Barn i Cape Town, Sør-Afrika bærer vann.
Verdensledere er samlet i Addis Abeba i Etiopia for å bli enige om hvordan skatt, bistand og private investeringer skal finansiere verdens utviklingsmål. Bildet viser et barn som henter vann i Masiphumelele i Cape Town, Sør-Afrika. Rent vann til alle er et av målene. Foto: Nic Bothma / EPA / NTB scanpix

Skatt preger toppmøte i Addis Abeba

Sterk uenighet mellom rike og fattige land om hvordan globale skatteregler skal lages, preger det internasjonale toppmøtet Financing for Development som startet i Addis Abeba i Etiopia dag.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 13.07.2015 12.44.15

I ukene før konferansen har spørsmål om internasjonale skatteregler seilt opp som det store stridstemaet.

Utviklingsland i gruppa G77 krever at FNs ekspertkomite for skatt omgjøres til et mellomstatlig organ. Det kan i praksis si bety at alle FNs medlemsland får større innflytelse på globale skattestandarder, for eksempel hvor multinasjonale selskaper skal betale skatt.

Vestlige land står steilt mot å gjøre FNs skattekomite til noe mer enn et rådgivende ekspertorgan, og viser til arbeidet som gjøres i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  OECD skal seinere i år presentere en større reformplan om skatt.

Utviklingsland ikke ved bordet

I OECD er det imidlertid bare de rike landene som er representert. Utviklingslandenes krav støttes av en rekke frivillige organisasjoner som mener at det er på tide å gjøre noe med måten internasjonale skatteregler vedtas på.

– For å si det enkelt: OECD avgjør de globale skattestandardene, og mer enn 100 utviklingsland er nektet adgang til avgjørelsene, sier Tove Maria Ryding i European Network on Debt and Development (Eurodad) til Bistandsaktuelt.

Eurodad ønsker et FN-organ om skatt og mener det vil skape større sammenheng i globale skattespørsmål og kan bidra til å fjerne smutthull og skattefritak som rammer fattige land.

Frykt for dominoeffekt

Financing for development-toppmøtet i Addis Abeba er det tredje i rekken etter Monterrey (Mexico) i 2002 og Doha (Qatar) i 2008.

Norge og Guyana har det siste halvåret koordinert forhandlingene i FNs hovedkvarter i New York. Disse forhandlingene har hatt som mål å få enighet om et sluttdokument som kan undertegnes i Addis Abeba.

En slik avtale er viktig for at FN skal ha troverdighet når nye og ambisiøse utviklingsmål skal vedtas seinere i år. Det er også viktig å rydde grunnen for en klimaavtale i Paris i desember.

Ved siden av landenes egen skatteinngang blir også bistand og privat finansiering viktige spørsmål på konferansen i Addis Abeba.

Håpet er at verden skal bli enige om et sluttdokument i Addis Abeba som gjør at alle reiser fornøyde hjem. Om det ikke blir enighet, kan det utløse en negativ dominoeffekt som svekker mulighetene for både nye utviklingsmål og klimaavtale.

Kravet om opprettelse av et mellomstatlig FN-organ for skatt var diskutert allerede i Doha for sju år siden, men spørsmålet ble utsatt og senere aldri realisert.

I en stortingsmelding fra 2013 ga Norge støtte til utviklingslandenes krav. Tove Maria Ryding i Eurodad sier at det er forståelig om rollen som koordinator har gjort at Norge ikke har flagget saken høyt så langt.

– Nå som forhandlingene er flyttet til et politisk nivå, har Norge muligheten til å ta en mer aktiv rolle, noe vi ville satt pris på, sier Ryding til Bistandsaktuelt.

Har skrevet brev til Brende

Ved siden av Norge skal enkelte EU-land være positive til utviklingslandenes krav. EU forhandler som en blokk i denne sammenhengen og EUs felles holdning har stor betydning for hvilken vei forhandlingene går.

Flere norske frivillige organisasjoner har engasjert seg i saken. I et brev til utenriksminister Børge Brende ber Kirkens Nødhjelp (KN) om at Norge under konferansen støtter kravet fra utviklingslandene. KN har på kort tid samlet 701 underskrifter til støtte for sitt syn.

– Vi mener det vil være svært viktig at utviklingsland kan være med på å sette normer og regler for skattesamarbeid i verden, sier Kjetil Abildsnes i KN.

Sør mot nord

I tillegg til skatt har landene også til det siste vært uenige om noen andre enkeltsaker - som overføring av teknologi fra rike til fattige land, prinsipper for fordeling av byrdene for bærekraftig utvikling og oppfølging av resultatene for konferansen.

Uenigheten mellom de rike og de fattige landene stikker dypere enn enkeltsakene. Forhandlingene det siste halvåret har vært preget av at:

  • Utviklingslandene er skuffet over at bare fem rike land (Norge inkludert) har nådd målet om å sette av 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand
  • De rike landene vil at nyrike mellominntektsland som Kina skal forplikte seg til større forutsigbarhet og åpenhet når det gjelder hvor mye de gir i bistand
  • Utviklingslandene krever at penger til klimatiltak skal komme i tillegg til, ikke i stedet for bistand. Se Bistandsaktuelts artikkel
  • De rike landene vil at alle land skal forplikte seg til tiltak mot blant annet korrupsjon

En rekke land stiller med presidenter eller regjeringssjefer på konferansen. Sverige stiller med både statsminister Stefan Lövfen, bistandsminister Isabella Lövin og assisterende finansminister Per Bolund.

Financing for Development

Etiopia er vertskap for toppmøtet "Financing for Development" 13.-16. juli i år.

Norge og Guyana har koordinert forhandlingene fram til nå.

Det har vært forhandlet i FN-regi siden i januar om innholdet i sluttdokumentet fra Addis Abeba.

Utfallet av toppmøtet kan få stor betydning for forhandlingene om nye utviklingsmål i New York i september i år og også for Paris-toppmøtet om klima.

Stor motstand mot FN-organ for skatt

Norge støtter kravet fra utviklingslandene om et FN-organ for skatt, men utenriksminister Børge Brende konstaterer at det er stor motstand fra vestlige land.

Brende representerer Norge på møtet i Addis Abeba, der oppgradering av FNs ekspertkomite for skatt til et mellomstatlig FN-organ blir et av de vanskelige spørsmålene.

– Norge er i prinsippet for en slik oppgradering, noe som er hjemlet i stortingsmelding 25 (2012-2013). Vi må likevel forholde oss til at det er motstand blant ledende vestlige land, sa Brende i en epost til Bistandsaktuelt på fredag, i forkant av at konferansen startet.

På tross av uenighet om et FN-organ, er det enighet på andre punkter som gjelder skatt. Brende la stor vekt på at konferansen i Addis Abeba skal legge grunnlaget for styrket skatteinngang i utviklingsland og reduksjon av ulovlig kapitalflyt.

Dette er prioriterte områder i norsk utviklingssamarbeid. Brende var optimist foran toppmøtet.

– Noen få spørsmål gjenstår, men jeg har tro på at vi vil bli enige om et ambisiøst dokument under konferansen. Dette vil bli det til nå mest omfattende rammeverket for hvordan verden kan lykkes med å finansiere utvikling og samtidig beskytte klima og miljø, mente utenriksministeren.

Han viste spesielt til at betydningen av likestilling og styrking av kvinners rettigheter ser ut til å få en vesentlig plass i sluttdokumentet:

– Som vi vet fra Norge, er likestilling avgjørende for politisk utvikling.

Publisert: 13.07.2015 12.44.15 Sist oppdatert: 13.07.2015 12.44.15