Stig Jarle Hansen er førsteamanuensis ved Universitetet på Ås og Jemen-ekspert. Han advarer mot konsekvensene av en langvarig konflikt i Jemen.

– Krisa i Jemen kan smitte til andre land

Krigen i Jemen kan føre til regional ustabilitet, økt ekstremisme og en ny flyktningstrøm til Europa, advarer Noragric-forsker Stig Jarle Hansen.

 Jemens 25 millioner innbyggere er fanget i konflikten. FN anslår at nærmere 20 millioner mennesker trenger nødhjelp og advarer mot en kommende sultkatastrofe. Over 2000 sivile skal ha blitt drept i kampene så langt.

– Hva er det de slåss om i Jemen?

– Enkelt forklart så er konflikten i Jemen nå en konsekvens av houthienes (en sjiamuslimsk bevegelse, red.anm.) «krypende» kupp. De infiltrerte hovedstaden Sana uten vold på slutten av fjoråret og presset daværende president Hadi til å gå av. Den Saudi-ledede koalisjonen, som blant annet har utført en rekke bombeangrep på Sana og har soldater på bakken i Jemen, støtter Hadi. Houthiene, som har sin maktbase i nord, støttes av Iran. De har også støtte fra deler av den jemenittiske hæren som er lojale til tidligere president Saleh som ble presset ut under den arabiske våren i 2011.

– Hvilken rolle spiller Saudi-Arabia og Iran i konflikten?

– De driver et geopolitisk spill og er opptatt av både egne sikkerhetspolitiske interesser og ambisjoner. Så de er absolutt viktige aktører. Men dette er samtidig en uhyre kompleks konflikt som på ingen måte drives av kun Iran og Saudi-Arabia. Interne motsetninger, stammelojalitet, religiøse konflikter, personlige lojalitetsbånd og økonomiske motiver spiller også inn.

Humanitær krise

– Al-Qaida og IS spiller også en rolle?

– Ja. Særlig Al-Qaida er en betydelig faktor og de har kontroll over flere byer. De slåss mot houthiene og er sånn sett på samme side som Saudi-Arabia og USA i denne konflikten. Det sier litt om hvor kompleks situasjonen er. IS har også støtte, men har ikke klart å erobre områder slik som Al Qaida har.

– Hvordan er situasjonen for sivilbefolkningen?

– Svært vanskelig. Den var vanskelig før denne konflikten eskalerte og er selvsagt blitt enda vanskeligere. FN anslår at rundt 20 millioner jemenitter trenger hjelp. Sult og underernæring er et problem i mange områder. Somaliere, som opprinnelig kom til Jemen som flyktninger, har begynt å vende hjem. Jemenitter har også begynt å flykte til Somalia. Det sier en del om situasjonen.

– Noen mener at konflikten kan føre til en ny flyktningstrøm til Europa?

– Det er absolutt mulig. Det finnes velfungerende nettverk for menneskesmugling i området, nettverk som somaliere og eritreere benytter seg av. Nettverkene kan selvsagt også brukes av flyktninger fra Jemen. Hvis konflikten fortsetter, og kanskje til og med blir verre,  vil mange flykte fra landet. Europa kan definitivt bli et mål for mange av dem.

– Mange mener det internasjonale samfunnet har oversett problemene i Jemen og at det kan skape store problemer på sikt. Er du enig?

– Jemen har vært glemt både politisk og humanitært. Det utspiller seg en tragedie i landet, men den har foreløpig havnet i skyggen av situasjonen i Syria. Hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å lukke øynene for problemene i Jemen, kan konsekvensene blir veldig uheldige.

Store konsekvenser

– Hva slags konsekvenser frykter du?

– Jeg har allerede nevnt faren for store flyktningstrømmer og for en humanitær krise i Jemen. Hvis denne konflikten varer lenge, og det kan fort skje, vil disse problemene bare vokse. I tillegg vil store deler av Jemen bli mer eller mindre lovløst og en boltreplass for ulike ekstremistgrupper. Al-Qaida er fra før sterke og har også betydelig internasjonal kapasitet. Mye tyder på at de kan ha vært involvert i Charlie Hebdo-angrepet i Paris. IS er også aktive. Et lovløst Jemen vil true skipsfarten gjennom Aden-bukta, noe som vil få konsekvenser for blant annet norsk skipsfart. Langvarig konflikt i Jemen vil også kunne destabilisere Jemens naboland Somalia, Djibouti og Eritrea.

– Kan Norge gjøre noe?

– Norge alene har liten innflytelse, men Norge bør sammen med andre forsøke å presse fram en fredsløsning. Det er viktig at Norge og andre land ser på problemene i Jemen i regionalt perspektiv. Somalia, Jemens naboland, er for eksempel et fokusland for norsk bistand. Hvis konflikten i Jemen vedvarer, vil den underminere mye av den innsatsen Norge og andre land har gjort for å skape utvikling og stabilitet i Somalia. Et ustabilt Jemen, hvor IS og Al-Qaida er sterke, er selvsagt ikke positivt for landene rundt. Så alt dette henger sammen og det er viktig at den internasjonale innsatsen i området reflekterer det.

– Hvordan vil en fredsløsning kunne se ut?

– Jeg tror en regional aktør, muligens AU eller Etiopia, må involveres og drive fram en eventuell fredsprosess. Med støtte fra det internasjonale samfunnet, selvsagt. En fredsløsning vil trolig også måtte involvere en internasjonal fredsbevarende styrke som bidrar til å stabilisere situasjonen. Men for øyeblikket er det langt fram dit, dessverre.

Lokale krefter

– Jemen trenger både humanitær hjelp og langsiktig bistand. Samtidig er det farlig for hjelpeorganisasjoner å jobbe der. Hvordan kan man løse dette?

– For øyeblikket er det svært vanskelig å drive hjelpearbeid i mange deler av Jemen. Men flere organisasjoner, blant annet ulike FN-organisasjoner og Flyktninghjelpen, er på bakken. UNDP har gjort mye bra arbeid. En fredsløsning vil selvsagt bedre situasjonen, men Jemen vil fortsatt være et svært krevende land å jobbe i. Det er avgjørende at organisasjonene har veldig gode lokale kontakter og at hjelpearbeidet i stor grad involverer og utføres av lokale krefter. 

« Jemen har vært glemt både politisk og humanitært. Det utspiller seg en tragedie i landet.»

Publisert: 07.10.2015 13.56.32 Sist oppdatert: 08.10.2015 08.22.54