Trolig blir det klart onsdag hvor mye nye kvoteflyktninger fra Syria Norge vil ta imot de nærmeste to årene - og hvordan utgiftene vil bli dekket. Foto: UN Photo

Flyktninger til Norge kan svekke bistanden

Norske bistandsorganisasjoner kan få mindre å rutte med dersom Norge tar imot flere kvoteflyktninger fra Syria.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 08.06.2015 13.18.26

Regjeringen tar, etter det Bistandsaktuelt kjenner til, høyde for at økte utgifter vil måtte dekkes over bistandsbudsjettet. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre åpnet for å ta imot flere syriske kvoteflyktninger til Norge på partiets landsmøte sa han til TV2: «Nå snakker vi om opp til 5000 i 2015. Der viser våre oversiktstall at det vil koste 8-900 millioner kroner. Noe av det kan tas på det vi kaller bistandsbudsjettet.»

Advarer mot

– Det er helt uakseptabelt dersom bistandspenger brukes til dette. Vi kan ikke gi mindre til verden, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

– Vi vil advare mot at midler fra bistandsbudsjettet blir brukt til dette, sier Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

Vanlig bistand tilsvarende minst den norske bilaterale bistanden til Mosambik og Kenya tilsammen vil ryke dersom utgiftene til flere kvoteflyktninger fra Syria til Norge må dekkes over bistandsbudsjettet i år og neste år.

Denne uken forhandles det i Stortinget om hvor mange kvoteflyktninger fra Syria Norges skal ta imot de nærmeste to årene. Det er flertall for 10 000 personer. Mye av pengene vil trolig måtte hentes fra bistandsbudsjettet. Det kan dreie seg om mellom 600 og 800 millioner kroner i år, og ytterligere en milliard kroner neste år, dersom Ap-leder Johan Gahr Støre har rett i sine anslag.

Dersom det ikke blir en ekstrabevilgning vil noen av dette kanskje måtte tas fra det eksisterende bistandsbudsjettet.

For å gi et bilde på hva dette innebærer: Mosambik mottok 375 millioner kroner i fjor, mens Kenya fikk 261 millioner kroner. Kirkens Nødhjelp forvaltet 606 millioner offentlige bistandskroner.

Ønsker ekstraordinære midler

Det er elleve organisasjoner, inkludert de store hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Redd Barna, Flyktninghjelpen, NOAS, Amnesty og CARE som har gått sammen om forslaget om en nasjonal dugnad for å øke Norges bidrag til de syriske flyktningene.

– Vi mener dette er en ekstraordinær situasjon og må løses med ekstraordinære midler. Bistandsbudsjettet er midler som skal brukes i kampen mot fattigdom i verden. Vi forventer at eventuelle økninger brukes på fokuslandene som regjeringen selv sier de skal prioritere, sier Fone.

Det er allerede bestemt at Norges skal ta imot i overkant av 2000 syriske kvoteflyktninger, og i tillegg 60 hardt skadde. På den ordinære statsbudsjettet ble det satt av 1,6 milliarder kroner over bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge. Dette går i hovedsak til opplæringsutgifter i statlige mottak og til integreringsarbeid. Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingsbistand (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. I mange år har det vært strid mellom skiftende regjeringer og norske organisasjoner om dekning av disse utgiftene over bistandsbudsjettet.

Mer til Syria-flyktninger

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett var Syria-flykninger sentralt i endringer av bistandsbudsjettet:

  • 250 millioner kroner skulle brukes til å hjelpe flyktninger i Syrias nærområder.
  • 259 millioner kroner mer skulle brukes på tiltak for syriske flyktninger i Norge.

Kutt

For å få dette til å gå opp ble det foreslått kutt i noen mindre bistandsposter, og en reduksjonen i støtten til fornybar energi med 150 millioner kroner. Dette er en justeringer som ikke smerter like mye ettersom krigen i Sør-Sudan og epola-epidemien i Liberia har forsinket to store vannkraftprosjekter.

Ulike tall

Det er har versert ulike tall på hvor mye det vil koste Norge å ta imot 10 000 flyktninger over flere år alt fra en milliarder til 70 milliarder kroner.

Flyktninghjelpen mener at problemet er styringen av norsk flyktning- og asulpolitikk. Men at det er positive unntak.

– Flere kommuner viser at støtte til å ta imot flyktninger kan være en god investering – dersom man reduserer saksbehandlingstiden og får dem raskt ut i arbeid, mener Pål Nesse.

Må gjøre mer i Midtøsten

– De norske organisasjonene har hele tiden ment at mye mer må gjøres i Syrias nærområder, og at det krever ekstrabevilgninger, sier Nesse.

Organisasjonene var skuffet over at regjeringen ikke ga mer penger til innsatsen i Midtøsten i revidert nasjonalbudsjett.

De syriske kvoteflyktningene som kommer til Norge er fra en gruppe på i overkant 300 000 personer som FNs høykommissær for flyktninger mener ikke kan få den hjelp og beskyttelse de trenger i nærområdene.

Publisert: 08.06.2015 13.04.21 Sist oppdatert: 08.06.2015 13.18.26