De to fiskerioppsynsfartøyene i Mosambik  som er blitt finansiert av Norge og Island ved havnen i Maputo. Foto: Blue Water Marine

- Reduser norsk fiskeristøtte til Mosambik

Norske bistandspenger dekker utgifter til fiskerioppsyn i Mosambik. Samtidig bruker makthaverne milliarder av kroner på seks dyre patruljebåter som ikke engang kan patruljere landets territoriale farvann. En uavhengig rapport konkluderer at Norge bør redusere støtten til fiskerioppsynet i Mosambik.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.05.36

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norad og den norske ambassaden i Maputo av kommandør i kystvakten i Island, Einar Valsson og tidligere politietterforsker og nå leder for Navigare Security, Kato Stokkan.

 

Patrulje

Mosambik har nylig skaffet seks patruljebåter, og etablert et mosambikisk tunfiskselskap, EMATUM, med 24 skip. Det er finansier med et megalån. I rapporten heter det at det er «en total mangel på åpenhet i prosjektet gjør at det er umulig å kunne foreta en seriøs vurdering om hvordan lånet på USD 850 millioner skal disponeres og et lån i den størrelsen kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomiske framtid.»

Det store pengeforbruket skjer samtidig med at finansdepartementet i Mosambik ikke betaler regningene i tide slik at et norsk/islandsk-støttet fiskerioppsynsskip kan dra ut på planlagte tokt. Dyrt utstyr på landets nautiske og fiskeri skolene, skaffet med bistandsmidler, kan ikke lenger brukes da det ikke er gjennomført tilstrekkelig vedlikehold og oppgraderinger.

– Vi anbefaler reduksjon i støtten spesielt sett i lys av EMATUM-prosjektet. Hvorfor skal Norge bruke store ressurser på å støtte fiskerioppsynet i Mosambik som tar opp lån på milliarder av kroner for å kjøpe uegnede patrulje- og fiskebåter, samtidig som landets myndigheter ikke er villig til å bruke ressurser på eget fiskerioppsyn, sier Kato Stokkan til Bistandsaktuelt.

– Bistand skal også bidra til å utvikle landets egen innsats innen fiskerisektoren. Vi mener det har vært lite progresjon og vilje til å ta ansvar. Norge må på et eller annet tidspunkt si at nok er nok, mener Stokkan.

I fjor ga Norge 54,7 millioner kroner i bistand til fiskerisektoren i Mosambik. Norsk støtte til fiskerisektoren i landet skal i perioden 2013 til 2017 utgjøre 150 millioner kroner.

Ingen arrest

Norge og Island har i flere år støttet fiskerioppsynet i Mosambik.  Bistandspenger har finansiert rehabilitering og drift av to oppsynsfartøy. Problemet er at i perioden 2007 til 2012 har ikke Mosambik tatt et eneste fiskefartøy i arrest for ulovlig fiske. Samtidig tyder observasjoner på at det omlastes fisk på åpent hav fra fartøyer som har fisket i eller meget nær Mosambiks område. Derfor ba den norske ambassaden i Maputo om en gjennomgang av fiskerioppsynet i Mosambik forut for at samarbeidsavtalen skulle fornyes.

I dag eier Mosambik fiskerioppsynsskipet MV Antillas Reefer (se tidligere sak Piratskip skifter side), som driftes av et privat selskap, Blue Water Marine. Tidligere ble den bistått av et mindre fartøy, MV Kuswag. Regningen betales av norsk og islandske bistandsmidler. Mosambiks økonomiske sone, som skipet skal patruljere, er på 600 000 kvadratkilometer. Kystlinjen er 2800 kilometer lang.

