Korrupsjonsanklaget president Jacob Zuma driver valgkamp, men mange av ANC-tilhengerne har mistet troen på partiet. Foto: NTB Scanpix

Sinte velgere er lei av skandaler

Folkelig misnøye, korrupsjonsavsløringer og voldelige protester preger opptakten til parlamentsvalget i Sør-Afrika – 20 år etter frihetsvalget i 1994. Entusiasmen fra 1994 er borte og troen på demokratiet er svekket.

Sør-Afrika er tvetydighetens land. Det er landet med seksfils motorveier, dynamiske og moderne bedrifter, storsatsing på husbygging og vann til fattige, en solid grunnlov, og kritiske, gravende aviser. Samtidig har gapet mellom rike og fattige økt, fortsatt bor hundretusener under elendige forhold, og korrupsjon er økende, med president Jacob Zuma som selve symbolet på uærligheten.

Midt i valgkampen kom landets anti-korrupsjonsbyrå med en kritisk rapport som viste at regjeringen hadde brukt over 130 millioner kroner av statens penger på en oppgradering av president Zumas privatbolig på hjemstedet Nkandla. Angivelig skulle pengene brukes for å bedre presidentens sikkerhet, men prosjektet inkluderte bygging av et svømmebasseng, helseklinikk for Zuma-familien og en kveginnhegning. Vanlige anbudsregler ble ikke fulgt, fastslo anti-korrupsjonsbyrået.

Den negative publisiteten rundt rapporten om privatboligen kommer på toppen av tidligere skandalesaker. Blant annet er det avslørt korrupsjon i forbindelse med statlige våpenkjøp, skandaler der Zumas navn stadig dukker opp.

Les flere saker:


I kraft av sin politiske dominans dreier all diskusjon om frihet, demokrati og framgang i Sør-Afrika seg om partiet Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC). I årene 1990 til 1994 gikk partiet fra å være en frigjøringsbevegelse i eksil til å bli det totalt dominerende regjeringspartiet – under ledelse av den ubestridte lederen, landsfaderen Nelson Mandela. Etter at Mandela gikk av, og ble erstattet av Thabo Mbeki, som ble etterfulgt av Jacob Zuma, har det bare blitt mer internt bråk og fraksjonsstrid i partiet.

– ANC er som religion, eller familie! Du kan ikke bare vende dem ryggen, sier Elinor Sisulu, som er gift med ANCs parlamentspresident og dermed en del av landets ledende politiske elite. Som zimbabwer og mangeårig aktivist er hun skuffet over partiet, samtidig som hun også ser de positive tingene 20 år med ANC og demokrati har brakt med seg.

– Etableringen av grunnloven og grunnlovsdomstolen er kanskje ANCs største bragder. Samtidig avskaffet de dødsstraff, og har holdt fast ved avgjørelsen selv om et flertall i befolkningen nok vil ha dødsstraff gjeninnført, sier Sisulu.

«La oss få høre!»

«Vi har en god historie å fortelle!» , lyder årets valgkampslagord for ANC. Politiske karikaturtegnere svarer ironisk, på vegne av frustrerte velgere: «Javel? La oss få høre!»

Misnøyen med en altfor langsom framgang i kampen mot fattigdomsbekjempelse er stor, men selv kritikerne innrømmer at landet har kommet langt siden 1994 på en rekke områder.

Den økonomiske veksten har økt de siste årene, men er fortsatt for lav til å skape mange nye jobber.

De fattiges andel av befolkningen er redusert fra 41 prosent til 31 prosent.

Statens pengebruk på helse og utdanning har økt kraftig. Det samme gjelder områder som vann, husbygging og sosialstøtte, ifølge forskningsinstituttet South African Institute of Race Relations (SAIRR).

Ny middelklasse

Forretningsmann, forsker og forfatter, Moeletsi Mbeki, påpeker at ANC har vært nødt til å skape en velferdsstat for å kunne vinne valg og få støtte fra landets fattige flertall.

– Etter valget i 1994 ble det en deling mellom den politiske eliten og den økonomiske eliten i Sør-Afrika. De som hadde den økonomiske makten har ikke lenger politisk makt, sier Mbeki. Det er fortsatt hvite som dominerer næringslivet, selv om det er en voksende svart middelklasse og en del superrike svarte forretnings menn.

En studie gjort av Universitetet i Cape Town viser at den svarte middelklassen i Sør-Afrika har økt fra 1,7 millioner i 2004 til 4,2 millioner i 2012. Det er betyr at det er flere svarte i middelklassen enn hvite. Definisjonen av middelklassen er voksne med høyere utdanning, de eier en bil, har jobb eller eier næringsvirksomhet og har en inntekt mellom 14 000 og 50 000 rand (tilsvarende 8000-28 000 kroner) i måneden. 

