Regjeringen foreslår kutt i bevilgningene til utviklingsforskning, noe som blant vil ramme forskning om årsaker til migrasjon. Bildet viser den syriske flyktningen Mohammad al-Haj som fotografen Santi Palacios har fulgt gjennom Europa. Her har flyktningen nådd fram til sentralbanestasjonen i Wien, Østerrike.
Regjeringen foreslår store kutt i bevilgningene til utviklingsforskning. Det vil ramme blant annet forskning på årsaker migrasjon. Bildet viser den syriske flyktningen Mohammad al-Haj, som fotografen Santi Palacios har fulgt gjennom Europa. Her er flyktningen framme på sentralbanestasjonen i Wien. Foto: Santi Palacios / AP Photo / NTB scanpix

Reagerer med uro på kutt i forskning

Regjeringen vil kutte bevilgningene til utviklingsforskning med 60 millioner kroner i 2016. Forskning på flyktninger, sårbare stater og reduksjon av fattigdom blir rammet.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 21.10.2015 11.22.16

Forskning er egentlig en vinner på Solberg-regjeringens statsbudsjett for 2016. Regjeringen øker de samlede nasjonale forskningsbevilgningene med 2,1 milliarder kroner.

Utviklingsforskning er imidlertid en taper. I forslaget til statsbudsjett kuttes Utenriksdepartementets bevilgninger til denne forskningen med 60 millioner kroner. Det utgjør et kutt på mer enn 30 prosent på den aktuelle budsjettposten.

Ottar Mæstad er direktør ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), et av forskningsinstituttene som kan bli berørt. Han mener at de foreslåtte kuttene er kritiske for den langsiktige oppbyggingen av kompetanse i norsk utviklingsforskning.

– Om ikke bevilgningene til langsiktig kompetanseoppbygging på utviklingsspørsmål kommer opp på et høyere nivå, er det fare for redusert kvalitet i den norske innsatsen på dette området, sier Mæstad.

Trenger forskning for å løse globale utfordringer

CMI-direktøren mener det er paradoks at forskning generelt øker kraftig på budsjettet, mens det kuttes i forskning på global utvikling. Mæstad peker på de store internasjonale utfordringene. Uten forskning vil ikke verden greie å nå de høye målene i FNs utviklingsmål, blant annet om å avskaffe ekstrem fattigdom, mener han.

– Har dere forståelse for at 2015 og 2016 er ekstraordinære år på grunn av krigen i Syria og utgiftene til mottak av flyktninger?

– Ja absolutt. Det har vi. Vi er en del av det norske samfunnet og må ta vår del av støyten. Men det er viktig at kuttene skjer på en måte som minimerer de langsiktige skadevirkningene, sier Mæstad til Bistandsaktuelt.

Det finnes ingen samlet oversikt over bevilgningene til forskning over bistandsbudsjett. Et anslag sier imidlertid at det dreier seg om lag en milliard kroner årlig, om man regner med penger til havforskning, internasjonal landbruksforskning, støtte til høyere utdanning og en lang rekke andre poster.

Store deler av denne milliarden er ikke berørt. De foreslåtte kuttene går særlig ut over bevilgningene til forskning gjennom Norges forskningsråd. Forskningsinstitutter som CMI, NUPI og PRIO vil bli berørt, i tillegg til forskningsmiljøer ved universitetene og høgskolene.

– UD er under stort press

Etter at de første nedskjæringene kom tidligere i år, tok CMI sammen med NUPI og PRIO kontakt med UD. CMI-direktør Ottar Mæstad karakteriserer dialogen med UD som god og sier at forskningsinstituttene har møtt forståelse.

– UD er under et stort press for å kutte i en rekke poster, sier Mæstad.

– Dere er urolige for at kuttene blir varige?

– Ja. Vi er avhengige av at dette kommer raskt tilbake på sporet igjen.

Mæstad mener at det er mulig å få mer ut av forskningsmidlene enn i dag:

– Forskningen kan i enda sterkere grad innrettes mot å forstå og løse sentrale utviklingsutfordringer, dialogen mellom forskere og brukere kan styrkes, og UD kan legge en mer helhetlig strategi til grunn for sine forskningsprioriteringer.

Regjeringen har varslet at det vil komme nye tall for kostnader knyttet til mottak av flyktninger seinere i høst. Mæstad frykter at budsjettsituasjonen for neste år kan bli enda verre enn det man hittil har sett.

– Det som blir avgjørende er hvor stor del av kostnaden som blir tatt over bistandsbudsjettet, konstaterer han.

– Fratar oss muligheten til å forstå samfunnsendringer

Leder Hanne Haaland i Norsk Forening for Utviklingsforskning (NFU) deler bekymringen over 2016-budsjettet. Hun mener at det er misforhold mellom regjeringens ambisjoner og viljen til å satse på utviklingsforskning.

– Tar vi penger fra utviklingsforskning, fratar vi oss også muligheten til å forstå samfunnsendringer i sør, for eksempel hvorfor stater havner i konflikt og hvorfor folk drives på flukt, sier Haaland.

