Oppdrettsanlegg ved Calbuco utenfor Puerto Montt i Sør-Chile. Foto: Lisbet Jære

Nyttig verktøy eller fritt fram for verstingene?

Det nærmeste en kan komme en domstol for samfunnsansvar er OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Men kun en av hundre klagesaker fører fram, ifølge ny rapport.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 28.09.2015 07.08.22

I desember 2014 ble en urfolkaktivist i Ecuador som ledet en kampanje mot den åpne kobbergruven Mirador i Amazonas, funnet død. Han var den tredje kritikeren av Mirador som ble funnet drept i løpet av kort tid. I 2013 ble gruveprosjektet klaget inn til det kanadiske kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv på grunn av skader driften påførte miljø og menneskerettigheter. Et år senere avviste kontaktpunktet klagen og hevdet det manglet bevis.   

Eksempelet er et av mange som gjør at OECD Watch retter sterk kritikk mot klagemekanismen i sin nye rapport "Remedy Remains Rare».  Organisasjonen er et nettverk av mer enn 100 sivilsamfunnsorganisasjoner.

En av hundre

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (se fakta) er av de mest omfattende regelverkene Norge er bundet til når det gjelder bedrifters samfunnsansvar. Alle landene i OECD har klagemekanismer, som kalles Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som behandler saker der næringslivet har brutt retningslinjene for korrupsjon, arbeids- og menneskerettigheter og miljø.
Men av 250 evaluerte klagesaker behandlet av kontaktpunkter verden over, har bare en av hundre tilfeller ført til konkrete forbedringer for ofrene for næringslivets overtramp. Halvparten av klagene blir avvist og kommer aldri til behandling, ifølge rapporten fra OECD Watch.
– Vi har få effektive løsninger. Det internasjonale samfunnet har ikke klart å etablere noen mekanisme som setter en effektiv stopper for næringslivsverstingene, og som sikrer erstatning og oppreisning til skadelidende, sier Gunhild Ørstavik, fra Forum for utvikling og miljø. Organisasjonen har ført flere klager til det norske kontaktpunktet. En av de lengre og krevende klagene er mot den norske laksegiganten Cermaq.

Laksegigant klaget inn

Havbruksselskapet Cermaq, hvor den norske stat eide omtrent halvparten av aksjene før den solgte seg ut i oktober 2014, ble klaget inn til Kontaktpunktet av Naturvernforbundet og Forum i 2009. Blant ankepunktene var:

  • Manglende rutiner for dialog og konfliktløsning, spesielt med urfolksgrupper i området.
  • Ubegrunnede oppsigelser
  • Forsøk på å hindre fri organisering
  • Diskriminering av kvinner.

På lista over klager sto også manglende sikkerhet, flere alvorlige ulykker og dårlig beredskap mot lakserømming, spredning av lus og laksesykdommer. Selskapet hadde tidligere mottatt bot for å ha dobbelt så stor fisketetthet som tillatt.

Innrømmet feil i 2011

I august 2011 ble en felleserklæring mellom Forum for utvikling og miljø, Naturvernforbundet og Cermaq underskrevet. Det ble enighet etter en to år lang prosess der kontaktpunktet var mekler.

Cermaq innrømmet svikt i deler av virksomheten i Chile, blant annet for stor fisketetthet. De lovet å ordne opp, og at de skulle respektere arbeidernes rett til kollektive forhandlinger, fri organisering og urfolks rettigheter.

ForUM og Naturvernforbundet fikk ikke medhold i alle sine ankepunkter. Cermaq ville for eksempel ikke innrømme at gravide kvinner hadde fått sparken.

– De flest av arbeidskonfliktene ble løst ved hemmelige forlik i Chile, derfor var det vanskelig for oss å få tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon, sier Jan Thomas Odegard. Den tidligere generalsekretæren i Naturvernforbundet fulgte klageprosessen tett.

