De to fiskeri­oppsyns­skipene er finansiert av Norge og Island, men er sjelden i bruk.  Årsaken er at Mosambik ofte er forsinket med å betale regningene til drift. Det minste fartøyet er nå tatt ut av drift. Foto: Blue Water Marine 

Krass kritikk av Mosambik-sløseri

Norsk bistand finansierer fiskerioppsyn i Mosambik. Samtidig bruker landet milliarder av kroner på seks dyre, «ubrukelige» patruljebåter og en rekke tunfiskskip. – Vi har ingen bevis for korrupsjon, men dette må være feil bruk av statens penger, sier tidligere politietterforsker Kato Stokkan.

 Han har forfattet en kritisk rapport på oppdrag fra ­Norad og den norske ambassaden i Maputo. Den anbefaler at Norge bør redusere støtten til fiskerioppsynet i Mosambik.

Det østafrikanske landet har nylig anskaffet seks patruljebåter, og har etablert et mosambikisk tunfiskselskap med 24 skip. De omfattende innkjøpene er finansiert ved salg av obligasjoner til en verdi av til sammen 850 millioner dollar, tilsvarende om lag 5 milliarder kroner, på det europeiske finansmarkedet. Obligasjonene er garantert av den mosambikiske staten.

I rapporten heter det at det er «en total mangel på åpenhet i prosjektet som gjør at det er umulig å kunne foreta en seriøs vurdering om hvordan lånet på USD 850 millioner skal disponeres, og et lån i den størrelsen kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomiske framtid.»

Det store pengeforbruket skjer samtidig med at finansdepartementet i Mosambik ikke klarer å betale statens regninger i tide. En konsekvens av dette er at et fiskerioppsynsskip, bistandsstøttet av Norge og Island, ikke kan dra ut på planlagte tokt. Kostbart utstyr som er kjøpt inn til landets nautiske skoler og fiskerifagskoler, med bistandsmidler, får heller ikke tilstrekkelig vedlikehold og oppgradering.

Foreslår kutt

– Vi anbefaler reduksjon i støtten, særlig sett i lys av det som har skjedd rundt innkjøpene av statlige patruljebåter og fiskefartøyer, sier Stokkan til Bistandsaktuelt.

Stokkan har forfattet rapporten sammen med den islandske kystvaktkommandøren Einar Valsson. Rapportforfatterne spør seg hvorfor Norge skal bruke store ressurser på å støtte fiskerioppsynet i Mosambik som tar opp lån på milliarder av kroner for å kjøpe uegnede patrulje- og fiskebåter, samtidig som landets myndigheter ikke er villig til å bruke egne ressurser på fiskerioppsyn.

– Bistand skal også bidra til å utvikle landets egen innsats innen fiskerisektoren. Vi mener det har vært lite progresjon og vilje til å ta ansvar. Norge må på et eller annet tidspunkt si at «nok er nok», mener Stokkan.

I fjor ga Norge rundt 55 millioner kroner i bistand til fiskerisektoren i Mosambik. Norsk støtte til fiskerisektoren i landet skal i perioden 2013 til 2017, etter planen, utgjøre 150 millioner kroner.

Ingen arrester

Norge og Island har i flere år støttet fiskerioppsynet i Mosambik. Bistandspenger har finansiert rehabilitering og drift av to fiskerioppsynsfartøy.

Men i perioden 2007 til 2012 har ikke Mosambik tatt et eneste fiskefartøy i arrest for ulovlig fiske. Samtidig tyder observasjoner på at det omlastes fisk på åpent hav fra fartøyer som har fisket i eller meget nær Mosambiks område. Derfor ba den norske ambassaden i Maputo om en gjennomgang av fiskerioppsynet i Mosambik forut for at samarbeidsavtalen skulle fornyes.

I dag eier Mosambik fiskerioppsynsskipet MV Antillas Reefer, som driftes av et privat selskap, Blue Water Marine. Tidligere ble den bistått av et mindre fartøy. Regningen betales av finansdepartementet ved hjelp av norske og islandske bistandsmidler.

Uegnede fartøyer

Rapportforfatterne har sett spesielt på forholdene rundt det private selskapet EMATUM, som eies av offentlige institusjoner med tilknytning til sikkerhetstjenestene i landet. Selskapets navn har vært knyttet både til innkjøpet av patruljebåtene og tunfisk-skipene, men etter hvert er det blitt avklart at det er forsvarsdepartementet som skal stå ansvarlig for finansieringen og driften av de førstnevnte.

