En somaliskguttlekerpå den idylliskeLido-stranden i Mogadishu i begynnelsen avaugusti år. Etter tiår med krig og konflikt opplever den somaliske hovedstaden igjen en relativ fred, men utfordringene står i kø ifølge to ferske rapporter om norsk bistand til det krigsherjede landet. Foto: MohamedAbdiwahab / AFP / NTB Scanpix

- Feil bruk av Somalia-penger

Norge har brukt flere hundre millioner kroner på militæroperasjoner for å stoppe den somaliske piratvirksomheten til sjøs, men lite på de grunnleggende årsakene til virksomheten, ifølge ny rapport.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.57

Norge og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås har satset massivt på bistand til Somalia. Etter mer enn 20 år med borgerkrig, klanfeider og piratvirksomhet, har utviklingsministeren tidligere uttalt til Bistandsaktuelt at Somalia er helt på toppen av hans prioriteringsliste. Forrige uke ble to rapporter om norsk bistand til Somalia for første gang lagt frem. Scanteams Vegard Bye har sammen med Sagal Abshir skrevet rapportene om Norges bidrag til FNs utviklingsprogram (UNDP) og til National Democratic institute (NDI).

- Norge har spilt en viktig rolle i fredsforhandlinger og for å få en føderasjonsløsning på et riktig spor mellom aktørene i Somalia. Dette blir klart verdsatt, men man har foreløpig ikke klart å trekke Somaliland inn i denne prosessen. Der bør Norge ha mer å bidra med, sier Scanteam-konsulent Vegard Bye til Bistandsaktuelt

UNDP-rapporten dekker Norges bidrag til UNDP fra 2010 samt deler av den planlagte støtten som går frem til 2016. Det nye femårige programmet har fokus på fred, humanitære behov og kjønnsproblematikk ved å støtte opp om sosiale tjenester, redusere fattigdom, fremme godt styresett og forbedre sikkerheten for Somalias vel 10 millioner innbyggere.

- Ingen alternativ

UNDPs Somaliaprogram er flere ganger beskrevet som tregt; men nesten alle er nå enige om at det ikke finnes et alternativ til UNDP og FN-systemet når det gjelder å levere avgjørende tjenester knyttet til styring og rettssikkerhet, heter det i rapporten. Og Norge har vært en av de viktigste bidragsyterne til UNDPs Somalia-program de siste årene: Med ikke-øremerkede midler gir bidragene stor fleksibilitet ”til å kaste seg rundt” ved uforutsette utfordringer.

UNDP har så langt fasilitert en rekke tjenester i Somalia, blant annet har FN-organisasjonen lønnet mer enn 5000 polititjenestemenn i og rundt hovedstaden Mogadishu. Slik må det være også i uoverskuelig fremtid, hevdes det i rapporten: "Det må bare aksepteres at (de somaliske) myndighetene verken har den tekniske eller finansielle kapasiteten til å overta disse viktige tjenestene fra UNDP på nåværende stadie.

- Det er simpelthen utenkelig at myndighetene eksempelvis kan opprettholde sikkerheten i og rundt  Mogadishu uten hjelp utenfra, sier Bye.

En tidligere EU-rapport har påpekt at Somalias provisoriske føderale grunnlov ikke blir akseptert av alle somaliere. ”Dette er et klart understatement”, heter det i rapporten. Den norsk-støttede organisasjonen National Democratic Institute (NDI) gjennomførte en spørreundersøkelse i 2010 som konkluderte med at "et flertall somaliere mener overgangsregjeringen (TFG) bare eksisterer i navnet - og at den har legitimitet ut fra det faktum at den har internasjonal anerkjennelse".

Erkjennelsen førte til etableringen av en ekspertkomité  (SFF), og med støtte fra blant annet UNDP og NDI var man i stand til å akselerere prosessen mot et foreløpig gjennombrudd med indirekte valg i august 2012. Ifølge Scanteams NDI-rapport har den amerikanske organisasjonen spilt en viktig rolle i å støtte arbeidet med å ferdigstille det som har blitt kalt "overgangsfasen" i Somalia. "Med alle sine feil og mangler, var det en prestasjon i seg selv at dette skjedde inne i Somalia. Men dette er ikke bærekraftig i seg selv. Det som er oppnådd vil ikke vedvare uten tett oppfølging og et langsiktig engasjement", heter det i rapporten

- Må være mer ydmyke

Mens mange somaliere oppfatter føderalisme som en oppskrift for balkanisering, er andre svært skeptisk til et Mogadishu-basert styre av landet. ”Statsbygging basert på den provisoriske grunnloven kan derfor fortsatt forventes å bli en lang og omstridt prosess", heter det i rapporten.

