Avis-selger Julius Donald leser en avis utenfor sin aviskiosk. Interessen er større enn vanlig før årets valg på ny nasjonalforsamling og president. Foto: Daniel Hayduk / AFP Photo / NTB scanpix

Økonomisk vekst treffer ikke folk flest i Tanzania

I mange år har pilene for økonomisk vekst pekt oppover i Tanzania, men det er en utbredt oppfatning at pilene ikke har truffet folk flest. Om ni dager velger landet ny president og nytt parlament.

Av Asle Olav Rønning, i Tanzania Sist oppdatert: 15.10.2015 19.38.25

Tanzania nærmer seg målet om bli et mellominntektsland. Det østafrikanske landet, som helt siden 1960-tallet har vært en viktig bistandspartner for Norge, har hatt 15 år med sterk økonomisk vekst. På papiret er gjennomsnittsinnbyggeren i Tanzania i dag 60 prosent rikere enn i 2000.

Men mange kjenner seg ikke igjen i bildet av en blomstrende økonomi.

– Det er en veldig tøff situasjon å være lærer. Lønna strekker ikke til. Myndighetene betaler ikke spesielt godt, sier Baraka Kitundu, som er lærer på barnetrinnet på Bunge Primary School i sentrum av Tanzanias største by, Dar es Salaam.

Det er 65 elever i klasserommet og ofte mangler både skolebøker og annet materiell. Etter 12 år i yrket tjener Kitundu nå 1500 kroner i måneden før skatt og pensjonstrekk. Læreren, som har kone og fire barn, flyttet til Dar es Salaam for tre år siden.

Baraka Kitundu.

Baraka Kitundu sier at det er vanskelig å greie seg på en lønn som barneskolelærer i Tanzania. Foto: Asle Olav Rønning.

Kitundu slår fast det er dyrt å leve i storbyen. Husleie og strøm for ett rom og kjøkken legger beslag på 400 kroner hver måned.

– Livet er hardt, sier Iddi Mhando, en annen av lærerne.

Hans elever er i alderen 12 til 14 år. Det er ikke alltid foreldrene har råd til å sende med skrivebøker hjemmefra, og da hender det at Mhando betaler for bøker fra egen lomme.

Alle lover forandring

25. oktober velger landet ny president og ny nasjonalforsamling. Det regjerende Chama Cha Mapinduzi (CCM) opplever for første gang siden partiet ble etablert i 1977 at det er sterk konkurranse om stemmene.

Valget står mellom regjeringspartiets John Magufuli og opposisjonens presidentkandidat Edvard Lowassa. Magufuli er tidligere minister for offentlige arbeider og har også hatt flere andre statsrådposter. Lowassa er tidligere statsminister for CCM, men hoppet av i sommer etter å ha blitt utestengt fra kampen om å bli partiets presidentkandidat.

Økonomi og jobber er vesentlige saker i valgkampen. På tross av begge kandidatenes lange politiske karriere i regjeringspartiet, slåss de om å være den som med størst troverdighet lover forandring.

En mann sykler forbi reklametavle for en ny, luksuriøs bydel i Dar es Salaam.

En mann sykler forbi en reklametavle for en planlagt ny og luksuriøs bydel med havutsikt i Dar es Salaam. Foto: Asle Olav Rønning.

Lowassa tordner mot regjeringspartiet, mens CCM understreker Magufulis personlige egenskaper. Som den norske forskeren Marta Tveit skriver i en blogg på nettstedet African Arguments, heter det ikke «Stem CCM!», men «Stem Magufuli!».

En av årsakene kan være rekken av korrupsjonssaker som har svertet regjeringspartiet. En annen kan være skuffelse over hvordan fruktene av den økonomiske veksten blir fordelt.

– Ingen jobber å få

– Økonomien i Tanzania vokser, ja. Men flertallet har det fortsatt svært vanskelig. Se for eksempel på meg selv. Jeg er sjåfør, men det er ingen jobber å få. Livet er så tøft. Det er svært vanskelig nå, sier Frank John, som vasker biler på fortauet i bydelen Tegeta i den nordlige delen av Dar es Salaam.

