President Salva Kiir (t.v) og tidligere visepresident Riek Machar har undertegnet nok en avtale, men de er fortsatt fiender. Foto: NTB Scanpix

Skjør fredsavtale etter trusler om sanksjoner

Etter fem dager med lange og harde forhandlinger undertegnet Sør-Sudans president Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar natt til mandag en avtale om maktdeling. I kulissene truet Norge og andre internasjonale aktører med sanksjoner om det ikke ble enighet.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.03.23

De to erkefiendene har forhandlet i Etiopias hovedstad Addis Abeba i skyggen av årsmøtet til Den afrikanske unionen (AU).

Ifølge avtalen fortsetter Kiir som president, mens Machar får tilbake posten som visepresident.

Partene er enige om å gjenoppta forhandlingene om en endelig fredsavtale 20. februar, ifølge NTB. Disse skal sluttføres innen 5. mars.

– De forhandlingene vil være endelige og skal resultere i en omfattende avtale for å få slutt på krisen i Sør-Sudan, sier Seyoum Mesfin, som har ledet meklingen på vegne av den regionale organisasjonen Intergovernmental Authority on Development (IGAD).

Partene har tidligere inngått en rekke avtaler og våpenhviler, men har brutt dem alle.

– Vi ønsker undertegningen av avtalen velkommen, samtidig som vi er skuffet over at partene ikke lykkes med å komme lenger etter flere måneder med forhandlinger, sier utenriksminister Børge Brende. 

-Selv om partene nå har kommet til enighet om en begrenset fredsavtale, så gjenstår det fremdeles store, uløste spørsmål, sier Brende.

– Sterk internasjonal press må til for å sikre at våpenhvilen holder, mener OECD-DACs Erik Solheim.

– La oss håp at det gjør slutt på konflikten, kommenterer Helen Clack, sjefen for FNs utviklingsfond.

Menneskerettighetsorganisasjonen Enough Project mener forhandlingene har ført til en «ikke-avtale».

– Det er et antiklimaks fordi det er lite som tyder på at partene egentlig ønsker fred. Mens forhandlingene varte var det fortsatt krigshandlinger inn i Sør-Sudan, påpeker Justine Fleischer i Enough Project, som har fulgt forhandlingene i Addis.

15 måneder med krig

Det var i desember 2013 at regjeringspartiet i Sør-Sudan, Det sudanske folkets frigjøringsbevegelse (SPLM) gikk i oppløsning. Harde kamper brøt ut mellom deler av regjeringshæren lojal mot president Salva Kiir og  utbrytere som støttet tidligere visepresident Riek Machar. En gruppe på 11 SPLM-ledere ble fengslet i samme runden og nå representerer en tredje gruppe i forhandlingene.

Flere avtaler og forhandlingsrunder har gått i vasken. Trefninger skjer til stadighet inne i Sør-Sudan der nærere to million mennesker er fordrevet fra sine hjem, og mange titalls tusener er blitt drept.

Samtidig med at forhandlingene i Addis Abeba konsentrerer seg om kampen mellom Salva Kiir og Riek Machar er det en rekke andre væpnede grupper som herjer og flere konflikter spenner over grensen mellom Sør-Sudan og Sudan.

Norge, USA og Storbritannia utgjør troikaen som både politiske og praktisk støtter fredsforhandlingene. Norges spesialutsending Jens Petter Kjemperud inn og ut av forhandlingsmøtene de siste dagene.

Truet med sanksjoner

I forrige uke hadde utenriksminister Børge Brende møter med begge partene i konflikten. Riek Machar og Salva Kiir. Ifølge NRK var hans budskap til begge at dersom de ikke klarer å få slutt på krigen så vil Norge støtte innføringen av sanksjoner mot ledere i begge leirene.

– Det var et sterkt møte med presidenten. Det var masse følelser. Jeg varslet i dag at hvis ting ikke kommer på plass, så må det komme sterkere tiltak, og at vi ikke engang utelukker sanksjoner mot dem som er involvert. Det satte jo stemningen for møtet, sa Brende til NRK.

International Crisis Group (ICG) mener at FNs sikkerhetsråd, med Kina og USA i spissen, må sterkere inn i bildet og at FN må innføre en våpenembargo mot Sør-Sudan. Embargoen må overvåkes og også gjelde Uganda som bidrar til å støtte Salva Kiir. I løpet av de siste dagene skal også AUs konfliktråd truet Kiir og Machar med sanksjoner om de ikke klarte å bli enige.

