Somalias president takket for den massive støtten fra det internasjonale samfunnet under "New Deal for Somalia"-konferansen i Brussel i går. Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås sier Norge vil øke bistanden til det krigsherjede landet, igjen. Foto: Thierry Tronnel / Corbis / NTB Scanpix

Vil øke Somalia-bistand - igjen

Norsk-initiert gjenoppbyggingsfond for Somalia fikk bred støtte under toppmøte i Brussel. Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås vil øke utviklingsbistanden til landet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.44

Mandag møttes somaliske myndigheter og internasjonale donorer for å stake ut kursen videre, ett år etter at den nye regjeringen i Mogadishu ble innsatt. EUs utenrikspolitiske leder Catherine Ashton uttalte at Somalias president Hassan Sheikh Mohamud "står overfor en av de vanskeligste utfordringene i verden", ifølge AFP .

- Jeg håper dette vil være et avgjørende møte i Somalias historie, sa Ashton til nyhetsbyrået.

"Takknemlig"

50 delegasjoner fra land i Afrika, Europa og midtøsten deltok på toppmøtet "New Deal for Somalia". Det siste året har regjeringen og parlamentet i Somalia fungerte uten avbrudd, men er ennå ikke sterk nok til å sikre internasjonale lån, og er derfor avhengig av bistand. President Mohamud sa han var "veldig takknemlig" for all innsatsen som er gjort for Somalia de siste årene, og fremhevet at de viktigste utfordringene i tiden som kommer er sikkerhet, juridisk reform og økonomi.

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås deltok også på "New Deal for Somalia"-konferansen i Brussel i går.

- Målet var å samle giverland bak Somalias egne prioriteringer, gi tilbakemeldinger på utvilklingen i landet så langt, og som donorer; si hva hva vi mener må til for å komme videre i utviklingsarbeidet, forteller Holmås til Bistandsaktuelt på telefon fra Brussel.
 
- Diskusjonene vi har hatt i dag er med på å danne en rammeplan for utviklingssamarbeidet videre. Det er svært viktig for at donorland og organisasjoner ikke skal løpe rundt hver for seg, men at det skal være en samordnet helhet i bistanden, sier Holmås.

- Kompetansebygging

Norge bidrar med betydelig støtte til å få igang en bærekraftig utvikling ledet av landets myndigheter.

- Somalia er et land som mangler alt av statsinstitusjoner og som i tillegg er destabilisert og revet helt i stykker etter tjue år med borgerkrig; nå er det en haug med hjelpeorganisasjoner som driver på med sitt hjelpearbeid. I Somalia har de ikke vært vant til å forholde seg til en statsadministrasjon. Alt som skjer i Somalia fremover koordineres og ha et kompetansebyggende element, med andre ord; man skal ikke bare bygge skoler og utdanne lærere, man skal også sørge for at man bygger kompetanse som kan bygge flere skoler og utdanne flere lærere også i fremtiden, sier Holmås.

Regjeringen i Somalia har bedt Norge om å ta ansvaret for å administrere kontrollen av internasjonale midler som skal brukes av myndighetene til å gjenoppbygge samfunnet, som en midlertidig løsning inntil ordninger med FN og Verdensbanken kommer igang. På programmet under konferansen stod blant annet det norskledede SFF (Special Financing Facility), eller gjenoppbyggingsfondet , som var gjenstand for kritikk i søndagens Aftenposten . Der het det blant annet:

"Mekanismen Norge har satt sin lit til, som kalles SFF (Special Financing Facility), eller gjenoppbyggingsfondet, får bortimot strykkarakter av et annet giverland. En representant for dette giverlandet ble så bekymret da vedkommende undersøkte det norskstøttede systemet at en rapport ble skrevet samme dag. Aftenposten har fått se rapporten, men har ikke fått vite hvilket giverland som har skrevet rapporten, fordi dette er konfidensielt."

- Danmark har sagt ja

Men Heikki Holmås bestrider at noen av donorlandene er kritiske til SFF. Han presiserer at kritikken kommer fra en tjenestemann og ikke er donorlandets offisielle syn. Han sier det var bred tilslutning til fondet under mandagens toppmøte i Brussel.

