Ihab Timraz har sammen med andre frivillige fra Det Islamske Forbundet i Norge delt ut nødhjelp til 150 000 mennesker i Syria. Han vil ha flere ­norske organisa­sjoner inn i landet. Bildet viser Timraz (i midten) og andre frivillige fra Det Islamske forbundet som deler ut nødhjelp i landsbyen ­Selma i den nordvestlige delen av Syria. Foto: Det islamske forbundet

– For lite hjelp går til folk inne i Syria

Nordmannen Ihab Timraz har siden 2011 vært fem ganger i Syria. Han og andre frivillige fra en norsk muslimsk menighet har delt ut mat og medisiner til 150 000 ofre for krigen, anslår Timraz. Han er forundret over at norske hjelpeorganisasjoner ikke gjør mer i det krigsherjede landet.

Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.32

– For å sette det litt på spissen: Det er lettere å transportere nødhjelp inn i Syria enn det er å importere varer fra Tyskland til Norge. Jeg har gjort begge deler, så jeg vet hva jeg snakker om, sier Ihab Timraz.  

Han kom nylig tilbake til Norge fra Syria. Fra tidlig i juli til slutten av august distribuerte han sammen med andre frivillige mat, medisiner og andre livsnødvendigheter til befolkningen i det krigsherjede landet. Det var femte gang Timraz var i Syria for å drive nødhjelp siden 2011.  

Privat støtte

Det Islamske Forbundet i Norge (DIF) er den største og mest aktive muslimske menigheten i Norge. Ifølge Timraz er er det mange i menigheten som engasjerer seg for å hjelpe sivilbefolkningen i Syria. Menigheten har samlet inn et sted mellom 2 og 3 millioner kroner til nødhjelp fra norske privatpersoner og bedrifter. Pengene blir sendt til Tyrkia, der DIF samarbeider med den tyrkiske hjelpeorganisasjonen IHH. 

På bakken i Syria er det Timraz og hans trosfeller fra Det Islamske Forbundet som i samarbeid med lokale syrere distribuerer nødhjelpen. De har blant annet et eget nødhjelpslager i Syria, like ved grensen til Tyrkia. Timraz forteller at DIF har delt ut nødhjelp til rundt 150 000 mennesker.

Får dere lettere tilgang i Syria fordi dere kommer fra en muslimsk organisasjon? 

– Det er nok en fordel. Men samtidig vil jeg ikke overvurdere betydningen av det. Vi jobber over alt og deler ut nødhjelp i alle grupper – både muslimer, kristne, drusere og alawitter. Vi samarbeider med alt fra religiøse ledere til sekulære organisasjoner. Det avgjørende for vår tilgang til området er at vi gjør en god jobb, ikke at vi er muslimer. 

Kritisk

Timraz forteller at ingen av de 7-8 personene fra Det islamske forbundet som har deltatt i arbeidet i Syria er syrere selv. Det er heller ikke slik at de i utgangspunktet hadde spesielt gode kunnskaper om landet.

– Jeg hadde aldri vært i Syria før da vi reiste inn med nødhjelp første gang i 2011. Men vi hadde gode kontakter og har selvfølgelig opparbeidet oss kompetanse etter hvert, sier han.  

Med sin etter hvert omfattende erfaring fra Syria er Timraz forundret over at ikke norske hjelpeorganisasjoner gjør mer på bakken i det krigsherjede landet. Fire store norske hjelpeorganisasjonene har mottatt om lag 300 millioner kroner fra UD for å drive humanitært arbeid under Syria-krisen. 

– Menigheten vår er ikke en hjelpeorganisasjon i utgangspunktet, og vi er jo ikke eksperter på denne type arbeid. Men jeg synes det er rart at ikke de norske organisasjonene, som for eksempel Flyktninghjelpen, for lengst jobber på bakken i Syria. Det er der behovene er klart størst. 

– Men er det ikke veldig risikabelt å jobbe der?

– Jeg har nettopp kommet tilbake fra Syiria og mener det er fullt mulig å jobbe der, også for norske organisasjoner. Selvfølgelig må man ta hensyn til at det er en krigssone. Men vi har delt ut nødhjelpspakker i nesten hele landet, og vår organisasjon er ikke blitt truet en eneste gang i løpet av to år, sier Timraz. Og tilføyer:  

– Når man ser hva vi i Det Islamske forbundet har fått til med lite penger, må man spørre seg om alle millionene Norge har gitt via store norske organisasjoner ikke kunne vært brukt mer effektivt. 

Trege

Den frivillige hjelpearbeideren fra Sarpsborg mener for mye av nødhjelpspengene både fra Norge og det internasjonale samfunnet brukes i landene rundt Syria.

– Svært mye av den internasjonale hjelpen, også mye av de norske pengene, går til flyktningleirer i landene rundt. Og det er selvfølgelig behov for hjelp der også. Men behovene er mye større inne i Syria. Der finnes det 5 millioner internt fordrevne, og situasjonen for sivile er helt desperat.  Jeg mener mer bør brukes på bakken i Syria, og synes det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke skjer, sier Timraz.

Han har hatt møter med de store norske hjelpeorganisasjonene og spurt om hvorfor de ikke jobber i Syria. Han synes ikke forklaringene han har fått har vært veldig gode. 

– Bortsett fra Kirkens Nødhjelp som gjør et veldig godt arbeid helt på grensen til Syria, så synes jeg de har gitt vage svar. Mitt inntrykk av flere av de store hjelpeorganisasjonene er at de er litt trege og byråkratiske. Men nå skal vi trolig samarbeide med både Caritas og Flyktninghjelpen. Det er positivt, og kan forhåpentligvis bidra til at flere i Syria får hjelp, sier Timraz.

Ikke en krone

Foreløpig har Det Islamske Forbundet ikke mottatt en krone i støtte fra den norske staten, til tross for at Norge har brukt 635 millioner kroner på humanitær hjelp til Syria-krisen bare i år.

– Vi søkte om støtte i våres, men fikk beskjed om at nødhjelpspotten var tom. Vi har søkt igjen nå, om 1,2 millioner kroner. Vi håper at man i UD ser at det vil være effektiv bruk av nødhjelpspenger, sier Timraz. 

 


 

Norsk støtte til Syria

Norge har siden 2011 gitt cirka 850 millioner kroner til humanitær hjelp i og rundt Syria. 635 millioner kroner er gitt i år. Om lag 300 millioner kroner er gitt via norske organisasjoner, resten via FN og andre internasjonale organisasjoner. Cirka halvparten av pengene er gitt til hjelp inne i Syria – i all hovedsak via FN. Resten er gitt for å hjelpe flyktninger i Libanon, Jordan og Irak. 


Publisert: 27.09.2013 13.16.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.32