I rapporten kritiserer OECD Watch klagemekanismen for å ha altfor strenge krav til dokumentasjon. 

Risiko 

De fleste klagesakene foregår i land der menneske- og arbeidstakerrettigheter ikke står høyt. OECD Watch anbefaler kontaktpunktene å sørge for bedre oppfølging av enkeltpersoner og grasrotorganisasjoner som står bak klagene fordi det forbindes med risiko å varsle om brudd på OECDs retningslinjer.
Et annet problem er at klagerne mangler økonomiske ressurser, i sterk kontrast til selskapene som klages inn. Et eksempel som tas fram i rapporten: Thailandske og filippinske fagforeninger klaget inn den sveitsiske kleskjeden Triumph. Men det sveitsiste kontaktpunktet ville ikke ha møter i Thailand og Filippinene, og sa nei til å dekke klagernes reiseutgifter til Sveits.  
Også i Chile forbindes det å utfordre næringsinteresser med stor risiko.
– Diktaturet under Pinochet tok knekken på fagbevegelsen, og redselen henger fortsatt i. Chile er det landet i OECD som skårer minst på tillit, sier Odegard.

– Chilensk arbeids- og miljølovgivning er svak. Og lovene som finnes blir ofte ikke håndhevet. Kystvakta fortalte at da de ga bøter til lakseoppdrettsbedrifter var det ingenting som skjedde, fordi ledelsen i bedriftene hadde kontakter med myndighetspersoner høyere opp i systemet, sier
Jorge Cumming. I 25 år har han jobbet som inspektør i Puerto Montt for det chilenske arbeidsinstituttet og har besøkt flere laksebedrifter. Han mener lakseoppdrettsbedriftene stort sett gjorde som de ville.

En gang fant de ei liste med navn på et trettitalls fagforeningsaktivister  på et advokatkontor mange lakseoppdrettsbedrifter bruker. De ble advart mot å ansette disse personene.

Ulike maktforhold

Hvordan opplevde så partene i Cermaq-sakene klageprosessen i OECDS Kontaktpunkt?

Lise Bergan, informasjonsansvarlig i Cermaq, synes det var uheldig at prosessen ble så lang og mener det ble krevd for detaljert dokumentasjon.
– Vi sendte masse dokumentasjon, men ble stadig spurt om mer. Det ble fokusert på rare detaljer, som for eksempel næringsinnholdet til arbeidernes meny i kantinen. Etter en omorganisering av Kontaktpunktet med styrking av sekretariatet, ble det fokus på det vesentlige, og framdrifta ble god, sier Bergan

Odegard, som da var i Naturvernforbundet, mener på sin side at de som klagere ble «små i forhold til en av verdens største laksebedrifter».

– Det virket som Cermaqs strategi først var å undergrave og latterliggjøre våre påstander. De forsøkte å unngå å svare på Kontaktpunktets spørsmål med å ikke gi nødvendig dokumentasjon og drev en slags utmattelsestaktikk, sier Odegard.

Professor ved Det juridisk fakultet, Universitet i Oslo, Hans Petter Graver, satt som leder for Kontaktpunktet mellom 2011 og 2014. Han mener det er riktig at det ofte er et asymmetrisk forhold mellom klagerne og de som klages inn til kontaktpunktet.

– Dette skyldes både at selskaper som blir klaget inn har store ressurser, mens klagere ofte er ideelle organisasjoner eller personer som er direkte berørt i fattige land. Det skyldes også at sakene dreier seg om forhold langt unna, hvor tilgangen til informasjon er ulikt fordelt, sier Graver.