Behov for forbedringer

Valsson og Stokkans rapport viser at Mosambiks fiskerioppsyn har mange gode og motiverte medarbeidere. Samtidig er det et stort forbedringspotensial:

  • Arbeidet er delt på to ulike offentlige etater, noe som fører til «forvirring og ineffektiv styring».
  • Finansdepartementet betaler ikke regningene til selskapet som drifter oppsynsskipet i tide. Dermed må operasjoner avlyses.
  • Mosambik har både en Fiskeriskole og en Maritimskole, men ikke nok ressurser til å bygge opp og opprettholde begge to.  «Vi var skuffet da vi så forfallet. Mye av det dyre utstyret som er blitt gitt fungerer ikke lenger på grunn av manglende ressurser for vedlikehold (kunnskap, trening, penger),» heter det i rapporten. Rapporten foreslår en sammenslåing av de to skolene.
  • Fiskerioppsynsarbeidet får kritikk for å ikke bli «utført på en profesjonell måte»: det er en mangel på etterretningsarbeid, patruljene er ikke godt nok planlagt. Og det er få inspeksjonssoner til sjøs.
  • Mosambikisk lov gjør det ikke påkrevd for fartøyer å kunne sende AIS-signalene slik at de kan satellittovervåkes.  Det er også lite kontroll med EU-registrerte båter før de får lisens til å fiske i mosambikisk farvann.
  • Det er også lite samarbeid mellom kystlandene i regionen for å stanse ulovlig fangst.
  • Flyovervåking bør brukes i høysesongene for tun- og rekefiske.
  • Oppsynsfartøyet er dyrt i drift med kostnader på nivå med hva det koster i Island – 11,4 millioner kroner for seks måneder. Dette inkluderer 75 dager til sjøs.

Store investeringer

Valsson og Stokkans ble spesielt bedt om å vurdere investeringene gjort av det nyetablert selskapet EMATUM – Mosambiks tunfisk selskap. Men de innrømmer at det var vanskelig å skaffe informasjon.

EMATUM er et privat selskap, men eies av offentlige institusjoner med tilknytning til sikkerhetstjenestene (se tidligere sak). Målet med selskapet er, ifølge et intervju med fiskeriministeren, å sikre nasjonal kontroll med tunfiskressursene og skape lokale arbeidsplasser. Prosjektet er finansier med et lån på 850 millioner dollar. Det tilsvarer 4 prosent av Mosambiks brutto nasjonalprodukt. Lånet har ført til at Mosambiks låneverdighet er nedgradert.

Selskapet skal ha bestilt 30 fartøy fra et fransk verft. Seks av disse er patruljebåter som nå er på plass i havnen i Pemba nord i landet.  Valsson og Stokkan slår fast at disse båtene ikke er egnet verken til å beskytte tunfiskflåten eller patruljere landets territoriale farvann. De skriver også at de seks båtene er dyre og innkjøpene er foretatt uten skikkelige anbudsrunder. «Det er ingen informasjon om hvorfor disse dyre og tilsynelatende uegnede patruljebåter ble skaffet».  Ut fra deres vurdering er heller ikke tunfiskbåtene store nok til å være på havet i lengre perioder – noe som er nødvendig når man driver tunfiskfangst

Etableringen av EMATUM og kjøp av båtene er preget av «en total mangel på åpenhet» og en rekke uklarheter, heter det i rapporten.  Stokkan påpeker overfor Bistandsaktuelt at samtidig med at EMATUM er et privat selskap, kontrolleres det av statlige institusjoner og lånet garanteres av staten.

– Vi har ingen bevis for korrupsjon, men dette må være feil bruk av statens penger, sier Stokkan.

 – Redusere støtten

De to rapportforfatterne mener at Norge, som den største bidragsyteren til fiskerioppsynsarbeidet i Mosambik, bør vurdere «sterkere direkte involvering for å sikre at deres bidrag fører til det nødvendige resultat.» De mener at Norge og Island bør trappe ned støtten, og at landets Fiskeridepartementet bør øke sitt bidrag.

 

 

 

Publisert: 11.06.2014 10.30.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.05.36