De følger pengene: Avdelingsdirektør Terje Vigtel og revisor/seniorrådgiver Solbjørg Sjøveian (foran). I bakgrunnen (fra v.): Lillian Prestegard, Knut Nyfløt, Vibeke Sørum, Aynur Gundogan, Anne Britt Sandsnes, Anne Liv Evensen, Rikke Horn-Hanssen og Gunvor Skancke. Foto: Gunnar Zachrisen

Norad: For mye bistand blir igjen i Norge

Bistanden er spredd på for mange ledd. Dette kan bidra til at en for liten andel når fram til målgruppen. Mye penger brukes til lønn og reiser for norske ansatte. I enkelte prosjekter mener partneren i sør at de får liten merverdi ut av å ha en norsk samarbeidspartner.

Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.36

Dette er blant funnene Norad har gjort etter at direktoratet i 2011 tok i bruk nye kontrollmetoder overfor norske organisasjoner. Metodene kombinerer økonomianalyser og prosjektbesøk.

Norad-kontrollørene har etterprøvd pengebruken i 16 ulike prosjekter i 2011 og 2012. Erfaringene med det nye kontroll-regimet er positive.

– Dette har vist seg å være en langt mer nyttig arbeidsform enn «inntrykksvisittene» som norske bistandsbyråkrater tradisjonelt har benyttet seg av, oppsummerer bistandsveteran og avdelingsdirektør Terje Vigtel.

Han leder Norad-avdelingen som skal ha tilsyn med 2 milliarder av skattebetalernes kroner. Dette er penger fra statsbudsjettet som primært går til norske organisasjoners langsiktige bistandsarbeid.

For mange ledd

Norads avdeling for sivilt samfunn ansatte for tre år siden en egen rådgiver med revisorkompetanse, som har bidratt i intern opplæring av de ansatte. – Et viktig verktøy for oss under prosjektbesøkene har vært å gjennomgå en sjekkliste. Vi sjekker blant annet om det er samsvar mellom regnskap og aktiviteter og vurderer organisasjonens internkontroll, forteller rådgiver og revisor Solbjørg Sjøveian.

– Det aller viktigste vi har fått bekreftet er at bistanden via norske organisasjoner ofte går gjennom for mange ledd og innebærer for store transaksjonskostnader, sier Vigtel.

Han mener det er viktig at norske bistandsorganisasjoner tenker nøye igjennom hvordan pengebruken deres sikrer en best mulig langsiktig merverdi for partnerne i utviklingsland. Ved enkelte prosjektbesøk har de Norad-ansatte opplevd at sør-partnere selv mener at de får liten merverdi ut av at pengene går via en norsk samarbeidspartner.

– Erfaringene våre fra økonomianalysene og «følg pengene» har ført til at Norad har endret kravene vi stiller til organisasjonene. Tilskuddsmottakerne må nå synliggjøre hvor mye som brukes i hvert ledd før det når sør-partner, sier Vigtel.

4-7 ledd

Norads «Følg pengene»-prosjekt -viser at bistandspengene går gjennom 4–7 ledd fra de bevilges over statsbudsjettet og til de når frem til målgruppen. Antallet ledd varierer ut fra om pengene går via et hovedkontor i utlandet eller et landkontor som mottar pengene fra Norge, eller om det er en lokalsamfunnsorganisasjon (CBO) mellom den lokale organisasjonen og målgruppen.

Et viktig funn i Norad-prosjektet er også at enkelte organisasjoner har svært høye utgifter til landkontorer – selv om disse kun har ansvar for relativt små prosjekter eller programmer.

Funnene tyder også på at det på veien fra Norad via norske organisasjoner og ut til målgruppen skjer en betydelig avskalling av det opprinnelige tilskuddsbeløpet. «Følg pengene»-besøk til 16 ulike prosjekter viste at summer fra sju til 50 prosent av prosjektstøtten ble forbrukt på hovedkontoret i Norge. Mye er brukt på å lønne norske prosjektmedarbeidere og rådgivere.

14 stillinger

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Utviklingsfondet fikk til sammen 35,8 millioner kroner bevilget over samarbeidsavtalen med Norad i 2010. Norads økonomianalyse av denne organisasjonens regnskap viste blant annet:

  • 38 prosent av Norad-tilskuddet ble brukt på hovedkontoret i Norge.
  • 61 prosent nådde fram til «Sør-partner», som er bistandsorganisasjonen nærmest målgruppen.
  • Utviklingsfondet bokførte samtlige stillinger ved utenlandsavdelingen i Oslo som «direkte prosjektkostnader». Til sammen dreide det seg i 2010 om 14 stillinger.

Miljøorganisasjonen WWF-Norge fikk et tilskudd på 49 millioner kroner over sin Norad-samarbeidsavtale i 2010. 

  • Organisasjonen brukte 17 prosent av Norad-tilskuddet til utgifter i Norge.
  • 70 prosent gikk til landkontorene i samarbeidslandet og 10 prosent til «Sør-partner. WWFs landkontorer jobber i stor grad direkte med prosjektene.
  • WWFs pengebruk i Norge varierer mye på ulike prosjekter. Ved ett prosjekt ble det brukt 13 prosent i Norge, ved et annet hele 50 prosent.
  • WWF har på det meste hatt 11 ansatte i Oslo som har vært lønnet over prosjektmidler.