Målet med selskapet EMATUM er, ifølge et intervju med fiskeriministeren, å sikre nasjonal kontroll med tunfiskressursene og skape lokale arbeidsplasser. Prosjektet er finansiert med et lån som tilsvarer 4 prosent av Mosambiks brutto nasjonalprodukt. Lånet har ført til at Mosambiks kredittverdighet er nedgradert internasjonalt.

Selskapet skal ha bestilt 30 fartøyer fra et fransk verft. De seks patruljebåtene er nå på plass i havnen i Pemba nord i landet. Valsson og Stokkan slår fast at disse båtene ikke er egnet verken til å beskytte tunfiskflåten eller å patruljere landets territorial­farvann.

«Det er ingen informasjon om hvorfor disse dyre og tilsynelatende uegnede patruljebåtene ble anskaffet», skriver de. Ut fra deres vurdering er heller ikke tunfiskbåtene særlig egnet til tunfiskfangst, siden de ikke er store nok til å være på havet i lengre perioder.

Bør trappe ned

Etableringen av EMATUM og kjøp av båtene er preget av «en total mangel på åpenhet» og en rekke uklarheter, heter det i rapporten. Stokkan påpeker overfor Bistandsaktuelt at samtidig med at EMATUM er et privat selskap, kontrolleres det av statlige institusjoner og lånet garanteres av staten.

De to rapportforfatterne mener at Norge, som den største bidragsyteren til fiskerioppsynsarbeidet i Mosambik, bør vurdere «sterkere direkte involvering for å sikre at deres bidrag fører til det nødvendige resultat.» De mener at Norge og Island bør trappe ned støtten, og at Fiskeridepartementet i Mosambik bør øke sitt bidrag. 


Norge trapper ned støtten

Den norske støtten til fiskeriovervåking i ­Mosambik skal trappes ned og avvikles. ­Regjeringen i Maputo skal overta alt ansvar.

– Dette ligger allerede inne i det nåværende prosjektdokumentet. Fiskeridepartementet skal lage en plan som skal presenteres for giverne om hvordan og hvor fort dette skal skje, sier ministerråd Øyvind Udland Johansen ved den norske ambassaden i Maputo.

Ambassaden mener at de fleste av forslagene i rapporten for å forbedre fiskeriovervåkingen er relevante, men også dyre.

– Vi har hatt flere møter med Fiskeridepartementet om hva som bør prioriteres framover, og tidsrammen, sier Johansen. 

Ifølge departementet skal programmet som Norge og Island støtter nå bli en del av en større plan for overvåking av Mosambiks kystområder. Flere departementer og institusjoner skal samarbeide. Marinen i Mosambik vil få det overordnede ansvaret. Dette nye programmet skal foreligge mot slutten av året.

Per i dag har Mosambiks marine noen lette gummibåter som patruljerer havner og seks patruljebåter som ikke kan operere langt til havs og i tung sjø. Fiskeridepartementet har ett overvåkingsfartøy. 

Behov for forbedringer

Valsson og Stokkans rapport viser at Mosambiks fiskerioppsyn har mange gode og motiverte medarbeidere. Samtidig er det mye å rette på:

Arbeidet er delt på to ulike offentlige etater, noe som fører til «forvirring og ineffektiv styring».

Finansdepartementet betaler ikke regningene til selskapet som drifter oppsynsskipet i tide. Dermed må operasjoner avlyses.

Mosambik har både en fiskerifagskole og en maritim skole, men ikke nok ressurser til å videreutvikle og opprettholde begge to. «Vi var skuffet da vi så forfallet. Mye av det dyre utstyret som er blitt gitt fungerer ikke lenger på grunn av manglende ressurser for vedlikehold (kunnskap, trening, penger),» heter det i rapporten. ­Rapporten foreslår en sammenslåing av de to skolene.

Fiskerioppsynsarbeidet får kritikk for å ikke bli «utført på en profesjonell måte»: det er en mangel på etterretningsarbeid, patruljene er ikke godt nok planlagt. Og det er få inspeksjonssoner til sjøs.

Mosambikisk lov gjør det ikke påkrevd for fartøyer å kunne sende ut såkalte AIS-signaler slik at de kan satellittovervåkes.

Publisert: 19.06.2014 11.30.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.05.33