Middelklassen satser stort på utdanning av sine barn, og studien mener de er vekstdriverne i landet. En undersøkelse gjort av Standard Bank viser at de svarte middelklassens kjøp av biler økte med 19 prosent mellom 2011 og 2012, sammenlignet med en 7 prosent vekst for hvite.

Store gap

– Regjeringen påpeker at de har gjort så og så mye med hus, vann og strøm. Problemet er at ambisjonene og forventningene blant vanlige folk er enda større. Det er et stort gap mellom de to, sier mangeårig aktivist, Oupa Lehulere, koordinator for Khanya College, et viktig utdanningssenter på venstresiden i sørafrikansk politikk.

Han mener at begeistringen for ANCs politiske prosjekt er borte, og hovedårsaken er den voksende arbeidsledigheten blant ungdom.

– Situasjonen hadde kanskje vært annerledes om det ikke var så mye åpenlys rikdom å se i samfunnet. Om det hadde vært mer likhet hadde vi kanskje følt at vi var sammen om de vanskelige tidene og kunne løse utfordringene sammen. I stedet er deler av samfunnet i ferd med å eksplodere, sier Lehulere.

ANC i trøbbel

I alle år har ANC vært i en allianse med fagorganisasjonen Cosatu og Det sørafrikanske kommunistpartiet. Samarbeidet er nå anstrengt. Alliansepartnerne sørget for at Zuma ble valgt til president ved å fremstille han som en folkelig sosialist, men han har ikke innfridd deres forventninger .

Samtidig begynner det å ulme blant de svakeste gruppene i samfunnet. I gruvedistriktene vest for hovedstaden Pretoria har det vært streik i over ti uker. Arbeiderne har forlatt ANC-vennlige forbund for å slutte seg til nye og mer radikale fagforeninger. I strøk der folk bor i blikkskur uten vann og strøm er frustrasjonen med både ANC og det sørafrikanske valgdemokratiet stor.

Streikende drept

– Demokrati er for visse personer. Det er ikke for flertallet, sier Nceba Notiki, en streikende arbeider ved den kjente og symboltunge Marikana-gruven. For han og mange andre i Sør-Afrika ble det et vendepunkt da politiet i august 2012 åpnet ild og drepte 34 streikende og militante arbeidere. ANC ble møtt med massiv kritikk både fordi de forsøkte å dekke over det som skjedde. 

– ANC lovte oss likhet i 1994, men de fleste arbeidere har ikke sett store forandringer. De sender inn politiet mot oss, og tar parti med bedriftslederne, sier en annen arbeider, Magubane.

Aktivisten i lokalsamfunnet, Primrose Sonti, har organisert protesttog både mot myndighetene og gruveselskapene.

– Demokrati er for «de andre», det er ikke for oss. Vi opplever ikke demokrati, sier hun bastant.

Fortsatt et under

Aktivistveteranen Jay Naidoo er uenig i påstanden, men skjønner frustrasjonen på grasrota.

– Sør-Afrika er fortsatt et politisk under når man ser overgangen fra apartheid til demokrati. Vi unngikk en fullskala rasekrig og brent jord. Men vi er nå nødt til å sørge for at demokratiet blir meningsfullt også for unge mennesker som vil inn på arbeidsmarkedet, sier Naidoo til Bistandsaktuelt

På 1980-tallet var Naidoo med å utforme strategien som forandret landet fra et hvitt mindretallsstyre til et demokrati. Han gikk fra å være generalsekretær i den svarte nasjonale fagorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (Cosatu) til å bli statsråd i landets første to regjeringer. Men etter hvert ble han mer og mer misfornøyd med ANC-styrets korrupsjon og markedsfokus.

– Organiseringen av det sivile samfunn er blitt svekket. Da vi overtok regjeringsmakten, demobiliserte vi de folkelige organisasjonene som hadde vært drivkraften i kampen mot apartheid. Folk ble tilskuere. Vi trodde at staten skulle levere både rettigheter og basistjenester. I dag må vi innse at det er mange flere aktører som kan levere. Vi trenger å finne nye måter å levere tjenester slik at hjelpeorganisasjoner, næringslivet, fagforeninger og andre kan dra i samme retning, sier Naidoo.

Ny bevegelse

Det bygger seg gradvis opp en politisk bevegelse til venstre for ANC. Det skyldes både en del av ANCs veivalg, der de har valgt en mer bedriftsvennlig økonomisk politikk, men også president Jacob Zumas måte å styre landet på.

