Forskerne har tatt for seg statsrådene Jonas Gahr Støre, Erik Solheim og Espen Barth Eides opptredener i media i flere perioder i 2011 og 2012.  Foto: NTB Scanpix

Får ikke kritiske spørsmål

Utenriks- og utviklingsministre får oftere enn andre statsråder lov å presentere sitt syn uimotsagt i radio og aviser, mener forfatterne av en ny forskningsartikkel om utenrikspolitikk og medier.

Av Maren Sæbø Sist oppdatert: 17.06.2015 07.06.59

– Mediene kaller seg selv den fjerde statsmakt, men stiller i liten grad kritiske spørsmål til utenrikspolitikere. Vi synes det er paradoksalt at de som skal fungere som en vaktbikkje, i stor grad fungerer som en plattform for de som setter dagsorden fra politisk hold, sier Hallvard Leira, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Leira har sammen med forskerne Øyvind Eggen og Katrine Ziesler undersøkt hvordan norske journalister forholder seg til våre utenrikspolitikere, og funnene presenteres i en artikkel i siste utgave av Norsk Medietidsskrift viser de hvordan pressen. Ifølge forskerne bruker pressen ledende politikere på feltet mer som eksperter og analytikere enn som utøvere av politisk makt.

– Det er interessant at mens Utenriksdepartementet har blitt mer åpne, så har mediene ikke fulgt på med å være mer kritiske, sier Leira.

Opptredener

Forskerne har tatt for seg statsrådene Jonas Gahr Støre, Erik Solheim og Espen Barth Eides opptredener i media i flere perioder i 2011 og 2012.  Forskerne har sett på hvordan de tre utenrikspolitikerne ble brukt, hvor ofte de ble konfrontert eller stilt kritiske spørsmål. De har også sett på hvordan andre statsråder ble behandlet i de samme mediene, og hvordan Støre ble behandlet da han skiftet portefølje til Helsedepartementet.

Undersøkelsen fant ingen store forskjeller i hvordan utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim ble behandlet, derimot var det forskjell på hvordan utviklingsminister Solheim og miljøminister Solheim ble behandlet. Solheim fikk for eksempel kritiske spørsmål i 39 prosent av avisintervjuene der han stilte som miljøvernminister, og 29 prosent der han stilte som utviklingsminister.

Konsensus

– Det er jo flere årsaker til, og flere virkninger av konsensusen i norsk utenrikspolitikk. Konsensus er jo også et produkt av hvordan utenrikspolitikken har vært drevet i etterkrigstida. Mediene er en del av dette, en del av kretsløpet.

– Det er interessant at konsensusen også finnes i bistandspolitikken, man skulle trodd det var mer konflikt rundt utviklingspolitikken, mener Leira.

NUPI-forskeren tror heller ikke dagens mannskap i UD har noen tøffere hverdag enn sine forgjengere.

– Jeg har ikke inntrykk av at Børge Brende møter så mange flere kritiske spørsmål, men Støre hadde jo et veldig tydelig politisk prosjekt, og kunne fått flere spørsmål om det. Brende virker litt usynlig. Om man skulle stilt han noen kritiske spørsmål, er det kanskje om hvorfor han er så usynlig, sier Leira.

Koselig på radio

Det er spesielt NRKs ettermiddagsprogram Dagsnytt 18 som får gjennomgå i artikkelen i Norsk Medietidsskift. Her har man tatt med flere eksempler hvor Støre og Solheim får redegjøre om hendelser ute i verden, og Norges holdning til disse, uten å bli møtt med kritiske spørsmål eller brysomme opposisjonspolitikere.

– Hvorfor er det tilsynelatende bare kos hos Dagsnytt 18?

– Dagsnytt 18 er jo et bredt dekkende aktualitetsprogram, de dekker jo også mange saker fra utlandet, så det var ikke så rart at Støre var i Dagsnytt 18 oftere enn andre ministre i den perioden vi har undersøkt. Dagsnytt 18 gir jo også en annen mulighet for fordypning og analyse. Mens vi ser at mye av innenriksstoffet de har er konfliktorientert, er det påfallende hvor ofte utenriksministeren får komme alene, uten å bli konfrontert med motdebattanter eller kritiske spørsmål.  Men i det øyeblikket Støre ble helseminister, fikk han plutselig en masse vanskelige spørsmål, sier Leira.

 

Les mer:

Øyvind Eggen, Halvard Leira og Katrine Ziesler: «Ekspertkilde eller politiker – medias bidrag til underskudd på utenrikspolitisk debatt». Norsk Medietidsskrift 02/2015. 

NRK er delvis enig med forskerne

 Av Asle Rønning

– Jeg er delvis enig med forskerne, sier debattredaktør Kyrre Nakkim i NRK. Utenrikspolitikk står i en særstilling, men dette er ikke på grunn av media, mener han.


– Stortinget har gitt ansvaret for utenrikspolitikken over til regjeringen. I tillegg går de store partiene nødig i debatt med hverandre, sier Nakkim.

Det preger måten utenrikspolitikk presenteres på i media, inkludert et aktualitetsprogram som Dagsnytt 18.

Nakkim avviser at utenriksministeren brukes som ekspertkilde i NRK. Derimot kan statsråden ofte bli spurt om hva som er Norges reaksjon på internasjonale hendelser. Da får utenriksministeren en annen rolle enn andre fagstatsråder som skal presentere sin politikk på et omstridt felt.

– Når det gjelder bistand er kunnskapen og interessen ganske lav, sier Nakkim.

– Har media et ansvar for å vise at det er ulike mulige veivalg i utenrikspolitikken?

– Vi kan alltid bli flinkere. Men samtidig må vi diskutere det som ligger på bordet. Vi skal ikke være et forum for akademisk debatt, sier Nakkim.

Han understreker at Dagsnytt 18 skal ta utgangspunkt i det som skaper gjenklang i offentligheten.

Samtidig peker han på at NRK har egne utenriksprogrammer på TV, ofte med debatter. Han er også stolt av at NRK satser på utenriks og i år har økt med to nye utenrikskorrespondenter. Nakkim mener at det må være et mål å ha mer debatt om utenrikspolitikk i Norge.

Publisert: 17.06.2015 07.06.59 Sist oppdatert: 17.06.2015 07.06.59