En demonstrasjon organisert av studentbevegelsen Yo soy 132 i Mexico City. Jenta holder en plakat der det står: "Studenter for en intelligent sosial forandring".  Foto: Alfredo Durante

Latin-Amerika ved et veiskille

Vekst og fattigdomsreduksjon har preget Latin-Amerika det siste tiåret. Men om medvinden fortsatt skal blåse over kontinentet hvor ulikheten gaper høyest i verden trengs det dyptgående endringer.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 19.04.2015 16.05.41

Økonomisk vekst. Reduksjon av fattigdom. Oppgjør med tidligere diktaturer. En bølge av venstreregjeringer. Alt dette er vanlige beskrivelser brukt om Latin-Amerika det siste tiåret. Spesielt har entusiasmen over regionens økonomiske motor, Brasil, vært stor.

Optimismen speiles også i tall. I 2002 var 43,9 prosent av befolkningen Latin-Amerika og Karibia fattige, ti år senere hadde fattigdommen sunket til 28,2 prosent, ifølge Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia (CEPAL).

- Det kom som en overraskelse i 2003 da vi fant ut at ulikheten i Latin-Amerika var på vei ned. Men til tross for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon har det skjedd lite strukturelle og institusjonelle endringer, sier Verónica Amarante, økonom i CEPAL.

Tid for likhet

«Tid for likhet» var det ambisiøse navnet på den første rapporten om hva som skal til for å minske ulikheten i Latin-Amerika fra CEPAL i 2010. Ingen steder i verden er gapet mellom fattig og rik så stort som i Latin-Amerika.

- Dette var nytt, det var første gang vi snakket om hva som skulle til for å redusere ulikhet, sier Amarante. Økonomen fra Uruguay er en av hovedforfatterne bak den tredje og siste i rapporten om ulikhetsreduksjon fra CEPAL som ble lagt fram i Lima i begynnelsen av mai.

På konferansen ble det snakk om at Latin-Amerika nå er ved et veiskille. Til tross for inntektsulikheten har sunket, så henger maktstrukturer fra kolonitida igjen som en skygge og bremser for videre utvikling.

Den globale finanskrisen spiller også inn. Det at Kinas økonomi dabber av har negativ innvirkning på mange land. U-landsgjelda som kom under kontroll på 2000-tallet har begynt å øke igjen. Råvareprisene, spesielt for metaller som kobber, er på vei nedover.

Ingen unison venstrebølge

I perioden er det blitt startet flere regionale samarbeidsinitiativ. USA har ikke lenger samme innflytelse over Latin-Amerika, som tidligere ble kalt USAs bakgård.

Reduksjon av fattigdom og mer vekst, har foregått samtidig som «en bølge av venstreregjeringer» har preget kontinentet siden 2000-tallet. Denne merkelappen viser generelle trekk, men langt i fra det hele bildet.

- Forskjeller mellom landene er blitt større. De er heller drevet av en lokal nasjonal dynamikk, noe som gjør at det ikke blir riktig å snakke om en regional venstrebølge. En ser slitasje på en del av regimene, som Venezuela, Argentina og Bolivia, sier Benedicte Bull, leder for Norwegian Latin American Research Network (LatinNorLARNet) ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo (UiO).

Et eksempel er Venezuela. Etter at Hugo Chavez gikk bort for et år sidene har den dype politiske splittelsen mellom tilhengere og motstandere av chavizmen ført til voldelige konflikter.

- Mye tyder på at man ikke oppnår videre fremskritt ved å bruke samme oppskrift med sosialpolitikk, inkludert kontaktoverføringsprogrammer som for eksempel Bolsa familia i Brasil, kombinert med et noe sterkere statlig engasjement i økonomien, sier Bull.

Lite godt nytt

Mens president José Mujica fra økonom Amarantes hjemland Uruguay er populær både nasjonalt og internasjonalt, er det lite av godt nytt å lese om utviklingen her i Argentina på andre siden av elva. Oppsigelser, inflasjon, sikkerhetsproblemer er gjennomgående temaer i avisene. I alle fall de som stempler som «regjeringskritiske».

Mario Brodersohn som er en av landets ledende økonomer, skriver i kommentaren «Lite å forvente: resesjon, inflasjon og mer fattigdom» om utfordringene landet står ovenfor. Tilliten til president Cristina Kirchner og regjeringen er lav. Inflasjonen i år vil ligge på 40 prosent.

Også nabolandet Brasil som er den store tungvekteren i Latin-Amerika, har kommet i et mer negativt lys. Den nesten euforiske stemningen om vekstpotensialet har lagt seg. I ly av fotball-VM siver det ut historier om splittelse, rasisme og konflikter. Og om ulikhet. De rike og mektige i Brasil er fortsatt de samme gamle rike.

