En bauta over kinesisk-afrikansk samarbeid: Den afrikanske unionens flunkende nye hovedkvarter i Addis Abeba. Foto: Xinhua /Sipa USA / NTB Scanpix

Ferro-silisium og ferdignudler

Handelen mellom Kina og Afrika er i rask vekst. 2012 ble et nytt rekordår.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.08

Midt i Etiopias hovedstad Addis Abeba strekker Den afrikanske unionens hovedkvarter seg i været. Det 99,9 meter høye tårnet er designet som et symbol på unionens «fødselsdag» 9.9.1999. Bygget tjener også som en bauta over et stadig tettere samarbeid mellom Kina og det afrikanske kontinentet. Hovedkvarteret ble bygget av den kinesiske entreprenøren CSCEC, og gitt til Den afrikanske unionen i gave av Kinas regjering i fjor. 

Det samme året vokste handelen mellom Kina og Afrika til nesten 200 milliarder dollar. I den store sammenhengen er ikke det noe enormt beløp, omtrent på størrelse med et norsk statsbudsjett. Men det er en vekst på over 19 prosent fra året før, og det gjør Kina til det afrikanske kontinentets viktigste handelspartner. 

Afrikas eksport til Kina vokste med 21 prosent – til 113 milliarder dollar, mens Kina solgte varer for 85 milliarder dollar i Afrika. Sistnevnte tilsvarte en økning på 21 prosent. 

I Europa og USA gjør gjeldskrisa seg fortsatt gjeldende. Men samtidig som vestlige selskaper er blitt mer forsiktige med pengene, trapper kinesiske selskaper opp. De siste tre årene har Kinas utenlandsinvesteringer i Afrika mer enn doblet seg, samtidig som investeringer fra andre land har gått ned. 

Over 2000 kinesiske selskaper er til stede over nesten hele det afrikanske kontinentet. Samtidig har Kina inngått bilaterale investeringsavtaler med 32 afrikanske land, og har et økonomisk samarbeid med 45 land. 

Knytter bånd

Handelen bidrar til å knytte tettere bånd mellom Kina og Afrika, mener Heidi Østbø Haugen, samfunnsgeograf og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på hvordan handelen mellom Kina og Afrika har utviklet seg ved hjelp av inn- og utvandring. Ikke minst har afrikanske emigranter spilt en viktig rolle, sier Haugen. 

– Norsk import fra Kina er også stor, men mye går gjennom store selskaper. Mange av varene som finner veien til afrikanske markeder kommer derimot gjennom folk som kjenner markedene. Det er mye mer fragmentert, med færre store aktører. Innvandring spiller en viktig rolle. Det er både snakk om kinesere som har flyttet til afrikanske land, og etter hvert også afrikanere som har bosatt seg i Kina. Det finnes ikke pålitelig statistikk over dette, men det er snakk om flere titusener afrikanere i Kina og flere hundre tusen kinesere i Afrika, sier hun. 

Sammensatt bilde

Migrasjonen støtter opp om handelen og gjør det mulig å ha et mye bredere spekter av importvarer.  Bildet er dermed mer komplisert enn at passive afrikanere blir utbyttet eller forsynt med varer av store konserner, forklarer Østbø Haugen. 

– De store overskriftene gir ikke et så godt bilde av hva som foregår. Jeg startet min forskning på Kapp Verde, som importerer nesten alt fra utlandet. For dem er det en udelt fordel å få billigere forbruksvarer. For dem som produserer slike varer selv, det være seg i Senegal eller Nigeria, er det derimot katastrofalt for deres eget levebrød. Man må slutte å tenke på Afrika som ett land, og slutte å tenke på afrikanere som en gruppe som har like interesser. Om handelen med Kina skaper eller tar bort muligheter vil avhenge av hva slags levebrød man har, klassetilhørighet, om man er mann eller kvinne. 

Tror handelen vil vokse

I begynnelsen var Kinas eksport til Afrika konsentrert om enkle forbruksvarer. Mange små handelsfolk sto for handelen. I dag er handelen mer dominert av maskiner til industrien og av forbruksvarer til middelklassen. Kinesiske selskaper bygger veier og infrastruktur og utvinner olje og mineraler. 

– Kina er viktigere handelspartner for afrikanske land enn afrikanske land er for Kina. Fortsatt går bare fem prosent av Kinas totale utenrikshandel med afrikanske land. Likevel er handelen viktig for enkelte sektorer og grupper i Kina, og handelen kan være strategisk viktig på noen områder. Det gjelder for eksempel import av noen typer mineraler og energi, sier Haugen. 

Samfunnsgeografen tror handelen kommer til å fortsette å vokse. 

– Noe av grunnen til det er at man etter hvert har utviklet bedre infrastruktur for handel, for eksempel systemer for pengeoverføringer. Samtidig har handelen blitt forankret i andre ting enn de rent økonomiske forholdene – innvandring, personlige relasjoner som ikke var der for ti år siden. 

Kina og mange afrikanske land har hatt robust vekst mens man i andre deler av verden har opplevd økonomisk nedgang. Det tyder på at handelen vil styrkes snarere enn svekkes fremover, mener UiO-forskeren. 

– For vestlige land har Kinas engasjement i Afrika blitt et symbol på egne problemer. Økonomisk nedgang og geopolitiske utfordringer står i sterk kontrast til Kinas internasjonale framgang. I Vesten får diskusjonen om Kina i Afrika derfor ofte en dimensjon av moralsk panikk, sier Haugen.

Publisert: 01.11.2013 02.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.08