En historisk klimaavtale ble inngått i Paris like før jul.
Det er igjen de fattigste som rammest hardest av klimaforandringene. Det kommer frem i FNs klimapanels nye delrapport.

FNs klimapanel: Verden er ikke forberedt

Aldri har klimatrusselen verden står overfor vært større. Verden er ikke forberedt på å takle det som kan komme, men det er ikke for sent å gjøre noe. Det kommer frem i FNs klimapanels (IPCC) nye delrapport.

Av Hege Opseth og Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.17

Rapporten fra FNs klimapanel med tittelen « Klimaendringer 2014: Virkninger, tilpasninger og sårbarhet» peker på konkrete konsekvenser den globale oppvarmingen og klimautslippene vil ha for verden. Ingen vet nøyaktig hvor mye temperatur­en vil stige de kommende tiårene. Men det som synes klart etter at FNS klimapanel har offentliggjort sin siste delrapport er at to grader pluss er et scenario som hovedsakelig vil ramme de fattigste. 

 - Klimaendringene vil ramme de fattigste ekstra hardt, bekrefter førsteamanuensis Siri Eriksen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU).

Eriksen, som er ekspert på tilpasning til klimaendringer, er av hovedforfatterne på rapportens kapittel om klima og levekår.

Hun peker på at for fattige som får livsgrunnlaget ødelagt, kan det være svært vanskelig å etablere et nytt levebrød. En familie som lever av kvegdrift og mister kuene som følge av gjentatte kriser som tørke, har ofte små muligheter til å starte på nytt. Fattige kan vanskeligere finne andre yrker, og mangler ofte et sosialt sikkerhetsnett.

- Dette gjelder fattige i alle land. Det er også store grupper fattige i land som vi er vant med å tenke på som mellominntektsland, for eksempel Kina og India. Det er også en økende andel fattige i Europa, sier Eriksen.

-  Prisen de fattige betaler for å leve med klimaendringene er mye større enn kostnaden av å endre kurs, fastslår også Kirkens Nødhjelp.

Verdens matfat 

Den nye IPCC-rapporten går lengre enn tidligere rapporter i å beskrive konsekvensene av klimaendringer på verdens matforsyning. Delrapporten som ble lagt fram 31. mars tar for seg virkninger av klimaendringer for natur og samfunn både globalt og regionalt. Den tar også for seg hvordan virkningene kan reduseres gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner.

Dette er noen av funnene når det gjelder matproduksjon:

  • Forskerne slår fast at en rekke studier på ulike dyrkningsformer og fra ulike regioner viser at dagtemperaturer på over 30 grader i vekstsesongen er negativt for jordbruk.
  • Økt forekomst av ekstremhendelser som tørke eller flom vil dessuten bidra til å svekke matproduksjonen. Større produksjon i noen regioner vil ikke kompensere for det globale avlingstapet.
  • IPCC-rapporten advarer mot redusert matvareproduksjon etter år 2030 selv med bare én grads global temperaturøkning. Den negative effekten spås å bli inntil to prosent reduserte avlinger per tiår.
  • Fra 2050 antar forskerne at den negative effekten på produksjon av mat vil bli sterkere. Dette kan slå ut i høyere globale priser på mat, noe som vil ramme de fattigste.
  • Ved temperaturstigninger opp mot fire grader mot slutten av århundret viser modellene store negative utslag og betydelig svekket tilgang på mat. Tropiske land rammes dobbelt – fordi jordbruket vanskelig kan tilpasse seg, og fordi en stor del av verdens fattige bor i disse landene.
  • I åra før 2030 er bildet blandet – et stort antall studier viser mulighet for økt landbruksproduksjon, og nesten like mange studier viser mulighet for redusert landbruksproduksjon.
  • Likevel framhever IPCC-rapporten at global produksjon av to kornslag - hvete og mais - allerede er negativt påvirket av klimaendringer. Denne konklusjonen er trukket på bakgrunn av relativt få studier.
  • Produksjon av ris og soya har så langt i mindre grad blitt påvirket.  

Dyster milepæl

Utslippene av klimagasser øker jevnt og trutt. I fjor nådde vi en ny milepæl: konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren er målt til det høyeste nivået på minst 800 000 år, sannsynligvis tre millioner år.

Human Development Report 2013 slår samtidig fast at klimaendringer er den største trusselen mot menneskelig utvikling: «Ekstremvær, naturkatastrofer, forørkning, luftforurensing kan, ikke bare stoppe, men reversere fremskrittene som er gjort de siste årene for å løfte mennesker i verdens fattigste områder ut av fattigdom» .

Verden er i dag omlag 0,8 grader varmere enn i før-industriell tid. Det internasjonale målet er å begrense oppvarmingen til to grader celsius, som ifølge forskere er det som skal til for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Det kan vi antakeligvis se langt etter. Samtidig er det klart at en oppvarming på to grader er noe som rammer de fattigste landene aller hardest.

Raskere tilpasning

– I mange områder blir tilgang på mat og vann dårligere samtidig som vi blir flere mennesker på jorden. Konsekvensene av flom og oversvømmelser vil øke flere steder. Dette kan gi flere klimaflyktninger og økt risiko for konflikter. Men den gode nyheten fra klimapanelet er at vi kan gjøre noe. Vi kan minske risikoen for farlige klimaendringer, både ved å tilpasse oss og ved å redusere utslipp. Dette må vi gjøre raskere enn i dag, sier miljøvernminister Tine Sundtoft i en uttalelse.

De verste scenariene

– Skal vi unngå at «det verste skjer», må vi våge å forholde oss til hva som kan bli konsekvensene om vi ikke handler. Det sier forfatter av best­selgeren «Six degrees», Mark Lynas. I et tidligere intervju med Bistandsaktuelt  sier han at “ blir det seks grader varmere kan menneskeheten i verste fall bli utryddet når vi kommer til år 2100. ” Lynas har fått kritikk for å være for dramatisk i sine beskrivelser, men han mener det er nødvendig.

– Mange tror simpelthen ikke at klimaforandringene er reelle, så de velger å ignorere forskning som viser det motsatte, sier forfatteren.

Lynas har forfattet flere bøker om klimaforandringer, og reiser i dag verden rundt for å holde foredrag. Boken «Six degrees» har bidratt til å gjøre konsekvensene av global oppvarming mer kjent for folk flest. Filmen «Seks grader som kan forandre verden», som er basert på boken, er i dag sett av flere titalls millioner på National Geographic.

Finnes løsninger

Han mener likevel det er viktig å ikke bare å skremme folk, selv om prognosene kan se dystre ut.

– Vi må gjøre det veldig klart at dette er et problem med en løsning. Og løsningen innebærer ikke at vi alle må slutte å bruke energi og gi opp vår moderne livsstil. Det betyr bare at vi må gå over til CO2-frie kilder som fornybar energi eller atomkraft, sier Lynas.

Også Kirkens Nødhjelp fremhever at det enda ikke er for sent å handle.

-  Våre partnere på bakken i flere land over hele verden merker dem hver eneste dag i form av flom som ødelegger hjem og infrastruktur, tørke som ødelegger avlinger og ekstremvær som tar liv. Vi vet at vi vil se mye mer av dette om vi ikke endrer kursen umiddelbart. Vitenskapen advarer oss, men den sier ikke at vi skal gi opp, sier Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

 

 

 

Publisert: 31.03.2014 14.34.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.17