Like utenfor det neonopplyste sentrum av Angolas hovedstad finnes en helt annen virkelighet: Tross store oljeinntekter og mangeårig økonomisk vekst er det fortsatt enorme problemer for landets fattigste. 

«Bra, men hva med Oljefondet?»

Heikki får ros for en nytenkende stortingsmelding. Men opposisjonen og organisasjonene etterlyser mer radikale grep når det gjelder investeringer.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16.10.33

Dette er et paradigmeskifte i tenkningen om utenrikspolitikk, erklærte bistandsveteranen Halle Jørn Hanssen da Heikki Holmås lanserte sin nye bistandspolitikk på Blå i Oslo.

Der mottok utviklingsministeren rosende ord fra et entusiastisk hjemmepublikum.

– Vi har stirret oss blinde på de fattige. Samtidig har en liten gruppe blitt ekstremt rike. Ulikheten i verden har aldri vært så høy som nå. Den ekstreme rikdommen er et problem. Vi har etterspurt en slik politikk lenge, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.

Men Holmås fikk også kritikk fra støttespillerne, som gjerne skulle sett en politikk som gikk lenger. Den største elefanten i rommet nevnes ikke i meldingen: Statens Pensjonsfond Utland.

– I dag investerer vi nesten bare i rike land, noe som bidrar til dagens skjeve fordeling av verdens ressurser. Utfordringen går nå til Finansdepartementet. Vi forventer at de tar videre intensjonen i det opprinnelige forslaget og investerer en vesentlig større andel av Oljefondet i utviklingsland, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland.

Åpenhet

Ifølge Helland sto det i et tidligere utkast av meldingen at Oljefondet skulle øke investeringene i utviklingsland, og at regjeringen skulle etablere et investeringsprogram i Oljefondet for bærekraftig utvikling. Dette er ikke med i den endelige meldingen.

Andrew Preston i Forum for Utvikling og Miljø mener fordelingsmeldingen gir viktige føringer for åpenhet og rettferdig fordeling. Samtidig skulle han gjerne sett at meldingen gikk lenger i konkrete krav til norske investeringer, blant annet gjennom oljefondet.

– Meldingen har mye god analyse av hvordan mangel på åpen kapitalflukt og skatteparadis negativt påvirker fordeling. Denne analysen burde munnet ut i mer eksplisitte tiltak for hvordan Norge som stor internasjonal investor direkte og aktivt selv kan medvirke til bedre fordeling gjennom aktivt eierskap, sier Preston.

Heikki Holmås har selv sagt at han er tilhenger av at mer av oljefondet skal investeres i utviklingsland.

– Det blir noe vi får forhandle om på Soria Moria 3, sa utvklingsministeren da han presenterte meldingen.

Mer vekst, mindre fordeling

– Heikki Holmås er altfor opptatt av fordeling, og bruker for lite tid på vekst, mener Høyres stortingspolitiker Peter S. Gitmark.

Han mener regjeringen burde snakke mer om hvordan norsk politikk kan bidra til mer handel, flere bedrifter og arbeidsplasser.

– Norske posisjoner i WTO-forhandlingene, bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler, ramser han opp.

Gitmark støtter samtidig budskapet om kapitalflukt, åpenhet og skatteunndragelse, og ambisjonen om å legge større vekt på demokrati og menneskerettigheter.

– Det er ikke mange punkter jeg er direkte uenig i, men det er en politisk slagside her. Når jeg hører utviklingsministeren ikke tvil om at han er langt mer opptatt av fordeling enn av vekst. Holmås er i større grad bistandsminister enn utviklingsminister, og klarer i liten grad å trekke inn politikkområder fra andre departementer i norsk utviklingspolitikk, sier han.

Trickle down

– Det er bra at Holmås deler vår kritiske holdning til «trickle down-teorien» som hans forgjenger Solheim forfektet, og at han nå tar et oppgjør med denne. Tiltak for omfordeling må gå sammen med økonomisk vekst om vi skal klare å bekjempe fattigdom. Styrking av utviklingslands skatteinntekter må til om de skal komme seg ut av fattigdomsfella, sier Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti.

Samtidig kritiserer han at det ikke varsles noe oppgjør med den rød-grønne nedprioriteringen av utdanningsbistand.– Det er også nedslående at tiltak for at det norske oljefondet skal investere i utviklingsland har falt ut av meldinga, påpeker stortingsrepresentant Ropstad.

Sprik og avveininger

– Vi ser et skarpere systemfokus enn tidligere. Meldingen ser på sammenhengen mellom fattig og rike både innad i land og internasjonalt. Den er mer bevisst på at man forholder seg til forskjellige aktører, ikke bare en masse av fattige land. Norge oppfattes som del av en internasjonal koalisjon som skal endre systemet i retning av en mer lik verden, i stedet for bare en bistandsgiver som skal bruke penger med god effekt, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Hun roser meldingen for å fokusere på eliter i både fattige land, og på rike lands egen rolle, i diskusjonen av kapitalflyt, skatteparadiser og åpenhet. Samtidig mener hun meldingen spriker over veldig mange temaer.

– Et problem med å ha en bred dagsorden er at man prøver å presse inn veldig mange ting til å være både et gode i seg selv og et gode for fordeling. I virkeligheten ikke alltid så enkelt. Stortingsmeldingen skisserer opp veldig mange agendaer. Jeg tror det kan åpne for at Norge utenrikspolitisk kommer opp i en del sitasjoner med vanskelige avveininger.

Publisert: 15.04.2013 17.40.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.10.33