Haaland er til daglig leder for Institutt for global utvikling og samfunnsutvikling ved Universitetet i Agder. Hun sier at forskerne har forståelse for at budsjettene er preget av krisen i Syria, men mener at kutt i forskning er kortsiktig tenkning.

– Det er interessant å se at Erna Solberg varsler at hun vil stabilisere land og forebygge migrasjon, men samtidig ikke vil analysere årsakene til at migrasjon oppstår. Migrasjon er et viktig tema innen utviklingsforskning. Denne typen forskning er alfa og omega i den verden vi er i, sier NFU-lederen.

Hennes inntrykk er at forskning på utviklingsspørsmål slåss i motvind ikke bare i Norge, men også i andre nordiske land.

– Kan det være at forskerne ikke er flinke nok til å forske på de spørsmålene samfunnet ønsker svar på?

– Nei det vil jeg ikke si. Mye av forskningen styres allerede, gjennom bevilgninger. Det er heller slik at mye av samfunnsforskningen sliter med å bli brukt på beslutningsnivå, sier Haaland.

Blått lys for globalt forskningsprogram

Norges forskningsråd har fram til nå hatt to forskningsprogrammer innen utviklingsforskning: Globvac og Norglobal. Globvac med hovedvekt på helse og vaksiner vil etter det Bistandsaktuelt forstår fortsette, mens det brenner et blått lys for Norglobal.

Norglobal har vært et bredt forskningsprogram rettet mot å styrke forskning i Norge og utviklingsland på en rekke områder, fra internasjonale kapitalstrømmer til humanitær hjelp.  Første fase av Norglobal ble avsluttet i fjor, men Forskningsrådet, Norad og UD har i flere år diskutert en videreføring av forskningsprogrammet. Nå er det usikkert om dette blir noe av.

– Vår oppfatning er at programmet har vært viktig for norsk utviklingsforskning. Ved å finansiere forskning på blant annet miljø, klima og energi, fattigdom og fred, kapitalstrømmer og skatt og effekt av bistand, har programmet gitt forskningsmiljøene mulighet til å satse på forskning på globale problemstillinger, skriver direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd i en epost til Bistandsaktuelt.

Ifølge Hallén skaper mangel på tydelige signaler fra UD og Norad usikkerhet. Det er i dag penger til å gjennomføre noen mindre Norglobal-prosjekter som allerede er utlyst, men det er ikke penger til å sette i gang helt nye prosjekter.

Avdelingsdirektør Hanne Meldgaard i Utenriksdepartementet kan ikke svare på om departementet ønsker en videreføring av forskningsprogrammet Norglobal. Hun sier en epost til Bistandsaktuelt at UD også i framtida vil ta et ansvar for utviklingsforskning, men at det er for tidlig å si om det blir i form av dette programmet.

Direktør Ottar Mæstad, Chr. Michelsens Institutt.
Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens Institutt. Foto: CMI
Hanne Haaland, leder i NFU.
Hanne Haaland, leder i Norsk Forening for Utviklingsforskning (NFU). Foto: Universitetet i Agder
Arvid Hallen, Norges forskningsråd.
Arvid Hallen, adm. dir. i Norges forskningsråd. Foto: Norges forskningsråd
Statssekretær Tone Skogen i UD.
Statssekretær Tone Skogen i UD. Foto: Sjøwall / Utenriksdepartementet

– Vil nå de fattige

Fattige i utviklingsland prioriteres foran norsk forskning. Statssekretær Tone Skogen i UD sier at flyktningkrisen er årsaken til kutt i forskning.

Av Asle Olav Rønning

De stor humanitære utfordringene er bakgrunnen for at det kuttes flere steder i bistandsbudsjettet i forslaget til statsbudsjett for 2016.

– Regjeringen ønsker at mest mulig av bistanden skal nå fattige i utviklingsland. Dette betyr en viss reduksjon også i poster som primært har finansiert forskning i Norge og andre vestlige land, skriver statssekretær Tone Skogen i Utenriksdepartementet (UD) i en epost til Bistandsaktuelt.

Skogen peker på at UD samlede bidrag til forskning fortsatt er vesentlig. Hun kan imidlertid ikke berolige forskningsmiljøene med at kuttene til utviklingsforskning kun blir midlertidige.

– Vi har ikke mulighet til å forutse hvor lenge den akutte flyktningkrisen vil fortsette, påpeker hun.

Avviser kritikk om å ikke velge kunnskap

Statssekretæren avviser kritikken om at regjeringen kutter i forskning på et tidspunkt da det er viktigere enn noen gang å forstå internasjonale fenomener som migrasjon og stater som bryter sammen.

Hun viser til UDs omfattende finansiering til forskning både over bistandsbudsjettet og på andre utenriks- og sikkerhetspolitiske områder.

– Kunnskap er grunnlaget for god utvikling både her hjemme og i utviklingsland. Utenriksdepartementet støtter årlig forskning på ulike områder med 1,2-1,3 milliarder kroner. Med andre ord en betydelig satsing. At det kuttes i posten for forskning nå er en konsekvens av den store humanitære krisen vi ser i Syria og nabolandene, skriver Skogen.

Publisert: 21.10.2015 11.22.16 Sist oppdatert: 21.10.2015 11.22.16