Til forsiden

I Guatemala har rundt 250 000 husstander koblet seg av strømmålerne og bruker strøm uten å betale. Angelina (58) har ikke betalt for elektrisiteten hun bruker på mange år. Det hele er del av en kamp for nasjonalisering av strøm. Foto: Espen Røst

Strømtyvene

I Guatemala har Norsk Folkehjelp støttet en rettighetsorganisasjon som oppfordrer folk til å stjele strøm. Nå kollapser strømnettet på grunn av de ulovlige koblingene, og igjen sitter folk uten strøm og med stor gjeld til strømselskapet.

Av Anne Håskoll- Haugen og Espen Røst (foto) Sist oppdatert: 08.06.2015 13.56.15

Vi er i landsbyen Aldea Sibana, i Retaulehu, Guatemalas tropiske lavland. Stillehavet ligger en times kjøring unna. Det er den varmeste tiden på året og mango-sesong; modne frukter ligger ved stammen av store trær og ber om å bli spist. Mange av de rundt 5000 som bor her lever av å plukke frukt, andre jobber på sukkerplantasjer. Men på plantasjene er det ikke mange jobber lenger, innhøsting og produksjon er i ferd med å bli mekanisert.

Olga, en dame i 50- årene, bor i Sibana og har invitert oss hjem til huset sitt, nå står hun og peker opp mot en strøm- mast.

– Se her, vi har koblet oss av strømmåleren og strukket kabelen direkte opp i transformatoren. Vi har ikke betalt strøm siden 2010, forteller hun.

Bak henne ligger mannen utstrakt på en skjev solseng med hele benet i bandasje. Han er skadet i en bilulykke nå, men har ikke hatt fast jobb på årevis. Det synes på huset de bor i; jordgulv, blikktak, noen få lyspærer i taket, ingen vindusglass. De som bor her tilhører Mam, en av Guatemalas 21 offisielle urfolksgrupper.

Olga forteller at strømregningen kunne komme opp i flere hundre kroner i måneden, mye mer enn de har råd til.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi måtte betale så mye, vi har bare noen få lyspærer, en radio og ingen andre elektriske apparater. På regningen sto det alltid oppført en sum for ”gatebelysning”, men det finnes jo ikke engang her, sier hun oppgitt.

De fleste av naboene hennes har også koblet ut strømtelleren. I følge det britisk eide energiselskapet Energuate, som leverer strømmen i området, er hun er en av rundt 250 000 guatemalanske husstander som bruker strøm uten å betale. Det hele er del av en protestbevegelse som jobber for nasjonalisering av strøm. Bondeorganisasjonen Codeca leder an i aksjonen:

– Hvorfor skal et privat selskap som Energuate tjene penger på strøm som myndighetene har brukt våre skattepenger til å generere? Strømmen er laget med våre naturressurser. Vi stjeleer ikke strøm, vi driver motstandskamp. Hvis det er noen som stjeler, er det Energuate: De tar for mye betalt, leverer dårlige tjenester og fakturerer tjenester vi ikke får, sier en av lederne for organisasjonen, Blanca Ajtum Mejice.

Det er Codeca som har tatt oss med til Olga for å vise hvordan motstandskampen foregår. Når vi kommer til landsbyen hennes, har de samlet sammen et lite folkemøte, rundt 100 har møtt opp. Vi ber alle som ikke lenger betaler for strøm rekke en hånd i været. Alle hender går opp.

– Vi har fått politisk opplæring av Codeca, de har lært oss om rettighetene våre og om hva myndighetene bør tilby oss. De har åpnet øynene våre, sier Basilio Sánchez, som er engasjert i lokalpolitikken på stedet. Han tar ordet først, og forteller det var de lokale lederne som begynte motstanden mot Energuate.

– Men Codeca støtter oss i kampen, de har flere ganger vært her og orientert oss om våre rettigheter, de gir motstandskampen legitimitet, sier Sánchez.

Taper 200 millioner kroner

Loven som tillot privatisering av strømtjenestene i Guatemala kom i 1996. Staten er fortsatt involvert i å generere, transportere og distribuere strøm, men flere private selskaper har kommet til. Staten finansierer også en ordning for de fattigste – tarifa social – hvor de som bruker mindre enn 300 kw/h i måneden bare betaler en liten prosent av markedspris per kilowatt. I følge myndighetene har 90 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet, og rundt 90 prosent av strømkundene kommer inn under stønadsordningen.

Codecas kamp for nasjonalisering begynte i 2008 og har spredt seg til store deler av landet (se kart). Energuate sier situasjonen er svært vanskelig.

