Flyktningehjelpen har vokst med ­rekordfart. Bildet er fra Zaatari-leiren i Jordan. Foto: NRC/Chrisitan Jepsen

Voldsom vekst for Flyktning­hjelpen

For ti år siden hadde Flyktninghjelpen 1200 ­ansatte og driftsinntekter på 465 millioner ­kroner. I dag har organisasjonen over 5000 ansatte. Årets omsetning vil bli på om lag 2,4 ­milliarder.

Sist oppdatert: 19.04.2015 16.04.12

Ingen annen norsk hjelpeorganisasjon er i nærheten av en lignende vekst. Hadde Flyktninghjelpen vært en vanlig norsk bedrift ville aksjene ha skutt til værs og generalsekretær Jan Egeland ville blitt portrettintervjuet i Dagens Næringsliv og i Finansavisen.

– Vi gjorde noen viktige, strategiske valg for 8-10 år siden som la grunnlaget for veksten, men uten at det har vært et mål i seg selv, sier Rolf Vestvik.

Lederen for samfunns- og informasjonsavdelingen (nå i permisjon – se sak side 6) har jobbet i Flyktning­hjelpen siden 2005. Han har sittet i ledergruppa i hele perioden hvor organisasjonen har hatt en enorm vekst. 

Store tall

– Vi har gått fra å være en middels stor norsk rettighetsorganisasjon til å bli en tung internasjonal humanitær aktør, sier Vestvik. 

Han viser til at ledelsen i 2005 satte seg et mål om at Utenriksdepartementet og Norad maksimalt skulle stå for halvparten av organisasjonens inntekter.

– Dette var en milepæl. På grunn av den beslutningen begynte vi i 2005/2006 aktivt å søke nye finansieringskilder og partnere ute, forteller Vestvik.

Han forteller at organisasjonen tidlig identifiserte EU som en potensiell giver og etablerte derfor et eget kontor i Brussel. 

– Nå er vi den humanitære organisasjonen som får nest mest penger av EU. Vi har i dag også et voksende samarbeid med britiske Dfid, svenske Sida og FN, sier Vestvik.

Han mener også at det var viktig at man i Flyktninghjelpen bestemte seg for å spesialisere seg på noen vanskelige områder. Blant disse var Afrikas Horn og Afghanistan.

Rasmusson viktig

– Det har gjort oss til en interessant samarbeidspartner for mange givere. At Flyktninghjelpen, som tidligere var en organisasjon som også fokuserte på Norge, i dag er en reinspikka internasjonal humanitær organisasjon, er en viktig grunn til veksten. Det er arven etter tidligere generalsekretær Elisabeth Rasmusson, sier Vestvik

– Så det var hun som var hjernen bak dette?

– Hun, styret og organisasjonens ledergruppe var veldig klar på at en ønsket at Flyktninghjelpen skulle være en internasjonal humanitær organisasjon.  

– Men har ikke utviklingen i de landene dere jobbet i også hatt noe å si?

– Selvfølgelig. Vi har stort sett jobbet i 20–25 land hele tiden, men vi gjør mer i hvert enkelt land enn tidligere. At vi er dypere inne i del land preget av konflikter og hvor det er krevende å jobbe bidrar selvsagt til at vi er en aktuell partner for mange store givere

– I en Norad-rapport fra i fjor får Flyktninghjelpen kritikk for at valg av prosjekter i stor grad styres av finansieringsmuligheter. Løper dere etter penger og katastrofer? 

– Nei. Vi har stort sett jobbet i det samme antall land i mange år, og vi holder fast i at vi skal ha 5 kjernekompetanser som vi skal være gode på. Men det ligger jo i sakens natur at det er lettere å få penger til for eksempel en sultkatastrofe enn et demokratiprosjekt. Mye av vår finansiering er ett-årig, og vi må arbeide hardt for å finne finansiering til de ulike prosjektene. Men det er alltid behovene til de som trenger hjelp som skal styre vår innsats. 

Lite privat støtte

– Dere er flinke til å få penger fra store institusjoner og givere, men samler inn veldig lite penger fra vanlige nordmenn. Mangler organisasjonen folkelig støtte?

– Flyktninghjelpen er en stiftelse, ikke en medlemsorganisasjon. Men vi er ikke gode nok til å samle inn penger fra private givere, og vi ønsker å bli bedre til det. Vi har jo prioritert EU, FN og så videre og brukt lite penger på innsamling i Norge. Men når vi er på tv, for eksempel ved den årlige artistgallaen, får vi mye støtte fra private givere. 

– At dere jobber i vanskelige land er noe av årsaken til veksten. Samtidig har flere ansatte blitt angrepet, kidnappet og drept de siste årene. Hva er en akseptabel risiko for de ansatte?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Vi bruker veldig mye tid og ressurser på sikkerhet. Samtidig er det en risiko ved å jobbe i mange av de landene hvor vi har programmer. Vi skal beskytte våre ansatte, men ønsker også å nå folk der behovene er store. 

Ingen andre norske

– Oxfam, ActionAid med flere har flyttet hovedkontorene sine til land i «sør». Er det aktuelt for Flyktninghjelpen?

– Å flytte hovedkontoret ut er ikke aktuelt for øyeblikket, både fordi det er viktig for oss at vi er en norsk organisasjon og fordi Norge fortsatt er vår største bistandsgiver. Men vi har allerede egne kontorer i Brussel, Genève, Dubai, Addis Abeba. Og vi vurderer å åpne et kontor i USA. I tillegg har vi gjennomført en regionalisering av organisasjonen slik at mer operativ ledelse er flyttet nærmere der krisene er.

– Er du overrasket over at ikke andre norske organisasjoner har gjort som dere?

– Ja, jeg er faktisk litt overrasket at ikke flere organisasjoner har orientert seg mer mot det internasjonale markedet. Vi har kontorer i Brussel, Genève og Addis Abeba. Det er ingen andre norske organisasjoner som har kontor i noen av disse byene. 

– Er det kanskje på tide å tråkke inn bremsen nå?

– Som sagt har vi ikke ytterligere vekst som noe mål i seg selv.  Jeg ser imidlertid flere områder hvor vi kan øke vår aktivitet, men samtidig er det også mulig at det blir vanskeligere å få penger til for eksempel Afrikas Horn, hvor vi er store. Så det er vanskelig å spå, men det er ikke usannsynlig at vi kommer til å vokse også i årene som kommer.

Flyktninghjelpen

Norge største humanitære ­organisasjon. Ca. 170 ansatte i Oslo, omlag 4800 medarbeidere i 25 forskjellige land. Får støtte fra blant annet UD, Norad, FN, EU, britiske Dfid og ­svenske Sida.

Publisert: 10.11.2014 04.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.04.12