Slik vil Norge at verden skal bli

Tusenårsmålene er blitt kritisert for å være for lite politiske, for å utelate viktige målsettinger og stille for få krav til nasjonale myndigheter. Innspillene til de norske organisasjonene til utviklingsagendaen etter 2015 er derimot politiske og omfattende.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.06

Norske organisasjoner har i ett år arbeidet for å komme medinnspill til den nye globale utviklingsagendaen. Dette er verdensambisjonene til de norske: Fattigdom er mer enn mangel på penger. Sikre lesbiske og homofile rettigheter i alle land. Myndigheter må legge til rette for sterke sivilsamfunn. Skatt på internasjonale pengetransaksjoner. Miljøskatter. Universell tilgang til sikker prevensjon, seksualundervisning og lovlig abort. Og målene skal gjelde for alle land, også Norge.

Folks deltagelse avgjørende

Fristen for å oppnå Tusenårsmålene nærmer seg. Debatten om hva som skal skje etter 2015 har blitt organisert i nasjonale konsultasjoner i 90 land. Det har i tillegg vært 11 globale tematiske konsultasjoner, og en omfattende undersøkelse, kalt My World 2015, hvor vanlige folk får si hva de mener er viktigst for å skape god utvikling.

– Uten folks deltagelse er det veldig vanskelig å få produsert den politiske viljen som må til for å bli enige om noe som er ambisiøst, har Olav Kjørven tidligere sagt i intervju med Bistandsaktuelt.

Som assisterende generalsekretær og utviklingspolitisk direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP), har han vært helt sentral i prosessen som refereres til som «post 2015». Kjørven mente at denne prosessen også har handlet om å gi FN legitimitet. At tiden er forbi da FN kunne presentere en agenda uten å ta hensyn til hva folk, ikke minst i fattige land, har å si.

Over én million mennesker fra 194 land har deltatt i prosessen så langt. I Norge har rundt 1000 personer blitt hørt. Det er resultatet fra deres innspill og norsk sivilsamfunnets forslag som ble lagt frem på Kulturhuset i Oslo i forrige uke på selveste FN- dagen.

Men selv om innspillene er modige, er de realistiske? Kjørven mener å finne den rette balansen mellom ambisjon og hva som er politisk mulig å få til, er det virkelig store spørsmålet.

– Jo mer du prøver å presse inn, dess større risiko løper du for at det hele vil kollapse.

Her er noen av rådene fra den norske debatten:

  • De nye målene må resultere i nasjonale strategier i alle stater, inkludert Norge
  • Behov for et eget mål om åpne, pålitelig og inkluderende myndigheter som sikrer sivilsamfunnet og grasrot-organisasjoner
  • Implementering av internasjonale og nasjonale skattesystemer, som skatt på pengetransaksjoner og miljø-skatter. Forhindre ulovlig kapitalflyt
  • Et eget mål om likestilling mellom kjønn, og inkludere kjønnsperspektivet i alle de andre målene
  • Sikre beskyttelse av mennesker med funksjonshemming, og tilrettelegge for deres deltagelse i samfunnet
  • Rettigheter for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner må sikres i alle samfunn
  • En ny definering av fattigdom som går lenger enn den økonomiske ”under 1.25 $ dagen- målet”. Må også inkludere sosial ekskludering og muligheten til politisk deltagelse.
  • Ikke bare sikre at alle barn går på skole, men også kvaliteten på undervisningen som gir jobb-muligheter for alle.
  • Angripe alkohol og tobakks-bruk for å forhindre ikke- smittsomme sykdommer
  • Universell tilgang til sikker og billig prevensjon
  • Universal tilgang til seksualundervisning
  • Universell tilgang til sikker og lovlig abort

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 29.10.2013 07.54.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.06