– For oss betyr dette et årlig tap på rundt 200 millioner kroner. Flere steder har nettet falt helt sammen fordi reparatørene våre ikke blir sluppet inn i landsbyene. Det betyr at strømkunder, også de som faktisk betaler, blir sittende igjen uten elektrisitet, forteller Lorena Flores, talskvinne for Energuate til Bistandsaktuelt.

Hun fortsetter;

– I tillegg går det ut over sikkerheten til arbeiderne våre. Reparatørene har opplevd å bli holdt igjen med makt, og utsatt for sjikane og vold når de forsøker å ta seg inn for å inspisere strømnettet.

Hun forteller situasjonen har krevd store ressurser fra selskapet. Flere ansatte har fått tilbud om psykolog- hjelp.

– Reparatørene våre er ikke forberedt på motstanden de blir møtt med, det er stort stress forbundet med å bli sperret inne eller sjikanert når du prøver å gjøre jobben din.

Motstanden mot selskapet mener de er misforstått. Talskvinnen forklarer det slik:

– Energuate er ansvarlig for levering, vedlikehold av strømnettet og fakturering av kundene. Dette er en avtale som er inngått med guatemalanske myndigheter. Generering av strøm, samt utbygging av infrastrukturen er fortsatt statens ansvar. Strømprisene fastsettes av myndighetene, ikke Energuate. Vi er et britisk selskap og har ingen påvirkning på spørsmålet om strøm skal nasjonaliseres eller ikke.

Ordningen med betaling av gatelys mener hun belaster de fattigste hardt, men at Energuate heller ikke kan gjøre noe med dette.

– En lov gir lokale myndigheter anledning til å fordele regningen for gatebelysning likt mellom hver enkelt husstand. I praksis betyr det at en som har et bilverksted midt i byen betaler like mye for offentlig lys som en gammel dame på landet, hvor det ikke er en eneste lyktestolpe. Vi fakturerer som lokalmyndighetene gir oss beskjed om.

– Vårt ansvar er å sørge for at folk får strøm. Men det er vanskelig når reparatørene våre blir angrepet, når folk stjeler transformatorer eller slutter å betale for strømmen. Jeg forstår at mange har mye å være opprørte for i Guatemala. Men det er ikke selskapets ansvar å gjøre noe med fattigdom, skoler og helsetjenester.

På grunn av det store omfanget av kunder som bruker strøm uten å betale, har staten opprettet en egen rettslig klageinstans for å håndtere klager på de som stjeler strøm, og klager fra nettreparatører som har blitt angrepet. Lederen for avdelingen, juristen Mario Braham, forteller til Bistandsaktuelt at over 800 anmeldelser er levert inn. De jobber på spreng for å etterforske dem.

Vi stjeler ikke strøm, vi driver motstandskamp. Hvis det er noen som stjeler, er det Energuate, strømmen er laget med våre naturressurser.
Bondeorganisasjonen Codeca

Menneskerettigheter

Regjeringens nye Menneskerettighetsmelding fra desember 2014 sier:

Norge skal støtte rettighetsorganisasjoner som fremmer universelle menneskerettigheter, ikke særsynspunkter tilhørende en mindre gruppe i et land.
Sivilsamfunnet har ofte motstridendende interesser, ikke minst i land med store ulikheter eller konflikter, derfor er det viktig å forstå partnerorganisasjonenes tilknytninger til politiske partier og grupperinger med ekstreme holdninger.

I landsbyen Aldea Sibana, i Retaulehu, i Guatemalas tropiske lavland har mange koblet seg av strømboksene sine. Under et folkemøte forteller de at de har fått politisk opplæring av Codeca og at Codeca gir motstandskampen legitimitet. Foto: Espen Røst

Energuate

Energuate er eid av det britiske selskapet Actis som i følge egne nettsider spesialiserer seg på å investere i elektrisitet i Latin-Amerika, Asia og Afrika. 7.6 milliarder USD er investert i over 100 prosjekter. Slik er de med på å skape økonomisk utvikling for mange fattige, hevder de.

– Vårt ansvar er at folk får strøm. Det er vanskelig når reparatørene våre blir angrepet og folk slutter å betale for strømmen.
Energuate

Mirtara Mendez (40), husker godt da strømmen forsvant. Hun har en liten kiosk i stuen sin, og kunne ikke holde kioskvarene sine kalde lenger. Det gikk ut over salget. Foto: Anne Håskoll- Haugen

"Vi krever nasjonalisering av strøm, ut med Energuate, her er Codeca til stede!" Skilt som disse finnes ved inngangen til mange landsbyer i Guatemala. Her i landsbyen Nuevo Sunzapote i Zacapa. Foto: Anne Håskoll- Haugen

Thelma Abrera Pérez er en av lederne i bondeorganisasjonen Codeca. Hun fortviler over det hun mener er myndighetenes forsøk på å nedkjempe rettighetsorganisasjoner. Foto: Espen Røst

