– Utfordringene verden står overfor i dag savner side-stykke. Flere av dem er annerledes enn bare for ett år siden. FN er den beste arenaen for å finne løsninger, sier utenriksminister Børge Brende (H). Foto: Espen Røst

Brende: – FNs sjef må få videre fullmakter

- Behovet for et sterkt, effektivt og proaktivt FN har aldri vært større. Nå må medlemslandene ­anstrenge seg mer for å investere i verdens­organisasjonen politisk og økonomisk, mener utenriksminister Børge Brende. Han ber nå om innspill til å reformere FN i samsvar med nye gigant­utfordringer.

Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.58

Utenriksministeren karakteriserer FN som «det beste vi har, tross sine svakheter».

– Det å ha alle land til stede på en arena der man kan diskutere seg fram til felles løsninger er genialt og sterkt. Som en moralsk leder og normsetter i verden er det heller ingen alternativer, sier Brende.

Han mener et hovedproblem for FN er at det stilles sterke krav, uten at medlemslandene yter ressurser i rimelig forhold til utfordringene og forventningene. Brende mener at medlemslandene i større grad må holdes ansvarlig for hvordan FN framstår.

– Det glemmes ofte at FN er det eierne gjør det til. FN er resultatet av det engasjementet alle medlemslandene legger inn i organisasjonen. Det er vi som er eierne, sier han.

Han beskriver et mørkt bakteppe for det arbeidet som nå må gjøres med å styrke FN i en verden der problemene står i kø.

Mye er endret

– Utfordringene verden står overfor i dag savner sidestykke. Flere av dem er annerledes enn bare for ett år siden. Klimautfordringene, internasjonale kriminelle nettverk, nye terrororganisasjoner i en rekke land og regioner, konflikten i Ukraina, enorme humanitære behov og økende flyktningstrømmer, nye sykdommer som ebola og økonomiske kriser. Behovet for et effektivt, proaktivt FN har aldri vært større enn i dag.

Utenriksministeren mener det er behov for en felles visjon blant medlemslandene for å utforme et FN som er bedre i stand til å takle de nye utfordringene.

– FN er blitt 70 år og trenger nå mer støtte og energi, både i felt og som et multilateralt beslutningsorgan, sier Brende.

Syria-treghet

Han mener sterkere tilstedeværelse fra FN i konfliktområder ville være en svært god investering i å forhindre krig og konflikt.

– Vi kunne ha unngått krigen i Syria om det internasjonale samfunnet hadde reagert raskere og med større kraft. I stedet fikk situasjonen utvikle seg, i negativ retning. Jeg vil minne om at det er bare 4-5 år siden flyktninger i regionen dro til Syria.

Blant reformene Norge allerede nå er positiv til å støtte er å se på hvordan generalsekretæren kan bli en reell megler i voldelige konflikter – med større handlingsrom.

Sterkere FN-sjef

– Verden vil være tjent med at generalsekretæren i større grad kan ta egne initiativer i krig og konflikt, uten å gå veien om Sikkerhetsrådet. Slik det fungerer i dag, blir han ofte bundet på hender og føtter av medlemslandene. De går langt i å blande seg inn i små detaljer på generalsekretærens kontor. Generalsekretæren bør i større grad kunne ta egne initiativ for å kunne megle i konflikter. En raskere inngripen fra FN kunne ha hjulpet i konflikter som Syria og Nigeria.

– Fem stormakter i Sikkerhetsrådet har i dag vetorett. Dette blir av mange sett på som et hinder for løsningen på konflikter som for eksempel Syria eller Palestina. Kan det være håp om å få til reformer på det området?

– Frankrikes forslag om å begrense bruken av vetorett er vel mer realistisk å få igjennom enn en fjerning av vetorett for de som allerede har den. Begrensningen kan gå på at et land forplikter seg til ikke å bruke vetorett i situasjoner der det foreligger forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser. Dette er et godt initiativ, og vi har sagt til Frankrike at de vil kunne regne med vår støtte.

«Kanarifuglen»

– Hvordan kan reformer bidra til å styrke FNs arbeid med menneskerettigheter?

– Menneskerettighetsarbeidet bør styrkes, blant annet gjennom økte bevilgninger. I dag mottar dette området bare 3 prosent av det samlede budsjettet. Menneskerettigheter er selve «kanarifuglen i gruven». Hvis den begynner å vise sykdomstegn, er det fare på ferde. Sør-Sudan er et eksempel. Vi burde allerede i 2011 sett at det da begynte å gå galt, og ropt et klarere varsku.

– FNs humanitære respons kritiseres i mange tilfeller for å være treg og byråkratisk?

– Det er lett å skylde på FN, men ressursene må stå i forhold til oppgavene. Både OCHA (FNs koordineringsorgan under humanitære kriser, red.anm.) og FNs matvareprogram er jo sterkt underfinansierte, i en situasjon der de står overfor enorme nye humanitære kriser. Vi burde sett et tydeligere FN i mange kriser, men både OCHA og matvareprogrammet gjør mye viktig arbeid. Tross kritikken og svakhetene, er FN likevel det viktigste og beste rammeverket vi har for arbeid med humanitære kriser, langsiktig utvikling og fred og sikkerhet.

Gift med FN

17. februar lanserte regjeringen det nye dialogprosjektet «FN70: En ny dagsorden» i et forsøk på å få til en dialog med aktører i Norge om FNs framtidige rolle. Brende understreker at et lite land som Norge har stor nytte av et multilateralt beslutningsorgan, som sikrer oppslutning om internasjonale normer og spilleregler.

– FN har stått ekstremt sentralt i norsk utenrikspolitikk helt siden 2. verdenskrig. Slik vil det også fortsette, men vi ønsker samtidig å bidra til at FN reformeres på en måte som står i forhold til behovene. Vi arbeider nå med å utvikle nye ideer – som vi kan dele med generalsekretæren og andre medlemsland. I prosessen vil vi konsultere andre land, forskningsinstitusjoner, tenketanker, organisasjoner og sivilsamfunnet, sier Brende. 

Publisert: 12.03.2015 11.55.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.58