I juli skal statsledere og utenriksministere fra hele verden samles i Addis Abeba i Etiopia. Målet er å bli enige om prinsippene for hvordan global utvikling skal finansieres.

For å forberede møtet har det siden januar vært forhandlinger i New York. Ennå er det langt fram til enighet. Norges FN-ambassadør Geir O. Pedersen leder forhandlingene sammen med Guyanas George Talbot.

Klimafinansiering er et av flere spørsmål som skiller landene i nord og landene i sør. Gruppa G77 + Kina, som består av lav- og mellominntektsland, har i forhandlingene krevd gjentagelse av tidligere løfter om at penger til klimatiltak skal være nye penger som kommer i tillegg til bistand.

EU, USA og andre rike land ønsker ikke dette. EU mener det greier seg med henvisning til enigheten fra klimatoppmøtet i København i 2009 om at verden forplikter seg til å sette av 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fra 2020.

– De rike landene har hovedansvaret

– Klimapengene bør ikke spise av eksisterende støtte til andre gode tiltak som for eksempel likestilling, utdanning og helse. Det er de rike landene som har hovedansvaret for klimaproblemet, mener seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

Forum for utvikling og miljø er en paraplyorganisasjon for en rekke norske frivillige organisasjoner, og har fulgt forhandlingene i New York. Organisasjonen støtter kravet fra fattige land og mellominntektsland om at klimabistand skal komme i tillegg til dagens bistand.

– Norge og de andre landene har jo tidligere skrevet under på at penger til klimatiltak i utviklingsland skal komme i tillegg til bistand. Dette bør de nå bekrefte i forhandlingsteksten til toppmøtet i Addis Abeba om Finansiering for utvikling, sier Tønnesen-Krokan i en epost til Bistandsaktuelt.

Gir klimapenger i tillegg til bistand

Det grønne klimafondet i FN-regi er et eksempel på de nye klimapengene som de rike landene har lovet å legge på bordet i årene fram til 2020. Norge har bevilget 400 millioner kroner til fondet i år, etter at mellompartiene V og KrF før jul fikk gjennomslag for en økning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

I Sverige ønsket mindretallsregjeringen av Socialdemokraterna og Miljøpartiet å gi store bevilgninger til Det grønne fondet på toppen av én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, men fikk i fjor høst ikke flertall for dette i Riksdagen. Dermed måtte regjeringen godta å sette av penger til fondet innenfor det tradisjonelle bistandsbudsjettet.

Nå har dette endret seg. Denne uka stemte den svenske nasjonalforsamlingen over et revidert 2015-budsjett som etter regjeringens forslag gir 250 millioner svenske kroner til Det grønne fondet, i tillegg til én prosent av BNI i bistand. Regjeringens forslag fikk tirsdag kveld flertall i Riksdagen, opplyser pressesekretær Annika Flensburg i det svenske Utenriksdepartementet til Bistandsaktuelt.

Norge følger ikke Sverige

Norge følger ikke Sveriges eksempel. Pengene til Det grønne fondet regnes som en ordinær del av bistandsbudsjettet, på samme måte som milliardene Norge har bevilget til regnskog og andre klimatiltak i utviklingsland.

Statssekretær Hans Brattskar i UD avviser at Norge foran møtet i Addis Abeba bør signalisere forskjellen på klimapenger og bistand tydeligere. Han sier at det viktige nå er å følge opp løftene fra klimatoppmøtet i København.

– Den store politiske utfordringen er hvordan vi kan vise at vi har 100 milliarder dollar innen 2020, sier Brattskar til Bistandsaktuelt.

Brattskar mener at det viktige nå er at det gis signaler som gjør at landene i sør kan ha tro på at disse pengene faktisk vil komme på bordet.

– Norge ønsker ikke å gi tilsvarende garanti som den svenske regjeringen om at klimafinansiering skal komme i tillegg til bistandsløftene?

– Ingen vil stille noe spørsmål ved at Norge vil fylle sine løfter både i forhold til klimafinansiering og tradisjonell bistand, sier Brattskar.

Kan avgjøre Paris-suksess

Mange mener at utfallet i Addis Abeba kan bli avgjørende for om det i løpet av høsten blir suksess på klimatoppmøtet i Paris og i forhandlingene om nye utviklingsmål. Om alle reiser fornøyd hjem fra møtet i Etiopias hovedstad vil forhandlingene om klimaavtale og nye utviklingsmål for perioden etter 2015 bli mye enklere.

I tillegg blir det en fjær i hatten for Norge, som altså leder forhandlingene sammen med Guyana. Om møtet ender i skuffelse, vil det være et signal til alle parter om at viljen til å løfte i flokk ikke er stor.