnelige meglere, FEMWISE.

- Forebygging og løsning av konflikter er vanskelig, det vet vi. AU arbeider nå tett sammen med FN. Jeg sier ikke at AUs virkemidler er i stand til å løse utfordringene, men statene og det internasjonale samfunnet må trekke på de virkemidlene man har. Verdensordenen for fred og sikkerhet er jo basert på FNs rolle og på regionale organisasjoner, som AU, ASEAN og andre.

- Og AU er særlig viktig, fordi i om lag halvparten av konfliktene på FNs Sikkerhetsråds dagsorden finner sted i Afrika og fordi FN og AU de siste årene har utviklet et særlig nært samarbeid.

Les mer: A Tale of Two Councils: Strengthening AU-UN Cooperation

- Vil Norge nå bli MER engasjert i fredsarbeid i Afrika enn tidligere?

- Norge gjør flere ting. Vi støtter opp om internasjonale, og ofte FN-ledete prosesser for å bilegge konflikter. Og så gjør vi endel på egen kjøl, som fred- og forsonings-engasjement, sier Aasland.

Tautrekking

I Stortingsmelding 27 om «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid» beskrives en tendens der multilaterale organisasjoner «i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer», samtidig som verden står overfor store globale utfordringer som «ingen stat kan løse alene».

- Hvordan vurderer du AU her? Er AU rammet av det samme som FN; hvis ett eller flere av de sterke medlemslandene ikke vil, så blir det ikke noe av?

- Dette er et viktig tema. Da OAU ble omdannet til AU for snart 20 år siden, etter folkemordet i Rwanda, var utgangspunktet blant annet å gi AU sterkere instrumenter og virkemidler for å forhindre konflikt, fremme godt styresett og demokratiske valg, forklarer den norske AU-ambassadøren.

- Et av AUs grunndokumenter etablerer prinsippet om «non-indifference», i motsetning til «non-intervention»- ikke-intervensjon. Prinsippet om «non-indifference»skulle ikke kungjelde så alvorlige situasjoner som folkemordet i Rwanda. Også i andre situasjoner hvor det er brudd på konstitusjonelt styresett og grunnleggende prinsipper skal AU opptre som «ikke likegyldig».

- Hvordan fungerer dette i praksis?

- Det er vanskelige avveininger knyttet til politiske inngrep i et land, selv i en alvorlig situasjon som for eksempel hvis grunnloven tilsidesettes. Landene har ulike synspunkter på dette. Enkelte ønsker en sterk AU-kommisjon og en lav terskel for å støtte, kritisere eller å gå inn i en politisk prosess og forsøke å fremme løsninger i et land. Mens andre land ikke ønsker det.

- Litt det samme som i FN?

- Ja det er litt som i FN. Rwanda - som hadde formannskapet i AU fram til årsskiftet - er et lite land hvis ledelse har arbeidet iherdig for å reformere AU. Rwanda har ønsket en AU-kommisjon med muligheter for å involvere seg politisk når det er påkrevet. Egypt, som nå har formannskapet, vil ha noe andre vurderinger og kanskje en høyere terskel for å gripe inn overfor et land.

Aasland trekker fram Sudan som et aktuelt eksempel, der AU har fulgt prinsippet om «non-indifference». AU har ikke bare stått på sidelinja og sett på konflikten som eskalerer i landet.

- Etter den militære maktovertakelsen i april har AUs freds- og sikkerhetsråd pålagt det militære overgangsstyret å etablere et sivilt ledet overgangsstyre. Og Sudan er nå suspendert fra AU, i påvente av et sivilt ledet styre, sier AU-ambassadøren.

Ikke en «gutteklubb for diktatorer»

AU er ikke lenger en gutteklubb for gamle diktatorer som støtter hverandre og holder kritikk tilbake. Kritiske røster mente forløperen til AU - Organisasjonen for afrikansk enhet (OUA) - bar preg av dette. Og mange fryktet at det ville fortsette i samme spor da Libyas Muammar al-Gaddafi tok initiativ til Den afrikanske union i 2002. Organisasjonen første leder var Sør-Afrikas daværende president Thabo Mbeki.

- AUs rolle som politisk arena for afrikanske land og Afrikas stemme i internasjonale fora er styrket de siste årene, fastslår den norske AU-ambassadøren.

- Og unionen har oppnådd resultater som en kontinental normgiver. AU har vært med å drive fremover en positiv utvikling blant annet innenfor menneskerettigheter, økonomisk integrasjon og handel, kvinners rettigheter, fred, sikkerhet og konfliktforebygging.

Men organisasjonen er også preget av mangler og svakheter, ifølge Aasland.

- AU er de afrikanske landenes ubestridte politiske møtested. Men AU er også en organisasjon med store utfordringer når det gjelder intern ledelse og evne til å skape resultater for kontinentets nasjoner og befolkning. Her må det gjøres mer.

