Protestene mot statsminister Erdogans i Tyrkia har fått stor internasjonal oppmerksomhet Fotos: Lisbet Jære

Tyrkias dobbeltansikt

Tyrkia har i de siste årene blitt en viktig utenrikspolitisk aktør og bistandsgiver. Men måten politi og myndigheter har reagert med vold på de siste ukenes protester viser at de også må feie for egen dør, sier rettighetsarbeidere.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.26

– Statsminister Erdogans ego har vokst over hode på han, han lytter ikke til folket men begynner med og mer å ligne på en sultan som vil kontrollere vanlige folks privatliv, sier Beray Kurt.

Lørdag den 15. juni viste hun fram Gizaparken ved Taksimplassen i Istanbul som var full av telt med okkupanter som hadde vært i parken siden slutten av mai. Samme kveld stormet opprørspoliti parken og fjernet demonstrantene med tåregass og vannkanoner. Kurt var en av dem som tok tilflukt i Divan hotell hvor politiet også avfyrte tåregass i resepsjonsområdet.

EU krever mer demokrati

En fredelig protest for å hindre nedhogging av trærne i Gizaparken utviklet seg til en bred folkelig massebevegelse mot president Erdogan og hans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) som har hatt makten siden 2002.

Under protestene er mellom 5000 og 7500 mennesker blitt skadet og fire drepte. Tyrkia har i de siste årene blitt en viktig aktør internasjonalt og er verdens 17. største økonomi. Det har vært i forhandlinger om medlemskap i EU siden 2005, men under protestene ble de kritisert av EU for måten de møtte fredelige demonstranter med unødvendig maktmisbruk. Merkel har sagt at forhandlingene vil fortsette, men at «Tyrkia ikke kan se bort fra Europas demokratikrav og våre europeiske verdier med frihet til å demonstrere, meningsfrihet, rettssikkerhet og religiøs frihet».

- Må løse egne problemer

I 2007 var den offisielle bistanden på 602 millioner dollar, i 2011 var den fordoblet til 1273 millioner dollar. Pakistan, Afghanistan Syria og Somalia var de landene som mottok mest, ifølge en rapport fra Istanbul Policy Center. Turkish International Cooperation and Development Agency (TIKA) ble åpnet i 1992, i de første årene var hovedprioriteringen å bidra med hjelp til land i Kaukasus og Sentral-Asia. De er i dag til stede i 30 land. Etter at AKP kom til makten i 2002 har Tyrkia mer og mer inntatt rollen som et land som bidrar til stabilitet i regionen.

– Denne mer offensive tyrkiske utenrikspolitikken som er ment å fremme demokrati og menneskerettigheter, forutsetter at landet løser egne demokrati- og menneskerettighetsproblemer. Dette er blitt høyaktuelt i forbindelse med de siste ukers protester som klart viser at mange tyrkere er misfornøyde med måten demokrati og respekt for menneskerettighetene blir praktisert i Tyrkia. Vi mener at myndighetene må inngå i dialog med fredelige demonstranter, og styrke respekten for ytrings-, organisasjons-, og religionsfrihet. Bare slik kan utenrikspolitikken bevare sin troverdighet, sier assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, Gunnar Ekeløve Slydal.


Hjelper muslimske land


Tyrkia har for eksempel ikke inngått forpliktende internasjonale avtaler om å respektere minoriteters rettigheter og er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen. Det er et av de landene i verden med flest journalister fengslede journalister.

– Tyrkias nye rolle som en bistandsgiver må ses i lys av landets ambisjon om å være en viktig aktør internasjonalt. Siden tilnærmingen til EU har gått trått ønsker de å utnytte andre arenaer. Her spiller de til dels på det tyrkiske språkfellesskapet i Kaukasus, og det er heller ikke tilfeldig at landet er spesielt aktive for å hjelpe muslimske land i krise, for eksempel Somalia og Afghanistan, sier Slydal.

Foruten muslimske land så er land som tidligere lå under Det ottomanske riket viktige mottakere av bistand. Tyrkia bidrar også med betydelige midler for å ta vare på «den ottomanske kulturelle arven» i disse landene

– Myndighetene er opptatt av å fremme den "tyrkiske modellen", og den arabiske våren har forsterket dette. Tyrkia har stått som et eksempel på et av få muslimske land som har maktet å utvikle relativt stor grad av demokrati og skille mellom religion og stat selv om AKP kritiseres for å ikke respektere skiller, fortsetter Slydal.


Lytter til sivilt samfunn

Aybars Görgülü fra den tyrkiske think-thank TESEV (The Turkish Economic and Social Studies Foundation)har fulgt protestene fra nært hold fra kontoret ikke langt fra Galatatårnet. Han mener at til tross for at Erdogan har fått mer eneveldige trekk i de siste årene, så er det mer vilje til regjeringens side til å lytte til det sivile samfunn.


– Det sivile samfunn er ikke stort i Tyrkia. Men spesielt de siste to årene har det vært i vekst, og dialogen med myndighetene er blitt bedre, sier Görgülü.

En av beskyldningene med Erdogan er at han forsøker å islamisere Tyrkia med blant annet restriksjoner av alkohol og koranklasser i skolen.

– Mange av de nystartede sivile samfunnsorganisasjoner  som får støtte fra regjeringen har en islamsk tilnærming. De fleste er humanitære organisasjoner som samler inn penger i Tyrkia til for eksempel brønnprosjekter i Afrika, sier Görgülü.

Konstruksjonsprosjekter har vært Edrogan og AKPs økonomiske motor. Dette reflekteres også i bistanden hvor bygging av infrastruktur og skoler og sykehus er framtredende. Utdanning og landbruk er andre prioriterte områder.

Nytt med Afrika

Etter den Arabiske våren har spesielt forholdet til Egypt og Libya blitt forbedret. Men de siste årene har Tyrkia hatt et stadig økende engasjement i landene sør for Sahara. Tyrkia har hatt et godt forhold til Somalia helt siden tiden fra Det ottomanske riket. Erdogan besøkte landet i 2011 og siden da har forholdet blitt forsterket. Også Sudan er en viktig bistandsmottaker.

– Afrika er et relativt nytt kontinent for Tyrkia, men i det siste er det åpnet tyrkiske konsulater i halvparten av de afrikanske landene. Afrika er et av de få kontinentene som foreløpig ikke er økonomisk utnyttet, og jeg tror det først og fremst ligger økonomiske interesser bak Tyrkias engasjement som bistandsgiver her, sier Görgülü.



 

Aybars Görgülü fra den tyrkiske think-thank TESEV (The Turkish Economic and Social Studies Foundation).
Publisert: 07.07.2013 08.52.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.26