FN mener at kutt i langsiktig bistand hindrer mulighetene til å håndtere nye kriser. Foto: Jan Speed

- Risikabelt å kutte bistand

At Norge og andre land kutter i bistanden for å bruke pengene på flyktninger i eget land er svært kortsiktig og øker faren for nye kriser, mener Gustavo Gonzalez som er FNs utviklingsprograms (UNDP) koordinator for Syria.

Av Tor-Aksel Bolle Sist oppdatert: 18.11.2015 07.39.11

- At bistanden kuttes svekker blant annet FNs evne til å forhindre nye kriser. Å kutte i bistanden i det omfanget mange land gjør nå kommer til å blir svært dyrt på sikt, sier Gustavo Gonzalez.

Han er UNDPS regionale koordinator for Syria og har jobbet med kriser og fredsbygging verden over de siste 20 årene.

Gonzalez mener det det svært skuffende at  Norge velger denne løsningen for å betale for flyktningene som oppholder her.

- Norge har vært et foregangsland i internasjonalt utviklingsarbeid i flere tiår. Det er både overraskende og skuffende at Norge velger en slik kortsiktig politikk, sier Gonzales.

Har bevis

Han var nylig innom Norge som del av en nordisk turné hvor målet var å overbevise utenriksminister Børge Brende og hans kollegaer i Danmark, Sverige og Finland om at bistandskuttene de forslår kan få meget store og uheldige konsekvenser.

-  Det er selvsagt en utfordring å få forståeelse for dette, men jeg har en stor fordel: bevisene er på min side. Se på situasjonen i Syria og i nabolandene. Det er åpenbart at hvis vi ikke klarer å støtte hele regionen, også med betydelig langsiktig bistand, så vil det får enorme konsekvenser.

- Hva slags konsekvenser?

- Regional destabilisering med alt det fører med seg. Flere flyktninger til Europa. Blant annet 

Ny type krise

Gonzalez understreker at Syria-krisen gjør at både giverlandene og hjelpeorganisasjonene må tenke nytt. Han poengterer at belastningen på land som Libanon og Jordan allerede er svært stor og at det må få konsekvenser for hvordan hjelpen kanaliseres.

- Vi må slutte å tenke på humanitær hjelp og langsiktig bistand som to forskjellige ting. Denne langvarige krisen krever at giverne tenker nytt og helhetlig. Myndighetene både nasjonalt og lokalt må stå helt sentralt. De må få støtte. Det er de som vet alle best hvilke tiltak som trengs.

- Men hører giverlandene på deg?

- Det tar tid å skape forståelse for dette. Men vi jobber med saken. Og vi har oppnådd mye. Det er utarbeidet en regional og nasjonale planer som aller aktørene har vært med å lage. Det er beklagelige er at tiltakene er betydelig underfinansier. Igjen: det er kortsiktig og vil trolig føre til en betydelig større regning i framtida, sier Gonzales.

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til at samlet humanitær støtte til Syria og nabolandene vil være minst 1,5 milliarder kroner neste år.

Publisert: 18.11.2015 07.39.11 Sist oppdatert: 18.11.2015 07.39.11

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.