Men det er ikke alle av Sør-Sudans naboer som er innstilt på å innføre sanksjoner.

– Så lenger det ikke blir gjort alvor av å forby reiser og fryse bankkontoene til de krigende partene vil ikke de endre adferd, sier Fleischer i Enough Project i en pressemelding.

Nesten sammenbrudd

Stridsspørsmål har vært maktdelingen i den nye overgangsregjeringen, politiske reformer og hva som skal skje med de ulike hæravdelingene.

Det er formelt det regionale organet Intergovernmental Authority on Development (IGAD) som tilrettelegger forhandlingene om en samlingsregjering i Sør-Sudan. Men IGADs arbeid har vært hemmet av strid innad i gruppen.

Forhandlingene gikk nesten helt i stå på allerede torsdag da Ugandas Yoweri Museveni og Kenyas Uhuru Kenyatta forsøkte å presse Riek Machar til å bli visepresident i en overgangsregjering med 60 prosent overvekt av Salva Kiirs tilhengere,  ifølge Bloomberg.com. Ugandiske tropper er fortsatt på plass i Sør-Sudan for styrke presidenten Salva Kiir.

Bare dager i forveien hadde de tre like delene av Det sudanske folkets frigjøringsbevegelse (SPLM) undertegnet en avtale i Arusha i Tanzania om å igjen å samle partiet og forhandle om en vedvarende fred. Men like etter dette hadde Machar bedt Kiir om å gå av, mens Kiir svarte at opposisjonen var som «forslåtte hunder».

Ifølge avisen Sudan Tribune innbærer den nye avtalen at parlamentet i Juba vil utvide til 548 medlemmer og at regjeringens tilhengere vil utgjøre 53 prosent.

Klar til krig

Den uavhengige forskningsgruppen Small Arms Survey fortalte i en rapport torsdag at begge hærene hadde brukt regnsesongen, så nå er over, til å ruste seg til ny krig i Unity-delstaten.

Fortsatt krig i Sør-Sudan vil koste landet til sammen 28 milliarder dollar i tapt økonomisk vekst de nærmeste fem årene. En løsning på konflikten i løpet av 2015 vil trolig spare det internasjonale samfunnet nesten 30 milliarder kroner i nødhjelpspenger og utgifter til fredsbevarende operasjoner. Norge ga i fjor i overkant av 400 millioner kroner i humanitærhjelp til Sør-Sudan, viser en fersk rapport fra Crisis Action.

Hemmeligholder rapport

Den afrikanske unionen skulle ha presentert en rapport om krigsforbrytelser i Sør-Sudan i forrige uke. Den ble «arkivert» allerede før egne medlemmer har fått sett den. Amnesty International sier at dette er «forstemmende». AU gjorde dette kanskje ut fra en tanke om å ikke forpurre de pågående forhandlingene. Men rettighetsaktivister frykter at det føre til at det ikke blir noen rettsforfølgelse av soldatene, fra begge leirene, som har stått bak flere massakre det siste året.

– Det virker som AU og IGAD er villig til å ofre det å stille folk til ansvar for å få til en avtale. Men man får ikke vedvarende fred og sikkerhet uten rettferdighet, sier Akshaya Kumar, politikkanalytiker i Enough Project.

 

Krigen i Sør-Sudan

  • Krigen brøt ut 15. desember 2013.
  • Minst 10.000, kanskje så mange som 50.000 mennesker er drept.
  • Om lag 1,9 millioner mennesker er drevet på flukt, over 1 million til nabolandene.
  • Over 6 millioner mennesker, mer enn halve befolkningen, er avhengige av nødhjelp for å overleve.
  • FN anslår at det trengs over 12 milliarder kroner for å dekke nødhjelpsbehovet i år.
  • Minst 12.000 barn er rekruttert som soldater, og minst 400.000 skolebarn er tvunget ut av klasserom som er overtatt av soldater.
  • Fem forsøk på å få i stand våpenhvile og en fredsavtale har vært mislykket.
  • Natt til mandag ble det inngått nok en avtale, som innebærer at opprørslederen Riek Machar blir gjeninnsatt som visepresident.
  • Partene møtes igjen for å forhandle om en endelig avtale 20. februar. (Kilde: NTB) (©NTB)

Publisert: 02.02.2015 08.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.03.23