- Hovedproblemet er forholdet til Somaliland og til en viss grad Puntland. Somaliland var det mest alvorlige offer for Siad Barres krigføing: Å tvinge dem inn i en føderal stat som de ikke har vært med på å bygge opp, der det fortsatt er krig mens de selv har hatt fred i 20 år, er mer enn en liten utfordring, sier Scanteam-konsulenten.

- Skal man lykkes med forsoning må myndighetene i Mogadishu være mye mer ydmyke; for eksempel bør man kunne ta i bruk en del av suksesshistoriene som Somaliland faktisk kan vise til fra de siste årene; som politiopplæring, skattereform og opplæring av statsadministrasjonen. Norge og andre bistandsgivere kan bidra, i stor grad gjennom FN. Men inntill sentralmyndighetene klarer å fremstå med en samlende kraft, vil dette være utfordrende, sier Bye.

Somalisk piratvirksomhet har ifølge de siste anslagene fra Verdensbanken kostet verdensøkonomien svimlende 18 miliarder dollar. Det var en dramatisk økning i antall kapringer fra 2005, før det roet seg i 2012. Over 40 land deltar i kampen mot piratvirksomheten i Aden-bukta, der Norge og fregatten KNM Frithjof Nansen nå leder den internasjonale operasjonen Ocean Shield.

Årlige utgifter til disse operasjonene har vært på 1 milliard dollar alene, men den internasjonale marinestyrken har ikke mandat til å bekjempe det som av mange hevdes å være en av årsakene for piratvirksomheten, nemlig ulovlig trålfiske utenfor den somaliske kyst.

- Ufattelige kostnader

Fra 2009 til 2012 brukte det norske forsvaret vel 220 millioner kroner på operasjonene i Aden bukta. Bare i 2009 var summen nesten 137 millioner. I år har Norge sagt ja til å bruke ytterligere 60 millioner på å lede operasjonen utenfor den somaliske kyst. Disse summene kommer i tillegg til kostnadene forsvaret har ved å være en del av NATOs stående marinestyrke; som for 2013 er budsjettert til å være 94 millioner kroner. Satt opp mot kostnadene som er brukt på land for å bekjempe piratvirksomheten, er utgiftene på havet enormt høye, hevdes det i rapporten:

"Opp mot disse ufattelige kostnadene, er det som har blitt investert i arbeidet med å angripe de underliggende årsakene til piratvirksomhet i Somalia helt overskygget", heter det i rapporten fra Scanteam, som likevel påpeker at Norge, gjennom UNDPs Prep-prosjekt har bidratt med 1 million kroner til anti-piratarbeid. I tillegg bidrar Norge (som en av 10 land) til The UN Trust Fund for the fight against Piracy, som i april vedtok en anti-pirat-pakke på 2 millioner dollar for å motvirke piratvirksomheten på land, blant annet med tiltak for unge og mot arbeidsløshet.

Å bygge sikkerhet i et land som Somalia handler også om å få med den yngre generasjonen i utviklingen: "Dette er i stor grad er oppnådd gjennom Youth at Risk og Youth for Change prosjektene som UNDP fasiliterer i flere byer i Somalia. (...) Utfordringen er at dette ikke følges opp av et seriøst jobbtilbud". Likevel, heter det i rapporten, det sier seg selv at den blendende kontrasten mellom det som er brukt på sikkerhet til sjøs versus investeringer for å bekjempe grunnleggende årsakene til piratvirksomheten på land - ikke minst arbeidsledighet blant ungdom og ødelagte fiskerisamfunn - sender et veldig spesielt signal til den somaliske befolkningen.

