Afghanske Shaidulla (7) har fått ny protese ved et senter drevet av den internasjonale Røde Kors-komiteen. Målrettet bistand til funksjonshemmede er viktig for svært mange, men Norge mangler en handlingsplan på området. Foto: Olav A. Saltbones.

Kjenner ikke politikk for funksjonshemmede

Andelen av norsk bistand som er målrettet til funksjonshemmede synker fortsatt. Norske ambassader kjenner ikke norsk politikk på området.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.25

Mindre enn 0,5 prosent av Norges bistand går til funksjonshemmedes rettigheter. Det viser ny rapport.

For to år siden viste en rapport fra Norads evalueringsavdeling at andelen av bistandsbudsjettet som brukes målrettet til formålet sank fra 1 prosent i 2000 til 0,5 prosent i 2008. Rapporten gir flere anbefalinger, som bare delvis fulgt opp.

Les mer: - Funksjonshemmede ekskludert fra norsk bistand

Nå viser en ny gjennomgang, utarbeidet på oppdrag fra Atlas-alliansen, at andelen av bistandspengene som er målrettet mot funksjonshemmede ikke har økt.

I 2012 var denne andelen på 0,48 prosent.

- Funksjonshemmede er blant de aller mest marginaliserte gruppene, og har ikke vært prioritert i arbeidet med å nå Tusenårsmålene. I Afrika sør for Sahara står 90 prosent av funksjonshemmede barn uten skolegang, og de rammes hardest av diskriminering, stigma, vold og overgrep, framhever daglig leder Morten Eriksen i Atlas-alliansen til Bistandsaktuelt.

Eriksen mener at Norge trenger en handlingsplan på området.

Atlas-alliansen er en stiftelse av en rekke norske organisasjoner som har gått sammen om arbeid for bedre levekår for funksjonshemmede i sør. Stiftelsen arbeider også for å bekjempe tuberkulose.

Lite kjent

Tre rødgrønne statsråder, Heikki Holmås (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Inga Marthe Thorkildsen sto i 2013 bak et policy-dokument som viser klar vilje til å satse mer på dette området. Erklæringen kom samtidig med at Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Her heter det blant annet at arbeid for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser er en forpliktelse utfra et menneskerettighetsperspektiv. Norge skal dessuten styrke innsatsen for funksjonshemmede på en rekke felter.

Den nye rapporten, som er gjennomført av svenske NIDS Development Services, kartlegger kjennskap til norsk politikk på området blant frivillige organisasjoner og utenriksstasjoner.

Den viser at flere norske ambassader ikke kjenner til policy-dokumentet.

I forbindelse med rapporten ble 11 ambassader spurt om å delta i intervju. Sju av dem deltok. På spørsmål om de kjente policy-dokumentet fra 2013 svarte alle de sju ambassadene nei. Blant et utvalg frivillige organisasjoner hadde halvparten kjennskap til dokumentet.

- Trenger handlingsplan

Morten Eriksen i Atlas-alliansen mener at det er beklagelig at ambassadene ikke har kjennskap til policy-dokumentet. Samtidig peker han på at ambassadene får mye informasjon, og at dokumentet fra den forrige regjeringen har en uklar status.

- Derfor mener vi Norge nå må lage en handlingsplan for inkludering av funksjonshemmede i utviklingsarbeidet, noe som vil tydeliggjøre Norges ambisjoner og ikke minst de praktiske tiltakene på en helt annen måte, påpeker han.

Eriksen vil ikke svartmale bildet. Han sier at det er positivt at Norge nå har undertegnet FN-for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eriksen er også positiv til signalene den nye regjeringen har gitt så langt.

- Blir vurdert

- Når det gjelder den konkrete rapporten som omtales her, så er den et av flere innspill som vurderes, sier statssekretær Hans Brattskar i UD i en epost til Bistandsaktuelt.

Brattsskar legger til at departementet vil ta med seg anbefalingene i rapporten i det videre arbeidet. Han sier at personer med nedsatt funksjonsevne er en utsatt gruppe som har særlige utfordringer i utviklingsland.

- Et viktig utgangspunkt er at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter, også i utviklingssamarbeidet, sier Brattskar.

Støtter handlingsplan

Han gir ikke konkret svar på om regjeringen ønsker en handlingsplan på området. Anniken Huitfeldt (Ap), som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, støtter derimot forslaget.

- En handlingsplan er et godt forslag, sier hun til Bistandsaktuelt.

Hun avviser at tallene viser at den forrige regjeringen ikke satset nok på tiltak for funksjonshemmedes rettigheter.

- Vi har vært veldig opptatt av dette, sier Huitfeldt.

- Dersom man teller prosenter, så vil årsaken til at et område har stått stille være at det er har økt mye på andre områder, som vaksiner og miljø, legger hun til.

Huitfeldt tar opp spørsmålet om funksjonshemmede i bistanden i en interpellasjon i Stortinget i neste uke.

Den tidligere Ap-statsråden peker særlig på behovet for at rettighetene til mennesker med funksjonshemming blir tatt vare på i forhold til utdanning. Dessuten legger Huitfeldt vekt på at denne gruppa kan være spesielt utsatt i krise og krig. 

Jog Badhador Oli fra Nepal er blind, og studerer for å bli lærer. Han har fått støtte fra et rehabiliteringsprogram i regi av Atlas-alliansen, Norges Blindeforbund og deres samarbeidspartnere i Nepal. 22-åringen har også fått opplæring på en svenskstøttet musikkskole med tilbud til blinde og svaksynte. Foto: Anja Stokkan
Publisert: 20.03.2014 07.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.25

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.