Samarbeid, integrasjon og kvinners rettigheter

Tross mange utfordringer. mener Morten Aasland det er viktig å legge merke til de positive utviklingstrekkene og signalene fra AU.

- Det første som har slått meg er hvordan AU er en viktig støttespiller for å opprettholde, videreutvikle og forbedre den internasjonale orden. AU-ledelsen og en del afrikanske land erveldig opptatt av det multilaterale systemet. De ser at det er viktig for dem selv, for at de skal kunne fremme sine interesser.

- De ønsker selvfølgelig reformer i det multilaterale systemet, som for eksempel at Afrika får faste plasser i Sikkerhetsrådet. Så de sier ikke at det multilaterale systemet er perfekt. Men de sier veldig klart at «dette er viktig for oss». Og der er de på linje med EU-ledelsen, Macron, Merkel og ikke minst de nordiske landene, sier den norske AU-ambassadøren.

- Det andre som har slått meg er at det har vært jobbet mye det siste tiåret med kvinners plass og rolle, både i AUs egne institusjoner og i konfliktløsning- og meklingsfeltet.

AU har et stort program knyttet til kvinner, fred og sikkerhet og sikkerhetsrådets resolusjon 1325, som Norge støtter. Man har jobbet systematisk for å utdanne og for å få kvinner inn i ulike fredsprosesser, forteller Aasland.

- Det viktig å understreke at det er langt igjen og mye å gjøre, men det er bevissthet om og støtte til en multilateral orden, og det er en erkjennelse av at hvis kontinentet skal komme videre så må faktisk kvinner inn på alle arenaer. Et skritt på veien er at halvparten av AU-kommisjonens kommissærer er kvinner.

Afrikansk frihandelsavtale

Men Norges samarbeid med Den afrikanske union handler ikke bare om bistand, skynder Aasland seg å understreke.

- Når en norsk utenriksminister snakker med afrikanske kolleger så snakker man ikke bare om utfordringer, problemer og bistand til Afrika. Man snakker for eksempel også om det internasjonale handelsregimet og WTO, som nå har store utfordringer på grunn av isolasjonisme og at viktige land trekker seg tilbake fra det. Og det vil ramme Norge, og det vil ramme afrikanske land.

- Så det er viktig å ikke bare se på AU og Afrika med «bistandsbrlller», eller en bistandstilnærming. Afrika er en viktig og ’vanlig‘ del av verden. Viktigere og viktigere, og ’vanligere og vanligere‘.

Aasland viser videre til AUs nylige vedtak om å opprette et all-afrikansk frihandelsområde. Dette gir et «økt momentum» for økonomisk integrasjon, mener Aasland. Så langt har 22 land ratifisert frihandelsavtalen AfCFTA. AU-ambassadøren er optimistisk.

- Det er selvfølgelig en lang og komplisert prosess framover, men en viktig beslutning.

- Hvor realistisk er det at AU kommer i mål med en slik frihandelsavtale?

- Ingenting skjer over natta, men mye har skjedd de siste par årene. Nå går de inn i en periode der de må se på hvor fort de skal bygge ned tollsatser; og de må finne ut hvilke unntak og hvilke kompenserende tiltak som må til for unngå for mange voksesmerter. Men grunnleggende sett ligger det en erkjennelse i bunn om at alle landene vil tjene på økonomisk integrasjon.

- Vil også Norge ha noe å tjene på dette?

- Ja, på sikt vil vi absolutt det. Og i tillegg til vedtaket om afrikansk frihandelsområde, har AU vedtatt en protokoll om fri bevegelsepå kontinentet. Dette nok et område der Norge har bidratt, i samarbeid med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM, EU og AU-kommisjonen, sier Morten Aasland.

- Alt dette reflekterer en grunnleggende tro på at forpliktende samarbeid og integrasjon - vanskelig som det er - er veien å gå for å oppnå utvikling og vekst.

- Afrika er på vei!

- Litt mer personlig til slutt; Hvordan har dine første åtte måneder som AU-ambassadør vært?

- Jeg har tidligere jobbet mye med sikkerhetspolitikk, transatlantiske forhold, og USA og Europa. Jeg har også vært i Afrika før, som ambassadør i Sudan. Addis Abeba er Afrikas Brussel, alle land er til stede, og det er et privilegium å jobbe der. Det kryr av utfordringer. Men det er en grunnleggende positiv dynamikk og retning, tross store utfordringer.

- Og samarbeidsånden er mer tilstede i Afrika enn i andre deler av verden om dagen?

- Ja, absolutt. Det er et sterkt inntrykk. «The sky is the limit in Africa» - Afrika er på vei! Det føler du veldig sterkt når du er der.