1,3 milliarder av jordens befolkning har ikke tilgang til elektrisitet, og over 95 prosent av dem som mangler både strøm og annen moderne energi lever i utviklingsland i Afrika og Asia. I 2013 brukte Norge totalt 1,55 milliarder kroner på ren energi programmer rundt om i verden. I Laos har man satset på solenergi for å gi vanlige husholdninger strøm. Det bør man gjøre mer av mener Riksrevisjonen.Foto: Ken Opprann

- Knusende kritikk om bruk av energimilliarder

Det er få resultater å spore etter 12 milliarder kroner med norsk bistand til ren energi de siste 13 årene, mener Riksrevisjonen. - Dette må føre til full gjennomgang av hvordan man skal drive energibistand i fremtiden, mener daglig leder i Fivas, Jonas Holmqvist. Utenriksministeren har det allerede på arbeidsplanen.

Av Jan Speed og Hege Opseth Sist oppdatert: 19.04.2015 18.05.27

De fattige har ikke fått bedre levekår og kraftproduksjonen har ikke økt merkbart. Riksrevisjonen mener at Norfund sliter med å utløse private investeringer, og at andre virkemidler bør nå vurderes.

– Utenriksdepartementet må gjøre store endringer i bruk av virkemidler, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Han anbefaler Utenriksdepartementet å vurdere hvordan ny fornybar energi, som sol- og vindkraft, kan utnyttes bedre til å øke kraftproduksjonen og nå flere fattige husholdninger.

Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad norsk bistand til ren energi er i tråd med Stortingets mål om å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår for de fattige. Undersøkelsen omfatter i hovedsak bistanden til de syv prioriterte samarbeidslandene for ren energi: Etiopia, Liberia, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda og Øst-Timor. Disse landene har i årene 2000–2013 mottatt om lag 3,9 mrd. kroner av en samlet norsk bistand til ren energi på 12,26 milliarder. Regjeringens "Ren energi for utvikling" støtter kraft- og nettutbygging samt kapasitetsbygging i institusjoner i samarbeidsland.

Undersøkelsen viser:

  • få fattige husholdninger har fått tilgang til elektrisitet
  •  nettutbygging til fattige områder har heller ikke ført til økt sysselsetting
  • Utenriksdepartementet mangler gode virkemidler for å utløse private investeringer i land med svake rammebetingelser
  • norsk støttede tiltak for utbygging av strømnett har svak økonomisk bærekraft
  • flere av de 27 av prosjektene i de prioriterte samarbeidslandene har hatt svak framdrift og manglende resultater

− Det er et overordnet mål for norsk bistand å redusere fattigdom, og tilgang til energi til overkommelig pris er viktig som ledd i dette. Slik bistanden til ren energi er utformet i dag, kan det ta svært lang tid før effekten når ut til de fattige, sier Foss.

Full gjennomgang

- Dette må føre til full gjennomgang av hvordan man skal drive energibistand i fremtiden. Kritikk på så mange punkter om dårlig måloppnåelse er knusende,  mener daglig leder i Fivas, Jonas Holmqvist. 

- Vi mener handlingsrommene i landene må forstås bedre. Dette er noe vi har tatt opp med utenriksdepartementet flere ganger. Det har også  vært satset alt for mye på vannkraft. Man har ikke i tilstrekkelig grad sett på andre teknologier og småskalaløsninger. Satsingen på vannkraft er donordrevet og ikke etterspørselbasert, sier han.

Utenriksminister Børge Brende påpeker at energi er helt nødvendig for utdanning og skolegang, helsestasjoner, næringsutvikling og arbeidsplasser. Han understreker at Norge vil fortsatt prioritere satsingen på ren energi.

- Riksrevisjonens rapport om norsk bistand til ren energi viser at satsingen ikke har gitt gode nok resultater. Med basis i rapporten vil vi foreta en full gjennomgang av energisatsingen for å sikre langt bedre måloppnåelse, sier utenriksminister Børge Brende.

Kritikk av Norfund

Riksrevisjonen påpeker at for å øke kraftproduksjonen kreves det store investeringer. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) har med sine investeringer stått for nesten halvparten av norsk bistand til ren energi siden 2007.  Norfund har imidlertid investert svært lite i de sju prioriterte samarbeidslandene i denne perioden. Riksrevisjonen mener at «Norfunds nåværende rammevilkår og krav til lønnsomhet gjør fondet til et lite egnet virkemiddel for å utløse private investeringer i landene med de svakeste økonomiske og juridiske rammevilkårene.»

− Undersøkelsen viser at Norfund, som skal bli enda mer sentral i norsk bistand, så langt ikke har lyktes særlig med å utløse private investeringer i disse landene. Vi anbefaler departementet å vurdere alternative virkemidler for å utløse private investeringer i ren energi i land som har svake rammevilkår for næringslivet, sier riksrevisor Foss.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at Norfunds investeringer i fornybar energi har i perioden 2007 til 2013 utgjort om lag halvparten av den norske bistanden til ren energi, men at bare 2 prosent av Norfunds investeringer i fornybarenergi har gått til de prioriterte samarbeidslandene for ren energi-initiativet i samme periode. De skriver at «i 2012 utgjorde en enkelt investering fra datterselskapet SN Power i Brasil 36 prosent av den totale norske bistanden til ren energi. Gjennomgangen viser at 64 prosent av Norfunds investeringer er gjort i de øvre mellominntektslandene Chile, Brasil, Panama, Peru og Sør-Afrika.