- Vi har fått full tilslutning rundt fondet på konferansen. Vi er i dialog med både EU, Qatar og Storbritannia. Og Danmark kom med konkret tilbakemelding i dag; de vil være med. Samtidig er somaliske myndigheter svært entusiastiske; de sier fondet er det de trenger for å komme seg gjennom den vanskelige fasen landet nå er inne i.

Holmås trekker frem president Mohamuds egne ord fra konferansen i Brussel: "Vi er et land som har vært i krise, nå er vi i den fasen der vi summer oss".

- Somalia er i en svært vanskelig mellomfase, før de langsiktige utviklingsprosjektene kan tre inn. SFF-mekanismen (gjennoppbyggingsfondet) er unikt fordi det kan iverksettes så raskt, fremholder Holmås.

- Men det viktigste er at fondet er satt opp på en slik måte at somaliske myndigheter må bruke pengene på en forsvarlig måte utifra egne premisser. Og det er enormt viktig at somaliske myndigheter kan levere for å få goodwill i befolkningen. Gjennom dette behovsprøvede fondet kan de det, allerede nå. Det kan de fordi fondet er mindre byråkratisk enn for eksempel Verdensbankens fond. Når Somalia er klar for det, vil Verdensbanken og andre komme på banen; da vil dette fondet gå inn under et mer langsiktig utviklingsregime, under de store aktørene, forteller Holmås.

Slik vil fondet virke:  

  • Myndighetene vil raskt ha penger til å sette i gang tiltak som de selv ønsker å prioritere
  • Økonomiske eksperter vil jobbe side om side med det somaliske embetsverket. På den måten vil man bygge kapasitet og berede grunnen til at somalierne selv kan ta helt over.
  • En internasjonal bankkonto – altså et fond – gir myndighetene mulighet til å ta ut beløp til gjenoppbyggingsarbeid. Forutsetningen for mer penger er redegjørelse for hva de er brukt til.

- Fondet er med på å bygge tillit for somaliske myndigheter, sier Holmås til Bistandsaktuelt, og understreker fondets nulltoleranse for korrupsjon. Han forteller at han hadde samtaler med den nye sjefen for Somalias sentralbank, Yussur Abrar, under møtet i Brussel.

- Hun var svær tydelig på nulltoleranse for korrupsjon, så det lover godt, sier Holmås.

"Belgisk vaffel"

Men ikke alle er like entusiastiske for utviklingen i det konfliktherjede landet. De siste månedene har det vært en rekke dødelige al-Shabab angrep i og rundt hovedstaden Mogadishu: I juni ble 11 drept da selvmordsbombere slo til mot FN-leiren i hjertet av Mogadishu og i begynnelsen av September ble minst 18 drept da to eksplosjoner rystet en populær restaurant på Lido-stranden i hovedstaden.

Dette er bare noen eksempler på at selv om mye går svært mye bedre, står utfordringene fortsatt i kø i det krigsherjede landet. Manglende sikkerhet utenfor de store byene gjør at islamistene kan operere relativt fritt på den somaliske landsbygda. Islamistruppen omtalte igår konferansen i Brussel som bortkastet tid. På en av gruppens twitterprofiler skrev de "Det er litt som belgiske vafler: Søt på utsiden, men egentlig uten substans. Det er bare hule løfter fra de vantro".

Men tross stadige trusler fra islamistene er målene store for den nye somaliske regjeringen. Høyt på agendaen står blant annet skolegang. Ifølge nyhetsbyrået AFP ønsker myndighetene å få én million barn i skolealder inn i skolen. Det er mye i et land med vel 10 millioner innbyggere, der bare 4 av 10 barn i skolealder går på skolen. Men de ambisiøse målene krever hjelp fra det internasjonale samfunnet:

Vil øke bistanden til Somalia, igjen

I mai i år annonserte utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås at Norge villle øke bistanden til Somalia. Etter massiv satsing fra den rød-grønne regjeringen er Somalia nå på topp-fem-lista over norske bistandmottagere. Den samlede norske bistanden til Somalia blir på rundt en halv milliard kroner for 2013.

