Tidligere demonstrasjoner mot Brorskapet er blitt møtt med politivold. Foto: Alfredo Durante

Venter blodig protesthelg i Egypt

Denne helgen vil titusener av egyptere igjen strømme ut på gatene i Kairo. – Jeg frykter at det blir mye blod. Siden Det muslimske brorskapet kom til makten har de ikke tolerert en eneste protest, sier rettighetsforkjemperen Bahey El Din Hassan.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.29

For to år siden var det Mubarak-regimets som vekket harme, nå er det det ett år gamle styret til Det muslimske brorskapet som samler titusener til generalstreik og demonstrasjoner. Gateprotestene 30. juni faller sammen med ett års dagen for innsettelsen av Mohamed Morsi som Egypts president. At han i forrige uke utpekte folk fra Det muslimske brorskapet til alle guvernørpostene i landet har ikke økt hans popularitet blant kritikerne.

Ifølge lokale menneskerettighetsgrupper er minst 359 personer blitt torturert i løpet av de elleve månede Morsi har sittet ved makten.

Opposisjonsgrupper sier at de har samlet inn 13 millioner underskrifter fra mennesker som krever at Morsi går av.

Mobilisering

– Egyptere som tidligere ikke viste noe interesse for politikk deltar nå i mobiliseringen. Blant de nye demonstranter finner man kvinner i burka og konservative muslimer. For protestene er ikke for eller i mot islam, men om egyptisk islam kontra enn fremmed, importert islam. Tortur, støtte til terrorisme og brudd på rettigheter hører ikke hjem i islam, sier Bahey El Din Hassan, direktør for Cairo Institute for Human Rights Studies. Nylig var han i Oslo for å besøke samarbeidspartnerne i Norsk Folkehjelp.

I snart tjue år har han kjempet for menneskerettigheter i Egypt og regionen. Selv om han betrakter seg selv om sekulær har han det meste parten av denne tiden forsvart islamisters rett til ytringsfrihet, beskyttelse fra tortur og upartiske rettssaker.

Les tidligere saker:

Brorskapet skjerper grepet om kritikerne

 

Dømt for å ha hjulpet demokrati-organisasjoner  

 

Da den arabiske våren og protestene mot Mubarak-regimet brøt ut i 2011 fikk folk utløsning for oppdemmet hat og frustrasjon. Den folkelige mobiliseringen skjedde uten noen klar plan, uten klarer koalisjoner og planer for hvordan en ny regjering skulle se ut. De etablerte institusjonene, først de militære og senere Det muslimske brorskapet fylte tomrommet og overtok initiativet. Brorskapet vant det første valget med de knappeste marginene. Og begynte umiddelbart å stramme inn.

Befester kontroll

– Brorskapest hovedagenda er å befeste politisk kontroll. Det gjør at de lar de militære beholde sine kommersielle interesser og spiller på lag med USA, sier Hassan. Brorskapet har foreslått en lov som vil kvele mulighetene for menneskerettighetsgrupper å få støtte fra utlandet. De slår ned på demonstrasjoner og forsøker å kneble mediene

– Jeg har aldri hatt illusjoner om Brorskapets agende og ideologi. Det som overrasket meg var hvor fort Brorskapet fjernet offermasken og viste sitt tyrann-ansikt. Når de nå har makten trenger de ikke lenger folk som arbeider med menneskerettigheter. De har forrådt det egyptiske folk, sier Hassan, som mener revolusjonen har ikke funnet sted. Han tror ikke lenger man kan snakke om den arabiske våren.

– Det vi ser nå vil ikke jeg kalle en arabisk vår. Det er heller vekstsmerter, sier han.

– Det Syria nå opplever er ingen vår. Jeg er heller ikke sikker på at en Syria under opposisjonen vil oppleve mindre blod enn vi ser nå. Det positive vi ser hele den arabiske verden er at folk fortsatt vil forandre deres livssituasjon, sier Hassan.

Helgens demonstrasjoner er uttrykk for dette vedvarende ønske om forandring. Men han tror heller ikke at opposisjonen har lært leksene fra 2011.

– De har ennå ikke en omfattende plan, og det hjelper Brorskapet, sier Bahey El Din Hassan.

Hæren i Egypt har advart at de vil ikke tillate «ukontrollert konflikt» i landet.

Rettighetsforkjemperen Bahey El Din Hassan frykter sammenstøt i Kairos gater på søndag. Foto: Jan Speed
Publisert: 28.06.2013 03.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.09.29