I sitt svar til Riksrevisjonen skriver utenriksminister Brende: «Norfund kan gradvis selge seg ut av investeringer i geografiske områder som ikke er Norfunds prioriterte regioner, og øke investeringer i prioriterte regioner som Afrika sør for Sahara.»

Norfunds respons

Norfund mener det  ikke har vært direkte omfattet av ren energi-initiativet, og  hadde ingen instruks om spesielt å prioritere de syv landene som initiativet omfattet.  Fondet mener de prioriterte innsatsområdene i ren energi-initiativet var først og fremst kapasitetsbygging, energiplanlegging, tilrettelegging etc., som skulle forbedre rammebetingelser for å gjøre det attraktivt for investorer som Norfund å bygge kraftverk i disse landene.

- Jeg er enig med Riksrevisjonen i at den omfattende innsatsen ren energi-initiativet i skuffende liten grad har materialisert seg i økt energitilgang i fattige land. Å øke tilgangen til energi er avgjørende for utvikling, økonomisk vekst, og ikke minst bekjempelse av fattigdom. En har i for liten grad lykkes i å etablere rammebetingelser som gjør det tilstrekkelig attraktiv for kommersielle aktører å investere i kraftverk i disse landene, sier Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund til Bistandsaktuelt.

Han mener at noe det viktigste som mangler for å lykkes med energiutbygging i disse landene er selskaper som har økonomisk evne, erfaring i å utvikle, og som kan bygge og drive kraftverk.

- Slike aktører skapes ikke over natten, men utvikles over tid, Roland.

 Han mener at gjennom selskaper som SN Power, Agua Imara og Scatec Solar har Norfund bidratt til å skape og utvikle industrielle aktører som kan og vil bygge kraftverk i fattige land.

-  SN Power vil framover ha et geografisk fokus på tre regioner, hvor Afrika Sør for Sahara står sentralt. Agua Imara er allerede etablert med regionalt kontor i Mosambik for å utvikle prosjekter i regionen, og har allerede en investering med stort utviklingspotensial i Zambia. I samarbeid med Scatec Solar og KLP Har Norfund investert i fire solkraftverk i det sørlige Afrika, herunder ett som vil åpnes i Rwanda om kort tid. Norfund investerer også i to store vindkraftverk i Kenya. I Sør-Sudan er Norfund i gang med å utvikle landets første større vannkraftverk, som skal forsyne hovedstaden Juba med energi. Flere prosjekter er under utvikling. Samlet sett er Norfunds energiinvesteringer de siste årene gradvis flyttet mot fattigere land i Afrika, og forent fattigdomsbekjempelse med en klimavennlig energiutbygging, sier Roland.

Manglende styring

– Vi ser at ambassadene i samarbeidslandene ofte mangler analyser av hvilke virkemidler som gir effekt i hvert enkelt land. Utenriksdepartementet trenger et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for å kunne styre bistanden mer effektivt, sier Foss.

UD har heller ikke, ifølge rapporten, oppdatert sentrale planer og dokumenter for bistanden til ren energi.

I Norads seneste årsrapport om ren energi bekrefter at økt fornybar kraftproduksjon gjennom kommersielle investeringer i de fattigste landene er krevende, det tar lang tid og hittil er det ikke blitt investert mye. For å skape arbeidsplasser, er det i tillegg til elektrisitet behov for tilgang til finansiering, markeder og gode rammevilkår. Dertil må forbrukerne ha mulighet til å kjøpe varene som produseres.

I sitt svar til Riksrevisjonen sier utenriksminister Børge Brende seg enig i at det er behov for å supplere med andre tiltak for å nå ut til de fattigste. Statsråden opplyser at med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport vil arbeidet for ren energi framover vektlegge:

  • Konsentrasjon om færre land og færre internasjonale initiativ.
  • Mer systematisk måling av oppnådde resultater. Gode resultater skal anerkjennes, slik regjeringen gjør gjennom det internasjonale energi- og klimainitiativet Energy+.
  • Dreie innsatsen mer mot tilgang til energitjenester og lokal strømforsyning for de fattigste gjennom sterkere satsing på ny teknologi, særlig innenfor solenergi.
  • Satse mer for økte private investeringer i kraftproduksjon i utviklingsland, særlig vannkraft.
  • Fortsette arbeidet med å identifisere virkemidler som kan redusere risiko og gjøre det mer attraktivt for privat sektor å investere i ren energi i utviklingsland.

 

Les tidligere saker:

Opphever frys på grønnvekst-midler

Strid om prestisjeprosjekt

Krigsruin skal gi ren energi

 

 

 

 

 

Riksrevisor Per-Kristian Foss holder pressekonferanse der Riksrevisjonen legger frem ny undersøkelser om bistand til ren energi. t.h. Bjørg Selås. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Publisert: 25.06.2014 13.02.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.05.27