- Vil bistanden til Somalia økes på neste års statsbudsjett?

- Ja, jeg mener det er nødvendig å øke utviklingsbistanden, sier Holmås til Bistandsaktuelt.

- Da jeg tiltrådte som utviklingsminister sa jeg at "vi må satse på Somalia om det blir stabilt nok". Nå må vi gripe mulighetene som er her.

Utviklingsministeren påpeker at mer enn én million mennesker fortsatt er totalt avhengig av nødhjelp.

- Vi må fortsatt ha et høyt nivå på nødhjelpen, men må sakte dreie bistanden over mot mer langsiktig utviklingssamarbeid. Og vi kan ikke tro at dette vil gå fort. Somalia er Somalia og kommer til å trenge hjelp i mange år fremover. Men lar vi være å bidra nå, mister vi den beste muligheten vi har hatt for et stabilt Somalia på flere tiår, med de ringvirkninger det har for hele regionen, sier Holmås.

New Deal

  • På Busan-konferansen i 2011 ble giverland og utviklingsland enige om nye prinsipper for samarbeid. På landnivå skal dette skje gjennom utvikling av gjensidig forpliktende rammeverk (Compacts) for utviklingssamarbeidet basert på fem strategiske freds- og statsbyggingsmål. Hensikten er å sikre nasjonalt eierskap, effektiv bistand og en utvikling mot fred og stabilitet, samt økonomisk og sosial fremgang.
  • Flere givere meldte høsten 2012 interesse for å være «lead donors» for Somalia, herunder EU, USA, UK, Danmark, Sverige og Norge. EU var villige til å stille med betydelige ressurser i arbeidet. Det var derfor enighet om at EU skulle ta ledelsen, men basert på en kontinuerlig dialog mellom nevnte giverland.
  • "Compact´ene" ble utarbeidet i løpet av sommeren, og en har lyktes med å få på plass et helhetlig utkast som man kan slutte seg til i Brussel. Det har vært et mål å trekke med Somalias regioner/områder utenfor Mogadishu/Benadir, herunder Jubba, Puntland samt Somaliland. For sistnevntes del er det utarbeidet utkast til et eget «kapittel» i Compact, innen rammen av New Deal, for å omgå den politiske utfordringen knyttet til at Somaliland gjør krav på sitt krav om selvstendighet.
  • Stikkord for en vellykket "Compact" og fremtidig samarbeid vil være gjensidig ansvar og gjensidige forpliktelser – mellom Somalia og giverlandene; mellom sentrum og periferi internt i Somalia; og mellom staten og befolkningen for øvrig. Et annet stikkord er implementering – utfordringen fremover vil være å sikre at Compacten ikke blir et skrivebordsdokument, men grunnlag for praktisk samarbeid mellom Somalia og partnerlandene i årene som kommer. Støtte til statlig kapasitetsbygging er en sentral forutsetning for at myndighetene kan ta det ansvaret New Deal legger opp til.
  • På høynivåkonferansen i Brüssel presenterte somaliske myndigheter "Compact" som et politisk hoveddokument; hvor formålet er tilslutning samt løfte om finansiell støtte fra giversamfunnet. Compact vil fortsette å være et levende dokument, siden mye gjenstår i utviklingen av en føderal stat.
  • Compact inneholder fem freds- og statsbyggingsmål (Peace and Security Goals):

1: Støtte inkluderende politiske avtaler gjennom dialog mellom ulike somaliske regioner og sosiale grupper, ferdigstillelse av Grunnloven, fremme av forsoning og konfliktløsning,
2: Etablere territorial sikkerhet og styrking av befolkningens sikkerhet,
3: Rettsvesen, etablering av rettsstrukturer, adressere rettssikkerhet og menneskerettigheter, og styrking av befolkningens adgang til rettssystemet,
4: Økonomisk fundament, skape arbeidsplasser og forbedre levevilkår.
5: Generere og styre inntekter og bygge kapasitet for ansvarlig og rettferdig levering av tjenesteytelser

Publisert: 16.09.2013 13.24.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.44