- Feildimensjonert

- Man løser ikke piratproblemet til havs. Det er noen helt feil dimensjoner i hvordan man bruker pengene. Det er hårreisende. Norsk bistand burde brukes på gjenreising av fiskerier og på infrastruktur. Det ville gitt arbeid til ungdom. Når Norge velger å bruke så mye penger på marineoperasjoner, burde man også øke bevilgningene på land, sier Bye.

- Her mener jeg også norske skipsredere og oljeselskaper som er avhengig av trygge skipsleier har et ansvar, og mye kunne oppnås med svært beskjedne investeringer. Puntland har for eksempel en meget dyktig planminister med norsk bakgrunn som nå utarbeider en utviklingsplan basert på deltagelse fra lokalsamfunn. Han vil være en god partner for norsk privat sektor. Og det er ikke et argument at piratvirksomheten nå nesten er utradert. Årsakene til piratvirksomheten ikke forsvunnet, sier konsulenten.

UNDPs prosjekt for fattigdomsbekjempelse og miljøvern (PREP) har hatt svært begrensede midler, ifølge rapporten. De to forfatterne hevder at det internasjonale samfunnet må ta tak i somalias sosioøkonomiske utfordringer. De skriver rett ut at utfordringene er mye større enn det UNDP kan takle. Likevel, skriver artikkelforfatterne; "PREP-prosjekter har såvidt gode resultater at de kan brukes som piloter når man skal bygge nye og større prosjekter:

- Det er 70 prosent ungdomsledighet Somalia. Man må ta problemene ved roten. Det gjelder både piratvirksomhet og terrorisme. For å få bukt med det må man satse mye mer på somalias unge, sier Bye.

Somalia, Somaliland og Puntland

Somalia:

Federal Republic of Somalia var uten en samlende sentralregjering fra 1991 til sommeren 2012.

En serie fredskonferanser, i hovedsak drevet frem av det internasjonale samfunn, ble avholdt i årene etter sammenbruddet da president Siad Barre forlot landet i hendene på krigsherrer og ulike klansfraksjoner.

Den siste, i Kenya fra 2002-2004 ledet til etableringen av en overgangs­regjering, men denne kontrollerte lenge kun deler av Mogadishu. Samtidig var store deler av Sør- og Sentral-Somalia kontrollert av den islamistiske opprørsgruppen Al Shabaab.

Overgangsperioden i Somalia ble avsluttet med valget av ny president i september 2012.

En egen grunnlovsforsamling har fattet et midlertidig vedtak om ny grunnlov; denne skal revideres, før endelig vedtak skal foretas i en folkeavstemning når sikkerhetssituasjonen tillater det, fortrinnsvis innen 2016.

Sør- og sentral-Somalia er historisk sett hovedsakelig befolket av klansfamiliene Darod, Rahanweyn og Hawiye, og i den nye regjeringen er disse representert henholdsvis ved statsminister, leder av parlamentet og president.

Somaliland:

Republic of Somaliland erklærte seg uavhengig i 1991.

I 2001 ble det holdt folkeavstemning om ny grunnlov, der unionen med Somalia fra 1960 ble erklært opphevet. Folkeavstemningen ble dermed også et spørsmål om støtte til selvstendighet. 97,9 % av de avgitte stemmene støttet den nye grunnloven. 

Somaliske myndigheter har avvist folkeavstemningen som ulovlig, og Somaliland er heller ikke anerkjent av noen annen stat, og er statsrettslig sett en del av Somalia.

Somaliland er hovedsakelig befolket av de to klansfamiliene Isaq og Dir. Men også av Darod-klanen som er majoriteten i Puntland; de østlige områdene har vært gjenstand for langvarig, til dels væpnet, konflikt med Puntland, og grensene mellom de to er fortsatt et betent tema.

Lokalvalg ble avholdt i Somaliland i november 2012, for første gang på ti år, nå er Ahmed Mahamoud Silanyo president. Det er planlagt parlamentsvalg i mai 2013, valg til et eget overhus i 2014, og presidentvalg i 2015.

Puntland:

Puntland erklærte seg som en autonom provins i 1998, innenfor rammen av føderalstaten Somalia.

Puntland utgjør spissen på Afrikas Horn, og antas å ha en tredjedel av Somalias befolkning.