– Demokratiet er truet av korrupsjon og manglende ansvarlighet i den politiske eliten. Men farligst av alt er de økonomiske ulikhetene i samfunnet, sier Molefe Pilane i Workers World Media Productions, en organisasjon støttet av Norsk Folkehjelp.

I desember avgjorde metallarbeiderforbundet NUMSA, et sterkt forbund med 320 000 medlemmer, at de ikke ville støtte ANC i valgkampen. Samtidig utreder de dannelsen av et nytt parti for å fremme arbeiderrettigheter. Det nye partiet vil trolig få navnet United Front eller Movement for Socialism. Et eventuelt nytt parti vil først bli dannet etter valget.

Mister støtte

Fagbevegelsen Cosatu, som er en del av ANC-alliansen, blir av mange vanlige medlemmer anklaget for å være mest opptatt av posisjoner i ANC og for ha glemt vanlige arbeidstagere. Det mektige og ANC-vennlige gruvearbeiderforbundet NUM mister på sin side medlemmer til konkurrenten Association of Mineworkers and Construction Union.

Det betyr samtidig at ANC har mistet mange fagforeningsfolk som vanligvis driver valgkamp for partiet.

– Fagbevegelsen er svekket av splittelser og konflikt. Mye dreier seg om forholdet til ANC, sier Pilane. Bare 25 prosent av alle arbeidere i Sør-Afrika er nå fagorganisert. Tallet var 45 prosent for 20 år siden, ifølge forskningsinstituttet SAIRR.

Arbeiderne i platinagruvene og deres familier har allerede gitt opp ANC. De håper på et nytt parti på venstresiden. Gruveselskapene varsler på sin side oppsigelser og mekanisering av gruvene.

– Jeg frykter at spenningene vil øke igjen her i Marikana. Når folk ikke har mat, så er det nok noen som kanskje vil avbryte streiken. Det vil skape splittelse og konflikt. Vi må hindre nye blodbad, sier Primrose Sonti, grasrotaktivisten.

Valget 7. mai

Tross manglende entusiasme og et økende antall folkelige protester vil ANC få fornyet tillit av et stort flertall av velgerne.

– Dette valget vil ikke se de store endringene i partioppslutningen, men det kan bli noen overraskelser. Mye er på gang, sier aktivist-veteranen Oupa Lehulere.

I 2009 fikk ANC 65,9 prosent av stemmene, svært tett på to tredjedels flertall. Men regjeringspartiets popularitet er dalende. Spenningen nå knytter seg til hvor mye ANC vil gå tilbake og hvor høy valgdeltagelsen vil bli.

Hovedutfordreren er Den demokratiske alliansen (DA). De fikk 16,7 prosent av stemmene i 2009. Men selv om de har flere svarte og fargede velgere enn tidligere, betraktes de fortsatt som partiet til «hvite liberale». De vil trolig få rundt 20 prosent av stemmene denne gang og beholde kontroll over Vestkapp-provinsen, men partiet vil neppe klare 30-prosenten som de håper på.

Røde alpeluer

Størst framgang har Economic Freedom Fighters – De økonomiske frihetskjemperne – et parti som ønsker mer statlig styring og eierskap av gruvene. Med sine røde alpeluer som varemerke har de i løpet av noen måneder sikret seg en oppslutning på meningsmålinger på rundt sju prosent. 

Dette protestpartiet har lagt seg langt til venstre for regjeringspartiet. Partiet ble etablert av Julius Malema, en tidligere ANC-ungdomsleder. Han er populisten som kjører svart BMW, snakker om sosialisme og er siktet for anbudskorrupsjon. Men den rettssaken begynner først i september.

Problemet Zuma

President Zuma har oppfordret tilhengerne sine om å sørge for at partiet får mer enn to tredjedels flertall, slik at han skal kunne forandre «visse ting» i grunnloven. Han har imidlertid ikke spesifisert hva. Oppfordringen kom under en markering av ANCs 102-årsdag i januar.

Observatører tror at et resultat i underkant av 60 prosent vil kunne føre til problemer for Zumas videre karriere. For mange observatører er det mest spennende ved valget hvilken fløy i ANC som klarer å hevde seg best etter valget – den gamle gruppen av ANCs politikere, sikkerhets- og etterretningsfolk som dominerte ANC i årene etter 1994, eller en yngre mer reformvillig gruppe.

En meningsmålling gjort i midten av januar (Ipsos) viste at ANCs oppslutning var nede på 54 prosent, ifølge gallupinstituttet Ipsos. Men i midten av mars var den igjen oppe på to tredjedeler.

