De fem største norske hjelpeorganisasjonene mener at regjeringens budsjettforslag ikke avspeiler alvoret i den humanitære krisen i verden. Foto: UD

– Avspeiler ikke alvoret i flyktningkrisen

Organisasjonene mener den humanitære bistanden må økes med betydelig mer enn det regjeringen foreslår i sitt budsjett. De kritiserer også kuttene i den langsiktige bistanden.

Av Tor Aksel Bolle og Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 07.10.2015 09.50.31

Regjeringen vil øke den humanitære bistanden til 4,3 milliarder kroner til neste år. Av dette skal minst 1,5 milliarder kroner gå til Syria, nabolandene og Irak. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, mener allikevel at dette ikke er nok. Han påpeker at den foreslåtte økningen kun er på om lag en halv milliard kroner mer enn det reviderte budsjettet i år.

– Regjeringens forslag til budsjett speiler ikke alvoret i den flyktningkrisen verden står overfor. Nå håper vi at Stortinget viser ansvar og øker den humanitære bevilgningen, sier Egeland. Han etterlyser en større økning av støtten til Syria og nabolandene i neste års budsjett og mener at norske bevilgninger ikke holder tritt med de humanitære behovene.

– Vi kan ikke fortsette å være vitne til at matrasjoner kuttes, barn står uten skolegang og helsetilbudet svekkes i Syria og nabolandene. Norge bør bidra med minst 3 milliarder, og økningen må komme som tilleggsmidler, og ikke gå på bekostning av andre prekære nødhjelpsoperasjoner i land som Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan, sier Egeland.

Kortsiktig

Også Line Hegna, som er kommunikasjonssjef i Redd Barna, er kritisk til budsjettet regjeringen Solberg har lagt fram i dag.

– Dette er et budsjett som er «business as usual», ikke et budsjett for en ekstraordinær flyktningkrise som medfører enorme utfordringer både internasjonalt og nasjonalt. Vi er også veldig bekymret over foreslåtte kutt i det langsiktige utviklingsarbeidet. Såvidt vi har rukket å beregne foreslås det reelle kutt i den langsiktige bistanden på om lag 660 millioner kroner, sier Hegna.

– Men er det ikke naturlig at man prioriterer det humanitære arbeidet når situasjonen er så ekstraordinær?

– Å kutte i støtten til det langsiktige utviklingsarbeidet er veldig kortsiktig. Det vil bare bety større humanitære problemer og flere flyktninger i årene som kommer. Jeg tror også det norske folk har vanskelig for å forstå at man prioriterer skattelette i Norge nå som det er så mange og store kriser i verden.

– Ikke skjønt alvoret

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp slutter seg til de andre kritikerne.

– Regjeringen har presentert en beskjeden økning på humanitær bistand, men det er ikke tilstrekkelig. Derfor mener vi at denne historiske situasjonen ikke kan løses uten friske midler, sier Helland.

Som sine kollegaer i det andre organisasjonene er hun svært kritiske til at regjeringen fjerner den såkalte overgangsbistanden. Dette er midler som har vært ment for en overgangsfase mellom humanitær og langsiktig bistand. De var tiltenkt land som skulle komme seg på fote igjen etter krig og naturkatastrofer. Fjerningen truer mulighetene for å forebygge nye kriser, mener Helland.

– Å kutte overgangsbistanden er å stikke hodet i sanden. Å svikte et land som nettopp har kommet seg ut av den verste krigssituasjonen, er nesten oppskriften på ny uro og konflikt, sier hun.

Helland advarer mot det hun mener er en kortsiktig tankegang.

– Regjeringen har vist en stor og prisverdig satsing på nødhjelp de siste årene, men det gir ingen langsiktig effekt å bare slukke branner. Vi må også forebygge brannene. Ved å kutte ut all overgangsbistand spenner regjeringen bein for viktig forebygging av fremtidige kriser, sier hun.

Publisert: 07.10.2015 09.50.31 Sist oppdatert: 07.10.2015 09.50.31