Abdirahman Mohamud Farole ble i januar 2009 utpekt som president.

Grunnlov ble vedtatt i april 2012, og skal harmoniseres med den føderale grunnloven vedtatt i Mogadishu. Distriktsvalg er berammet til første halvdel av 2013, parlaments- og presidentvalg til januar 2014.

Puntland har 1600 km kystlinje, men etter sammenbruddet av den somaliske staten i 1991, har kysten vært fritt vilt for ulovlig fiske, problemstillingen har blitt brukt flittig av pirater som sier de er ”havets redningsmenn”, men myndighetene i Puntland har selv blitt beskyldt for å tjene på piratvirksomheten, huse pirater og ikke ta problemet på alvor.

Pirater i Somalia

Piratvirksomhet har vært en trussel mot internasjonal skipsfart gjennom Aden-bukta det siste tiåret.

Piratene selv har rettferdiggjort virksomheten med bekjempelse av ulovlig fiske, og dumping av farlig avfall. På det meste opererte 4000 pirater fra den somaliske kyst.

I 2009 sendte NATO de første marinefartøyene til Aden-bukta for å stoppe virksomheten, og siden har antall angrep gått betydelig ned.

Det seiler rundt 20 000 skip gjennom Aden-bukta årlig, og rundt 500 av disse fører norsk flagg.

Mellom 2009 og 2012 brukte Norge mer enn 220 millioner i kampen mot piratene, og høsten 2013 leder Norge NATOs marinestyrke. Det nye oppdraget har en kostnadsramme på 60 millioner kroner.

I tillegg kommer kostnadene ved å være en del av Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG1), som for 2013 er på 94 millioner kroner.

I 2008 var det i følge NATO 39 kapringer av skip i Aden-bukta. I tillegg ble det registrert  rundt 40 angrep og forsøk på kapring.

I 2009 var det 46 kapringer. I tillegg ble det registrert over 130 angrep og forsøk på kapring.

I 2010 var det ifølge NATO i underkant av 50 kapringer av skip. I tillegg ble det registrert over 130 angrep og forsøk på kapring.

I 2011 ble det registrert i overkant av 20 kapringer av skip i hele NATOs operasjonsområde. I tillegg ble det registrert i underkant av 120 angrep og forsøk på kapring.

I 2012 var det registrert under 10 kaprede skip og rundt 20 angrep og forsøk på kapring.

I 2013 er det så langt ikke registrert kaprede skip. Det har vært registrert 2 angrep /forsøk på kapring av skip så langt i år.

Norsk bistand til Somalia

  • Norsk bistand til Somalia har i hovedsak vært humanitær: I 2011 ble det gitt 635 millioner kroner i humanitær bistand til Afrikas Horn. Disse pengene gikk i hovedsak til Sør-Somalia som var hardt rammet av tørke og konflikt. Total norsk bistand til Somalia dette året var på nesten 759 millioner kroner
  • Den humanitære situasjonen har ifølge Utenriksdepartementet siden bedret seg, og i 2012 var den humanitære bistand justert ned til 235 millioner. Total norsk bistand til Somalia dette året var på vel 353 millioner kroner
  • For 2013 planlegges det en økning av utviklingsbistanden, mens humanitær bistand vil ligge på samme nivå vil bistand til fred og forsoning gå noe ned.
  • Den humanitære bistanden til Somalia har ikke bare gått til livreddende tiltak: Humanitære organisasjoner som somaliske røde halvmåne, WHO og Flyktninghjelpen har gjennom flere år drevet mange av landets sykehus, arbeidet med matsikkerhet og utdanning. Dette er basisfunksjoner som myndighetene ikke har hatt mulighet og kapasitet til å levere.

Kilde: Utenriksdepartementet

Somaliske sikkerhetsstyrker og politi på åstedet for et al-Shabaab angrep mot FN-hovedkvarteret i Mogadishu i juni i år. Selv om den al-Qaeda tilknyttede islamistgruppen er drevet ut av hovedstaden utfører de jevnlig angrep i og rundt Mogadishu. Foto: Mohamed Abdiwahab / AFP / NTB Scanpix
Publisert: 27.08.2013 11.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.57