God dialog

– Vi har stilt noen spørsmål og hatt en positiv dialog med Utviklingsfondet og WWF-Norge om pengestrømmen i organisasjonene. Mitt inntrykk er at de har fått en økt bevissthet om problematikken, sier Vigtel. 

Miljøorganisasjonene har blant annet vist til at de trengte å bygge opp en sterk bistandskompetanse i Norge, i startfasen av den norske bistandssatsingen på klima og skog. Vigtel sier han har forståelse for argumentet. Han erkjenner også at noen av de beste prosjektene Norad har undersøkt også har hatt en relativt høy kostnad i Norge.

– Dette er en viktig nyanse. Det kan være fornuftige grunner til å bruke en viss del av prosjektkostnadene i Norge. Enkelte sårbare målgrupper, for eksempel urfolk, kan ha stor nytte av tryggheten som ligger i å ha internasjonale kontakter og nettverk, sier Vigtel.

Norsk merverdi?

Avdelingsdirektøren understreker at det mest sentrale er hvilken merverdi den norske støtten har for partneren og målgruppen i sør.

– Vi har funnet eksempler på gode og likeverdige partnerskap mellom den norske organisasjonen og lokal partner, selv om det brukes lite penger på administrasjon både i Norge og på landkontoret i utviklingslandet, sier Vigtel.

Han trekker fram adventistorganisasjonen ADRA og dens prosjekt i Etiopia som et eksempel på et godt og likeverdig partnerskap, med god kostnadsstyring og lave administrative utgifter. 

Utviklingsfondet og WWF-Norge kommenterer høyt forbruk i Norge,  se side 10.  


Utviklingsfondet og WWF-Norge:

Avviser sløsing med Norad-penger

Utviklingsfondet avviser at 38 prosent forbruk i Norge i 2010 tyder på at organisasjonen har hatt en lite kostnadseffektiv drift. Samtidig bekrefter organisasjonen at den har slanket seg kraftig siden da.

-2010, som dette tallet kommer fra, er et lite representativt år, med 14 stillinger i utenlandsavdelingen. Per dags dato har vi åtte og et halvt årsverk i denne avdelingen, opplyser organisasjonens daglige leder Knut Harald Ulland.

Han mener at Utviklingsfondet i dag har en sunn pengestrøm i sine prosjekter.

– Vi mener at vi er innenfor en forsvarlig kostnadseffektiv ramme. Sammenlignet med andre relevante organisasjoner får vi mye ut av hver krone, sier Ulland.

Kunnskapsintensiv

Ifølge Ulland er utgiftene i Norge primært kostnader til å følge opp programmer og partnere, og å vurdere resultater i felt. I tillegg mener han at Utviklingsfondet er en type «kunnskapsintensiv» organisasjon som bruker store ressurser på opplæring, erfaringsutveksling og politisk påvirkning.

– Den relative kostnaden til ansatte i Norge blir dermed høyere enn hos enkelte andre, sier han.

Ulland mener det er «litt unaturlig» å skille mellom kostnader i Oslo og kostnader i et programland. – Flere av våre landprogrammer er såpass små at det blir uforholdsmessig dyrt å etablere et landkontor. I Nepal, Mellom-Amerika og på Sri Lanka er det mest kostnadseffektivt å la oppfølgingen skje fra Oslo, sier han.

Vanskelig første år

Også WWF-Norge har slanket seg siden Norads kontrollører kikket på organisasjonens regnskaper i 2010. Den gang var 11 stillinger i stor grad finansiert over prosjektmidler, ifølge Norad. I dag dekkes «cirka ni» stillinger gjennom prosjektmidler, opplyser organisasjonen. I tillegg til dette er to bistandsjobber finansiert på annen måte.

I 2010 besøkte Norads kontrollører et Ren energi-prosjekt i Mosambik – og fant ut at 50 prosent av prosjekttilskuddet ble igjen på miljøorganisasjonens hovedkontor i Oslo.

– At 50 prosent av en tildeling blir igjen på hovedkontoret i Norge er selvsagt ikke bra. Men dette tallet viser til første år i et nytt ambisiøst program for tilgang til bærekraftig ren energi (2010). Året etter var våre kostnader knyttet til oppfølging av dette programmet redusert til cirka 20 prosent, opplyser WWF-Norges fagsjef Arild Skedsmo.

Snitt: 13 prosent

Ifølge fagsjefen er gjennomsnittsnivå av «norsk forbruk» på prosjektene 13 prosent. Han forteller videre at det spesifikke prosjektet ble avsluttet i 2011.

– Hovedårsaken var at Mosambik-kontoret manglet kapasitet til å følge opp. Dette førte til et underforbruk av bistandsmidler i forhold til budsjett, og bidro til at det prosentvise for-bruket hjemme ble ekstra høyt. Andre deler av ren energi-programmet fortsetter for fullt, blant annet i Uganda, sier Skedsmo.

Publisert: 21.06.2013 02.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.36