Samfunnspakt kan bli redningen

CEPAL vil endre på gamle fastlåste strukturer som hindrer utvikling og skaper ulikhet. Svaret på hva som må gjøre for å møte utfordringene kommer de med i et forslag til det de kaller nye «samfunnspakter».

-Samfunnspaktene er virkemidler mot ulikhet. De tar for seg hvordan ulike politikkområder, som utdanning, skattepolitikk, velferdspolitikk, lønnspolitikk, næringspolitikk og miljø- og naturressursforvaltning må virke sammen for å skape strukturelle endringer som er nødvendig for å skape varig fordeling, sier Bull.

Samfunnspaktene tar et oppgjør mot nyliberalismen og ideen om markedets usynlige hånd. Offentlig politikk og sterke institusjoner er instrumentet.

Politikk er instrumentet

I et samarbeidsprosjekt mellom CEPAL, SUM og Institutt for Økonomi (ESOP) ved UiO, ser Bull og kollegar på hvordan utgangspunktet var i Norge på 30-tallet da ulikhetsreduksjonen begynte, og sammenligner det med dagnes situasjon i Latin-Amerika.

- Det er stor interesse for den såkalte nordiske modellen, men for mange sees den på som uoppnåelig. Vi viser at velferden en har i Norge i dag er et resultat av politiske valg, og ikke av rikdom, sier Bull.

Hun synes CEPAL rapport er ambisiøs og et imponerende stykke utviklingsteori.

Verónica Amarante forteller at FN-institusjonen vil gjøre sitt til at de forslåtte samfunnspaktene ikke skal bli liggende i beslutningstakernes skrivebordsskuffer.

- Delegasjoner fra alle landene i Latin-Amerika og Karibia var på plass i Lima, og vi fikk stor støtte for forslagene våre. Nå jobbes det med å distribuere rapporten og for å vekke interesse, sier Amarante

Samfunnspakt for utvikling

FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (CEPAL) la fram rapporten «Pactos para la igualdad: Hacia un futuro sostenible» (Samfunnspakt for likhet: Mot en bærekraftig framtid), i Lima i begynnelsen av mai.

Rapporten foreslår sju ulike områder der samfunnet bør inngå en pakt for å skape likhet og få til varige endringer.

1. Skattlegging: Skattepolitikken bør stimulere til en stabil økonomi i vekst og som fører til distribuering. Det er ikke tilfeldig at dette punktet kommer først. CEPAL mener skattepakten spiller en nøkkelrolle for å skape mer robuste statlige institusjoner som kan forandre de produktive og sosiale strukturene i samfunnet.

2. Investeringer og industripolitikk: Lav produktivitet er et stort problem i regionen, og CEPAL mener det har sammenheng med mangel på utdanning og kompetanse, lave investeringer og etterslep i teknologisk utvikling. En aktiv politikk for å bedre produksjonen, sammen med miljø-, og sosialpolitikk, bør redefinere insentivene og favorisere sektorer og aktiviteter som er dynamiske og i tråd med bærekraftig utvikling.

3. Likhet i arbeidslivet: Bedre rettigheter og vilkår for arbeiderne generelt. Institusjoner som sikrer minstelønn, rett til kollektive forhandlinger, at helse- og arbeidsrettigheter respekteres. Utvikling av arbeidskontor for å hjelpe arbeidsledige.
4.Velferd og offentlige tjenester: Styrking av velferd og forbedring av offentlige tjenester som helse, utdanning og kollektivtransport. Mange steder har ikke staten gjort jobben med å skaffe en tilstrekkelig infrastruktur og kollektive løsninger noe som gjør at de som har råd til det velger privat. Alle bør ha lik tilgang til tjenestene.

5. Et bærekraftig miljø: Bærekraftig byutvikling og institusjoner som tar vare på miljøet og ressursene. Sterkere involvering av det sivile samfunn i miljø- og ressursspørsmål. Ratifisering av internasjonale kontrakter for å bevare miljø og biologisk mangfold.

6. Naturressursforvaltning:
Staten får en aktiv rolle i kontroll over utnytting og bruk av naturressursene. Unngå at multinasjonale selskaper tar ut rikdommen. Naturressursene skal være en rikdom for befolkningen, ikke en forbannelse og kilde til konflikt,

7. Utover Millenniumsmålene: CEPAL foreslår en global pakt med det internasjonale samfunnet om FNs utviklingsmål post 2015.

I Arriaga, sør i Mexico, samler mellomamerikanske immigranter  seg for å starte reisen til USA på taket av et godstog. Foto: Alfredo Durante
Publisert: 02.06.2014 03.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.05.41