Demonstranter i Nairobi roper slagord mot den nye anti-homo-loven som nylig ble vedtatt i Uganda. Foto: NTB Scanpix, EPA / Dai Kurokawa

Flere land kutter støtte etter homolov

Uganda møter sterke reaksjoner i vestlige land etter å ha vedtatt nye og strengere lover mot homoseksualitet. – Utenforstående kan ikke diktere oss, slår president Yoweri Museveni fast.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.33

Homofile risikerer ifølge den nye loven å bli fengslet på livstid. Det blir også forbudt å «fremme» homoseksualitet, noe som kan få konsekvenser for organisasjoner som arbeider for homofiles rettigheter, og publikum pålegges å tyste på homofile til politiet.

Loven ble vedtatt av parlamentet før jul og godkjent av presidenten i slutten av februar, etter at ugandiske parlamentarikere har arbeidet i flere år for å skjerpe straffene for homoseksualitet.

Fra stat til sivilsamfunn

Flere bistandsgivere reagerte umiddelbart da president Museveni godkjente loven.

Nederland, Danmark og Norge kutter alle i bistanden til ugandiske myndigheter, og har uttrykt at de vil kanalisere mer penger til sivilsamfunnet i stedet.

Verdensbanken har holdt tilbake et lån som skulle gå til det ugandiske helsevesenet. En talsperson for banken har uttalt at de må forsikre seg om at utviklingsmål ikke vil bli negativt påvirket av den nye loven.

USA, det største giverlandet, har varslet en gjennomgang av alle bistandsprogrammer til Uganda.

Norge holder tilbake 50 millioner bistandskroner. Til sammen kutter de fire giverne 700 milloner kroner, størstedelen fra Verdensbank-lånet.

– Vi har gjennom flere år sett en negativ utvikling i menneskerettighetssituasjonen i Uganda. Vi frykter i likhet med lokale organisasjoner at loven vil føre til forfølgelse av seksuelle minoriteter i landet. Ugandas myndigheter har ansvaret for å beskytte alle minoritetsgrupper mot forfølgelse og overgrep, men nå går de i motsatt retning. Vi vil nå holde tilbake rundt 50 millioner kroner fra vårt samarbeid med Uganda. Samtidig vil vi øke støtten til menneskerettighets- og demokratiforkjempere, sa utenriksminister Børge Brende da kuttet ble annonsert.

Kutt som svir

Bistandskuttene vil ha begrenset økonomisk betydning, tror analysebyrået Fitch. Det er ikke lenge siden over halvparten av det ugandiske statsbudsjettet var finansiert av bistandsmidler. Men det siste tiåret har bistandens andel av statsbudsjettet falt fra 40 prosent til 12 prosent. Årsaken er økonomisk vekst og økt skatteinngang.

Statsminister Amama Mbabazi har imidlertid uttalt at kuttene kommer til å få konsekvenser.

– Ikke bare vil tjenester bli forsinket, men myndighetene vil ikke være være i stand til å utføre alle sine oppgaver. Men hvis de tar pengene, hva kan vi gjøre? Vi må leve videre. Vi har vist at vi kan stå på våre egne ben, uttalte Mbabazi på en pressekonferanse.

Regjeringspartiet NRMs twitrende talsperson Ofwono Opondo kaller bistandskuttene «utpressing».

– Dette såkalte «kuttet» er et forsøk på utpressing for å sette ugandere opp mot regjeringen. Anti-homoloven er populær her, skriver han.

Det siste har han antakeligvis rett i. Meningsmålinger tyder på sterke negative holdinger til homoseksualitet blant flertallet av ugandere.

– At Verdensbanken utsetter utbetalingen til helsevesenet tyder på at den ikke er interessert i å oppnå tusenårsmålene, twitrer Opondo.

Frykter for fremtiden

Hvordan bistandsgivere skal forholde seg til slike lover er omdiskutert. Den norske regjeringen stilte seg tidligere negativ til bistandskutt til Uganda. Det har også opposisjonen på venstresida gjort, og organisasjoner som Fellesrådet for Afrika og LLH. Grunnen er at de frykter kuttene vil ramme befolkningen og gjøre situasjonen enda vanskeligere for Ugandas homofile.

Civil Society Coalition on Human Rights and Constitutional Law, en koalisjon av ugandiske organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og seksuelle rettigheter, har tidligere advart mot bistandskutt. Etter at loven ble vedtatt har de tatt til orde for strategiske kutt i bistanden til enkelte institusjoner.

– Vi støtter ikke generelle bistandskutt til Uganda. Vi ønsker ikke at det ugandiske folket skal lide på grunn av uheldige valg fattet av våre myndigheter. Vi støtter derimot strategiske bistandskutt til spesifikke sektorer, som den nederlandske regjeringens beslutning om å trekke penger ut av justissektoren. Vi oppfordrer til å vurdere bistanden til organisasjoner og regjeringsinstitusjoner som ikke har vist respekt for menneskerettigheter og til de som aktivt har støttet denne loven. Vi støtter ikke kutt til sivilsamfunnet, heter det i en erklæring fra koalisjonen.

Myk metode slo feil

Gerald Sentongo, en ugandisk menneskerettighetsaktivist som har fått asyl i Norge, mener derimot bistandskutt er en god idé.– Jeg, sammen med flere andre ugandiske menneskerettighetsaktivister, var lenge mot at bistand skulle kuttes til Uganda på grunnlag av loven. Vi trodde at folk kom til å tenke at det var de homofiles skyld at det ble kuttet i skoler, sykehus og veier. Før loven ble signert var donorlandenes beste verktøy å lobbe mot loven gjennom å pleie forholdet til regjeringen gjennom bistand. Men diplomatiet feilet og vårt verste mareritt har blitt virkelighet, loven er signert. Siden den ugandiske regjeringen ikke lenger er interessert i å forhandle bør derfor også forhandlingsverktøyet, bistanden, fjernes, sier Sentongo til Unric Norge.

Den britiske utviklingsministeren Lynne Featherstone mener den «myke» tilnærmingen har vist seg ikke å fungere.

– Vår tilnærming har vært ledet av lokale homoaktivister i hvert enkelt land. Inntil nylig har de bedt oss om en myk tilnærming, der vi tar opp våre bekymringer på tomannshånd med de enkelte politikerne. Det har jeg gjort (...) men den tilnærmingen virket åpenbart ikke i Uganda. Den mislykkes i å stoppe nye anti-homolover, og jeg er redd den ikke vil hindre liknende lover i andre deler av Afrika, skriver Featherstone i et innlegg på nettstedet Pinknews.

Homolover i Afrika

38 afrikanske land kriminaliserer frivillig seksuelt samkvem mellom mennesker av samme kjønn, ifølge en oversikt fra Amnesty International.

Uganda og Nigeria vedtok nylig lover som skjerper kriminaliseringen ytterligere. I begge landene, men særlig Nigeria, har det blitt meldt om flere tilfeller av vold og trakassering etter at lovene ble vedtatt.

Norge ga 305,7 millioner kroner i bistand til Uganda i 2012. Offentlig sektor mottok 128 av millionene.
Nigeria mottok 53,3 millioner, der halvparten gikk til det offentlige. 

Publisert: 13.03.2014 09.08.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.33