Han er arbeidsledig og ønsker seg mer enn noe annet en ordentlig jobb. Sola er i ferd med å gå ned og det blir for mørkt til å vaske flere biler. 25-åringen reagerer med sinne, frustrasjon og oppgitthet over spørsmålet fra Bistandsaktuelt om hva han tror om sin egen situasjon noen år fram i tid:

– Jeg kan ikke si om min situasjon vil bedre eller ikke. Jeg er far med ansvar for et barn, men vet ikke hvordan framtida blir. Tror du at min familie føler seg trygg?

Vanskelig å betale skolepenger

På en frisørsalong i nærheten arbeider Napenda Michael. Også hun opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes. For henne er studieavgiftene for barna på 18 og 22 år en av de største utfordringene.

– Etter min mening så er det bare noen få mennesker som har tjent på den økonomiske veksten. Flertallet har ikke tjent på det. Vi snakker ganske ofte om dette her i salongen, både med kundene og kollegaene. Det er veldig vanskelig å få endene til å møtes, sier frisøren.

– Alle de fast kundene klager over at prisene stiger, sier kollega og trebarnsmor Amina Zakayo.

De er fem frisører som jobber sammen, men ingen av dem er medeiere i salongen. Michael har en drøm om å gjøre noe annet. Helst ville hun startet for seg selv, kanskje ale opp kylling for salg. Problemet er at det er dyrt å låne penger for å starte egen virksomhet.

Begrenset nedgang i antall fattige

Antall fattige er et mål på økonomisk utvikling som det internasjonale samfunnet har lagt stor vekt på. I 2007 levde én av tre tanzanianere under den nasjonale fattigdomsgrensa. Siste landsomfattende undersøkelse var i 2011/2012. Da var antall fattige sunket til 28,2 prosent, ifølge tall gjengitt i en rapport fra FN-universitetet UNU-Wider. Tallene omfatter ikke Zanzibar, som har høyere andel fattige enn fastlandet.

I perioden 2001-2007 økte antallet fattige i Fastlands-Tanzania med 3,3 millioner, tross den sterke økonomiske veksten. I perioden 2007-2011/12 falt antall fattige med 670 000.

Det kan se ut som om utviklingen går riktig vei. Men tar vi for oss de siste 15 år under ett, reduseres antall fattige mye saktere enn man skulle tro. Tanzania har hatt en økonomisk vekst på gjennomsnittlig 6-7 prosent siden 2000. De siste årene har befolkningsveksten ligget i overkant av 3 prosent.

Graf som viser tall for BNI/innbygger og antall fattige i Tanzania.

Tanzania har hatt sterk økonomisk vekst, men antall fattige har ikke falt tilsvarende raskt.


Tilgjengelige data tyder på en svak kobling mellom økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom, heter det i rapporten fra UNU-Wider. Også flere andre rapporter fra internasjonale forskningsmiljøer peker på det samme.

Etter Verdensbankens fattigdomsmål (kjøpekraft tilsvarende 1,90 amerikanske dollar eller 15 kroner per døgn) var 46,6 prosent av Tanzanias befolkning fattige i 2011.

Bildet skal ikke svartmales. Tanzania har hatt gode resultater på andre områder, blant annet når det gjelder redusert barnedødelighet og økt tilgang på utdanning for de yngste. Men fattigdomsreduksjonen har altså vært svakere enn den økonomiske veksten skulle tilsi. Dette er et utviklingstrekk landet deler med mange andre land i Afrika sør for Sahara.

– Stor kontrast mellom vekst og fattigdom

– Vi har en stor kontrast mellom Tanzania som en av de sterkeste økonomiene i Afrika når det gjelder økonomisk vekst, samtidig med at antallet mennesker som faller i fattigdomsfella øker, sier seniorforsker Abel Kinyondo ved den uavhengige tanzanianske tenketanken Repoa.

Kinyondo sier at Tanzanias kraftige økonomisk vekst til nå har kommet i noen få sektorer som ikke sysselsetter så mange. Gruvedrift, telekom, banker og turisme er vekstområder:

– De menneskene som har vært en del av den økonomiske veksten gjør det veldig bra. Men det er en minoritet av befolkningen som bidrar til en stor del av en økonomiske veksten.

Seniorforsker Abel Kinyondo ved Repoa.