– Skuffende!

Årets ANC-valgmanifest gjentar de samme løftene som tidligere: 6 millioner flere jobber, bedre infrastruktur, vann, strøm og latriner, samt fornyet kamp mot korrupsjon. Det er akkurat på disse områdene kritikken av ANC treffer best.

Selv lojale ANC-tilhengere er desillusjonerte.

– Jeg er opprørt over det som foregår. Det er smertefullt og skuffende. Men ANC er ikke enhetlig. Det er fortsatt mye solid politikk og gode folk i partiet. Jeg ser ingen løsning med de andre partiene. De har ikke kapasitet til å skape de forandringer som må til i samfunnet. For engasjerte mennesker er det nå viktig å kjempe for å beskytte de gode institusjonene, domstolene og grunnloven, sier Elinor Sisulu.

Den tidligere statsråden Jay
Naidoo innrømmer at «det er mye lettere å kjempe om makten, enn å utøve den.»

– Vi oppnådde mye, men ikke nok. Nå må det tenkes nytt, sier Naidoo. 

 


20 år med frihet

I løpet av de 20 årene som har gått siden Sør-Afrika fikk en demokratisk valgt regjering er landet blitt rikere, men gapet mellom de aller fattigste og de rike er blitt større.

1948  

Det hvite nasjonalistpartiet overtar makten. Raseskillestyret, apartheid, blir systematisert.

1961 

Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) og en rekke andre organisasjoner blir forbudt. Ledere blir fengslet.

1976  

Svarte skoleelever protesterer mot innføringen av afrikaans, som snakkes av det hvite regimet, som undervisningsspråk.

1984  

Nye protestbølger i svarte bydeler over hele landet.

1990  

Forbudet mot ANC og andre eksilorganisasjoner blir opphevet. Nelson Mandela og andre ledere blir løslatt. Den hvite presidenten Frederik De Klerk innleder forhandlinger med svarte ledere.

1994  

Sør-Afrikas første frie demokratiske valg avholdes. ANC vinner et klart flertall og Nelson Mandela blir landets første svarte president.

1996  

Sør-Afrika vedtar en av de mest liberale grunnlovene i verden for å sikre friheten for kommende generasjoner.

1999  

Thabo Mbeki overtar som president.

2008  

Mbeki blir presset av sine egne i ANC til å gå av som president.

2009  

Jacob Zuma overtar som president tross tidligere siktelser for både voldtekt (han ble frifunnet) og korrupsjon (saken ikke helt avsluttet).

7. mai 2014 

Nyvalg til parlamentet og provinsstyrene. Parlamentet velger presidenten.


 


 

Parlaments-valget 7. mai

Valg på parlament og provinsforsamlinger.

25,3 millioner sørafrikanere har registrert seg som velgere.

6,5 millioner av disse er under 30 år.

Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.


Problemer i 2014

  • 11 000 000 sørafrikanere lever med ujevn og usikker tilgang til mat.
  • 95 000 sykepleierstillinger i offentlig sektor står tomme.
  • 5,4% er den økonomiske veksten ekspertene mener Sør-Afrika  trenger for å skape nok arbeidsplasser og modernisere samfunnet.
  • 140. plass av 144 land i FNs vurdering av «kvaliteten på utdanningssystemet». Det er verre enn alle andre afrikanske land, med unntak av Libya og Burundi.

Viktige politikere

Jacob Zuma, landets president, leder av regjeringspartiet Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC).

Cyril Ramaposa, forretningsmann og ANCs visepresident.

Gwede Mantashe, ANCs generalsekretær.

Julius Malema, populistisk ungdomsopprører, leder for det nydannede Economic Freedom Fighters. 

Helen Zille, leder av det største opposisjonspartiet, Den demokratiske alliansen (DA).

Mamphela Ramphela, leder for nyetablert parti Agang SA.

De viktigste partiene

  • Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC)
  • Den demokratiske alliansen (DA)
  • Økonomiske frihetskjempere (EFF)
  • Agang 
  • COPE (består av utbrytere fra ANC)

Framskritt siden 1994

3,2 % Gjennomsnittlig økonomisk vekst

1,7mill.-13,7mill. Økning i antall skattebetalere

3mill. nye hus i fattige strøk

1500 km nye veier

Fra 62 til 48 per 100.000 fødte - barnedødeligheten har gått ned

5000 gårder eid av hvite eller staten er overført til 200 000 svarte familier


Unge tilhengere av Agang-partiet driver valgkamp i nærheten av Cape Town. Foto: Wayne Conradie
Publisert: 11.04.2014 09.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.09