Nei takk til oppfølging

Men hva har skjedd fire år etter erklæringen ble underskrevet?
– Hovedproblemet er at det er ingen uavhengig tredjepart som verifiserer at Cermaq holder løftene.  Uten krav til verifisering er faren stor for at klagen blir et slag i luften, sier Odegard.  Naturvernforbundet og ForUM ba om at erklæringen skulle følges opp av en uavhengig tredjepart. Men Cermaq skal ha stilt seg kritisk til dette.
– Da vi signerte felleserklæringen så representerte det en avslutning på saken. Vi hadde avtalt et oppfølgingsmøte for oppdatering. Det står ikke noe i erklæringen om kontinuerlig monitorering. Det står at fremtidig samarbeid og kontakt skal baseres på gjensidig tillit, og avklaring av faktiske forhold, sier Bergan.

Graver ønsker ikke å kommentere Cermaq-saken, men sier at i de senere årene har utviklingen med kontaktpunktordningen gått i feil retning. Det er gjort endringer som gjør det stadig vanskeligere for klagerne å komme gjennom og behandle saker.
– I tillegg svekker en del land sin egen ordning, slik som for eksempel Norge gjorde da det ble bestemt at Kontaktpunktet ikke lenger skulle uttale seg om hvorvidt et selskap har brutt retningslinjene, forteller Graver.

Ord mot ord

I rapporten peker også OECD Watch på at problemet med Cermaq-saken er at den ikke har vært fulgt opp av en uavhengig tredjepart. Det blir ord mot ord. Bergan i Cermaq viser to rapporter som eksempler på hvordan de har fulgt opp, en av dem fra konsulentgruppen Futuro Sostenible.
– Rapportene omhandler menneskerettigheter, relasjoner til ansatte, fagforeninger og lokalsamfunn basert på intervjuer med alle disse gruppene og med selskapet, sier Bergan. Rapporten peker både på framgang i bedriften, og på forbedringspotensial.

Forum og Naturvernforbundet viser på sin side til en rapport utført for dem av konsulenter i Chile, et år etter erklæringen. Konklusjonen her er at det eneste som er forbedret er fiskehelsen. Arbeiderne forteller at de dårlige forholdene er de samme som før erklæringen, blant annet så fortsatte diskrimineringen av fagforeningsaktivister.
–  Som sivilsamfunn sitter vi igjen med en ekkel smak i munnen på at dette ikke er fulgt opp etter store anstrengelser for å få avtalen på plass. Med klageprosessen skapte vi forventninger blant lokale folk i Chile om at nå skulle ting bli bedre, men lite eller ingen ting har skjedd. Kostnadene for de lokale aktørene som står fram og de som klager inn et selskap til OECD er så store, at vi faktisk ikke anbefaler andre å bruke denne klagemekanismen før det kommer en reell oppfølingsmekanisme, sier Jan Thomas Odegard.

Les Cermaqs debattinnlegg mot FoRUM framstilling av saken

OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv

OECD, der Norge og alle andre industriland er medlem, har tatt på seg ansvar for å sikre at blant annet egne nasjonale selskaper oppfører seg ansvarlig i land der de opererer. Retningslinjene for ansvarlig næringsliv omfatter blant annet krav knyttet til menneskerettigheter, åpenhet, miljøvern og forbrukerinteresser.

Alle OECD-land er pålagt å ha et såkalt kontaktpunkt, som kan vurdere om en bedrift har fulgt retningslinjene.

Dersom et selskap ikke overholder retningslinjene, kan det sendes inn klage til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Det er en ikke-rettslig klageordning for å håndtere enkeltsaker der bedriften ikke har vist samfunnsansvar.

Klageren må dokumentere at bedriften har brutt OECDs retningslinjer, og saken må ha vært forsøkt løst på andre måter etter kontakt med bedriften.

Artikkelserie

Samfunnsansvar er beskrevet som en "sivilisering av verdensøkonomien". Det kom for fullt på agendaen rundt tusenårsskiftet som et svar på globalisering og liberalisering av økonomien. Bedrifter flyttet produksjonen til lavkostland, hvor også korrupsjon og dårlig med fagforenings- og menneskerettigheter, var en del av pakken. Hvordan jobber organisasjoner og bedrifter med dette? Og hvilken rolle og ansvar har staten?

