Malala Yousafzay har engasjert seg i arbeidet for å få fortgang i FNs tusenårsmål om utdanning for alle. Foto: UN Photo

Fredsprisen skal styrke barns rett til utdanning

Den pakistanske skolejenta Malala Yousafzay (17) som overlevde et Taliban-angrep er tildelt årets Nobels fredspris for sitt engasjement for jenters utdanning. Hun får prisen sammen med indiske Kailash Satyarthi (60) som er blitt banket opp for sitt engasjement.

Av Laila S. Berg; Liv Bjergene og Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.04.30

Tildelingen av prisen til Kailash Satyarthi og Malala Yousafzay er for deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse.

– Barn skal gå på skole, ikke utnyttes for økonomiske formål. I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges rettigheter respekteres. Særlig i konfliktområder bidrar overgrep mot barn til at konflikter føres videre gjennom generasjoner, sier lederen for Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland.

I begrunnelsen heter det at: «Med stort personlig mot har Kailash Satyarthi, i tradisjonen fra Gandhi, ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. Han har også bidratt til utviklingen av sentrale internasjonale konvensjoner om barns rettigheter.

Malala Yousafzay har, tross sin unge alder, allerede i flere år kjempet for jenters rett til utdannelse og har ved sitt eksempel vist at også barn og unge kan bidra til å bedre sin egen situasjon. Hun har gjort dette under de mest farefulle omstendigheter. Gjennom sin heltemodige kamp er hun blitt en ledende stemme for jenters rett til utdannelse.»

Jagland understreker at det er et viktig poeng at en hindu og en muslim, en inder og en pakistaner møtes i en felles kamp for utdanning og mot ekstremisme. Han poengterer at mange andre personer og institusjoner i det internasjonale samfunn også har bidratt. Det er beregnet at det i dag finnes 168 millioner barnearbeidere rundt om i verden. I 2000 var tallet 78 millioner høyere. Verden er kommet nærmere målet om avskaffelse av barnearbeid.

Redder barn

Det var i 1980 at den indiske elektroingeniøren Kailash Satyarthi (født 1954) bestemte seg for å bruke livet sitt på å redde barn fra å bli grovt utnyttet som gruvearbeidere, mursteinsbærere, barnesoldater, narkotikasmuglere eller prostituerte. Han startet organisasjonen BBA (Bachpan Bachao Andolan). I dag er organisasjonen aktiv i hele sørøst-Asia.

-  Nesten daglig har vi redningsaksjoner for å frigi barn. Så langt har vi reddet 76.000 barn. I snitt redder vi ti barn om dagen, fortalte Satyarthi i et intervju med Bistandsaktuelt for noen år siden.

Han har selv fått føle på kroppen at å redde barn fra de aller verste formene for barnearbeid, medfører risiko for eget liv og helse. Selv ble han nesten drept i 2004 i en redningsaksjon mot et indisk sirkus. Sirkuset viste seg å være skalkeskjul for narkotika- og våpensmugling fra Kina, over grensen til Nepal og til India.
Satyarthi mener utdanning er et nøkkelord for å løse utfordringer knyttet til barnearbeid. I 1988 etablerte han to globale kampanjer: Global March Against Child Labour, som er aktiv i over 140 land, og Global Campaign for Education - en allianse av frivillige organisasjoner og lærerorganisasjoner i 180 land.
- Uten utdanning er det ikke mulig å løse utfordringer knyttet til barnearbeid. Og uten barnearbeid kan barn få utdanning. Derfor er utdanning så frigjørende - både åndelig, mentalt, sosialt og politisk, sa Satyarthi.

To år siden


Den 9. oktober var det to år siden Malala og to av hennes venninner ble truffet av Talibans kuler i Nord-Pakistan.  To menn stoppet bussen, steg på og ropte: Hvem av dere er Malala? De åpnet ild. Skuddene var ment å drepe. Men Malala overlevde

Malalas engasjement og kampen for sin rett til utdanning kostet henne nesten livet. Det har tatt henne med på en lang reise fra den lille Swat-dalen i nord Pakistan, til New York for å møte president Obama, og en rekke andre land deriblant også Norge. Hun vant alles hjerter, og har mottatt støtte og sympati erklæringer fra en hel verden for sitt mot. I fjor utga hun en bok sammen med den britiske journalisten Christina Lamb.

Faren, som var opptatt av barns rett til utdanning, drev skole, hvor også fattige barn fikk komme gratis. Men sterke islamske krefter skapte stadig problemer for dem, og de hadde selv lite penger. Det plaget Malala stadig at tantene satt hjemme, og de fattige barna vekket et sterkt sosialt engasjement både hos henne og hos faren.

Hun fikk tidlig erfare konflikten mellom de lokale innbyggerne og de sekteriske islamske gruppene, Taliban, som forsøkte å ta seg inn i den avsidesliggende dalen.  I 1980 årene, betydde ”Talibaner”, bare ”religiøs student”, men etter hvert  skremmes innbyggerne med terror og vold.  

Da hun var 10 år gammel kommer Taliban til dalen, i grupper, bevæpnet med kniver og Kalashnikov-geværer. Etter hvert blir det forbud mot å lytte til musikk, se på tv, eller spille spill. Kvinner og jenter må kle seg i burka og jenter får ikke gå på skole. Kvinner og menn piskes offentlig, og etter hvert henrettes uskyldige på bestialsk vis.
Malala gikk på skole og hun viste frem ansiktet. Hjemme fortsatte de å se på Bollywood filmer å lytte til musikk, til tross for at Taliban forbød det. Men så ble kanalene stengt. TV-apparater og datamaskiner ble brent. Myndighetene gjorde ingenting og folk var forskrekket over Talibans brutalitet. Da hun var 11 år begynte hun å skrive dagbok, og ble offentlig kjent da hun under pseudonymet Gul Makai begynte å skrive for BBC Urdu om livet under Taliban. Hun ble også presentert i en dokumentar laget av New York Times. Hun var kritisk til bevegelsen.
Det var det som satte henne i livsfare. Malala er tidenes yngste mottager av Nobels fredspris. Hun er nå bosatt i Birmingham i England.

Reaksjoner

- Malala er en stor inspirasjon for millioner av jenter som hver dag kjemper mot barneekteskap og for retten til utdanning. Nobels fredspris er den største anerkjennelsen verden kan gi en menneskerettighetsforkjemper. Oppi dette har vi som verdenssamfunn et ansvar for å huske på at hun fortsatt er et barn. Vi må hjelpe henne  i kampen  for jenters rettigheter, men også beskytte henne, sier Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge.

- Nobelkomiteen treffer en innertier med denne prisen. Å sikre utdanning til jenter er det viktigste fredsarbeidet man kan gjøre i 2014. Dette er en stor oppmuntring til alle oss som jobber med utdanning i krigs- og konfliktområder, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Les tidligere sak om Malalas far: Aktivisten fra Swat

 

Les tidligere sak om om Satyarithi. Redder barn fra slavearbeid

 

Siste fem vinnere:

2013: Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)

2012: Den europeiske union (EU)

2011: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman

2010: Liu Xiaobo

2009: Barack Obama

 

 

Publisert: 10.10.2014 11.13.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.04.30