Seniorforsker Abel Kinyondo ved tenketanken Repoa. Foto: Asle Olav Rønning.

Industrisektoren i Tanzania er liten. Jordbruk, som sysselsetter det store flertallet, har ikke hatt tilsvarende vekst som vekstbransjer som finans og telekom. Produktiviteten i jordbruket er lav og gir lite rom for velstandsøkning på landsbygda, der fattigdommen er større enn i Dar es Salaam og andre byer.

Samtidig advarer Kinyondo mot å sette for stor lit til tall for økonomisk vekst og fattigdomstallene. Dataene er ofte usikre og baserte på anslag.

– Vi har ikke gode data. Til og med tallene for brutto nasjonalprodukt er omdiskutert, sier seniorforskeren.

4 på gata i Dar es Salaam

– Kommer den raske veksten i Tanzanias økonomi etter din mening folk flest til gode?

– Har du det selv økonomisk bedre nå enn for fem år siden og hvordan ser framtida ut for deg?

Ritia Benito.
Ritia Benito. Foto: Asle Olav Rønning

Ritia Benito, selger varer i butikk

– Prisene på varer og tjenester øker. For eksempel er prisen på matvarer som ris og bønner helt ute av kontroll. Du kan ikke si at økonomien blir bedre når prisene stiger hele tiden.

– For meg personlig er situasjonen veldig vanskelig. Jeg er enke og har ikke fått den arven jeg skulle ha. Boden her jeg arbeider og tingene jeg selger er ikke en gang mine egne.

– Jeg håper at situasjonen vil bli bedre. Jeg er en gjenfødt kristen. Håpet er at Herren en dag vil høre bønnene mine.

Evarest Gabriel.
Evarest Gabriel. Foto: Asle Olav Rønning

Evarest Gabriel, grossist.

– Økonomien vokser, men det gavner ikke flertallet av befolkningen. Slik er det i dette landet. Det er rikt på naturressurser – men bare noen få tjener på det. Vi hører at økonomien vokser, men vi kan egentlig ikke føle det.

– Det har blitt enklere ved at det har vært investert i veier og infrastruktur. Jeg driver med kjøp og salg av korn og ris, og håper å kunne øke virksomheten, kjøpe min egen eiendom og etablere meg der.

Monica Kimbita.
Monica Kimbita. Foto: Asle Olav Rønning

Monica Kimbita, forretningskvinne.

– Ja, på en måte kan man si det. Men ikke alle. Noen er fortsatt svært fattige, særlig på landsbygda. Myndighetene prøver å nå så mange som mulig og arbeider for å gjøre småbønder mer produktive.

– Det har blitt bedre. Jeg hadde en liten matbutikk. Nå importerer jeg i stedet varer fra Kina. Jeg selger fliser for innredning, og har to butikker nå. Jeg er optimist og håper å øke omsetningen og nå flere kunder.

Rashid Hamis Isaya.
Rashid Hamis Isaya. Foto: Asle Olav Rønning

Rashid Hamis Isaya, gateselger.

– Tanzania er et land som har en god økonomi, men et stort underskudd på ledere med moralsk ryggrad. Det er det største problemet.

– Ledere som mangler personlig integritet følger bare sine egne interesser. Det har nå nådd det punkt at ledere stjeler uten skam, og de ødelegger velferden for folket.

– På grunn av at forholdene er slik de er, er framtida veldig usikker.

Valg i Tanzania

  • Tanzania velger 25. oktober ny president og ny nasjonalforsamling.
  • Valget er mer åpent enn noen gang siden landet ble selvstendig.
  • Dagens regjeringsparti, CCM, har styrt siden 1977. CCM ble da etablert som en fusjon av partiene TANU og ASP som da hadde styrt fastlands-Tanzania og Zanzibar siden 1961/1964.
  • President Jakaya Kikwete (CCM) går nå av etter to perioder som president.

Napenda Michael og Nyasa Rajabu.
Napenda Michael arbeider som frisør i bydelen Tegeta i Dar es Salaam. I stolen sitter kollega Nyasa Rajabu. Foto: Asle Olav Rønning

Tror du min familie føler seg trygg?

Frank John, arbeidsledig

 

Publisert: 07.10.2015 14.45.29 Sist oppdatert: 15.10.2015 19.38.25