  • Tidligere saker:

Ny standard for samfunnsansvar

Fotball, lekser og studier

Sier nei til giftige klær

Fra skandale til skryt

Cermaqs filial i Calbuco utenfor Puerto Montt i Sør-Chile i 2011. Et norsk flagg på taket av fabrikken vaier standhaftig i vinden. For to år siden solgte Cermaq den mye kritiserte filialen. Foto: Lisbet Jære

Meglet om urfolk og vannkraft i Malaysia

OECDs kontaktpunkt i Norge har meglet mellom motstridende syn på urfolks rettigheter under bygging av to store dammer for vannkraft i Malaysia.

Av Asle Olav Rønning

Det norske selskapet Norconsult er teknisk rådgiver for et selskap i Malaysia som bygger ut vannkraftprosjektene Murum og Baram på øya Borneo. Prosjektene er omstridt blant annet på grunn av at urfolk må flytte når vannkraftmagasinene skal bygges.

Foreningen for Internasjonale Vannkraftstudier (FIVAS) klaget Norconsult inn for OECDs norske kontaktpunkt i saken.

Resultatet ble megling og en felleserklæring fra FIVAS og Norconsult.

– Vi erkjenner at vannkraftutbyggingen i Malaysia har iboende risiko for brudd på urfolksrettigheter, sier konsernsjef Per Kristian Jakobsen i Norconsult i en pressemelding fra OECDs kontaktpunkt i Norge etter forliket.

– Vi diskuterer jevnlig bekymringene fra sivilsamfunnet og andre interessenter med ledelsen i SEB med felles mål om å forebygge eller begrense negative sosiale og miljømessige konsekvenser av prosjektene, legger han til.

SEB er selskapet Sarawak Energy Behad som står for utbyggingen av dammene.

Fornøyd

Daglig leder Jonas Holmqvist i FIVAS sier i den samme pressemeldingen at organisasjonen er fornøyd med at Norconsult nå innfører en aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter.

– Vi er glade for at Norconsult anerkjenner at urfolk er spesielt utsatt ved vannkraftutbygging og at urfolksrettigheter må følges i konsultasjonsprosesser, sier Holmqvist.

Det var i sommer partene ble enige om en felleserklæring om saken etter at OECDs kontaktpunkt hadde satt i gang megling.

Tvangsflyttes

Rajang-vassdraget i Malaysia skal bygges ut i flere faser. Murum-dammen er allerede ferdig bygd og forårsaket at folk i området måtte flytte. Ifølge FIVAS risikerer mange tusen tvangsflytting om Banak-dammen blir bygd.

Vassdraget ligger i delstaten Sarawak på Borneo.

Norconsult er Norges største konsulentfirma med 2900 ansatte og datterselskaper i Sør-Afrika, Mosambik, Filippinene, Laos, Thailand, Malaysia, Chile og Peru.

Selskapet har en begrenset rolle som rådgiver i vannkraftutbyggingene på Borneo. Norconsult er knyttet til damprosjektene gjennom at selskapet har en rammeavtale som teknisk rådgiver for utbyggeren.

– Nyttig verktøy

Professor Ola Mestad ved Universitetet i Oslo er leder for OECDs norske kontaktpunkt. Mestad har tidligere ledet Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Han mener forliket viser at OECDs retningslinjer er nyttig verktøy for norske bedrifters arbeid med samfunnsansvar.

– Det er særlig viktig at Norconsult vil gjennomgå sine rutiner for å forebygge mot mulige menneskerettighetsbrudd også i kommende prosjekter, selv om de har en mindre rolle som konsulent med begrenset innflytelse på selve prosjektet, sier Mestad.

Publisert: 28.09.2015 07.08.22 Sist oppdatert: 28.09.2015 07.08.22