Retten til motstand

Tilbake til Codecas hovedkontor. Thelma Abrera Pérez, Blanca Ajtum Mejice og Mauro Vay sitter i et varmt og støvete rom. De utgjør ledertrioen i organisasjonen, som de forteller er landsdekkende og har rundt 300 000 medlemmer. To av dem har blitt kjente navn i Guatemala etter at de ble fengslet i 2014. De er anklaget for å organisere strømtyverier, og for å kreve inn månedlig betaling fra alle de som har koblet seg av strømtellerne. Slik finansierer de sin egen organisasjon, i følge anklagen. Etter måneder i fengsel har de nå sluppet ut, rettsaken skal opp i år.

– Det er alvorlige anklager som rettes mot dere?

– Vi har en grunnlovfestet rett til å utøve motstand. Anklagene mot oss er usanne, og en del av myndighetenes forsøk på å kriminalisere all motstandskamp. De er på krigsstien, og vil ha rettighetsorganisasjonene vekk. Offensiven mot oss startet etter at vi publiserte en kritisk rapport om arbeidsforhold på noen store plantasjer. To av rapportforfatterne er drept. Og 6. mars 2014 sa Guatemalas president på tv at Codeca var en ulovlig organisasjon og at folk som deltar i våre demonstrasjoner er terrorister. Men vi er en lovlig registrert organisasjon med lov til å demonstrere, sier Ajtum.

– Men å bruke strøm uten å betale er brudd på loven?

– Hvis en person hadde stjålet strøm, kan du kalle det stjeling, men dette er en hel bevegelse, vi kjemper for retten til elektrisitet vi har råd til. Myndighetene bryter også loven ved å ikke gi oss det vi har krav på.

– Men bifaller dere at folk kobler seg av strømtellerne og lar være å betale?

– Ja, det er en del av motstandskampen.

– Er det ikke andre mer lovlige måter å drive motstandskamp på?

– Vi kjemper for å transformere samfunnet. For å bli hørt, må man av å til gå til drastiske virkemidler.

– Energuate sier arbeiderene deres blir angrepet?

– Det kan godt være noen angriper dem, men det oppfordrer ikke vi til. Vi informerer om at det er systemet som er problemet, vi støtter ikke vold. Vi vet det finnes folk som samler inn penger og sier de tilhører, Codeca, men de misbruker organisasjonens navn og utnytter motstandskampen til å tjene penger.

Kontoret er sparsomt innredet. På gulvene ligger plakater, flyere og store bannere. "Vi krever nasjonalisering – Ut med Energuate!" stå det på én. "Ut med vannkraftverk, gruver og alle multinasjonale selskaper" på en annen. De tre lederne mener myndighetene nå presser utenlandske givere til å trekke støtten til rettighetsorganisasjoner. Det er del av myndighetenes måte å svekke organisasjonene på.

– Jeg er overbevist om at Norsk Folkehjelp har latt seg presse til å slutte å støtte oss. At vi nå har mindre midler påvirker arbeidet vårt. Men vi fortsetter, kampen er ikke avhengig av internasjonal støtte. Dette er ikke en jobb, det er livet vårt, sier Ajtum.

Siste utbetaling til organisasjonen fra Norsk Folkehjelp var i 2014. Til sammen har Codeca mottatt 3.8 millioner kroner over ti år.

Strømnettet kollapser

Mens Codeca fortsetter kampen for nasjonalisering av strøm, forsøker Energuate å få kundene til å koble seg på strømtellerne sine igjen. Et helt team er ansatt for å opprette kontakt med landsbyer i håp om at de vil slippe inn reparatørene.

Vi blir med Energuate til Zacapa, et dryppende svett område som ligger mot grensen til Honduras. Her falt hele strømnettet sammen i 2014 som et resultat av alle tjuvkoblingene.

– Fordi ingen lenger betalte for strømmen, begynte mange å installere flere elektriske apparater hjemme. Aircondition, kjøleskap og tv´er. Forbruket av strøm steg enormt, samtidig slapp vi ikke inn for å vedlikeholde nettet. Til slutt kollapset alt og 3000 tusen husstander mistet elektrisiteten, forteller Energuate.

Mirtara Mendez (40), husker godt da strømmen forsvant. Hun har en liten kiosk i stuen sin, og kunne ikke holde kioskvarene sine kalde lenger. Hun var uten strøm i to måneder. Det gikk ut over salget.

– Jeg var selv en av de som hadde koblet ut måleren og strukket ledningen rett opp i transformatoren. Jeg gikk på Codecas folkemøter, hver søndag i begynnelsen. Jeg visste ikke så mye om dette her, men det hørtes jo bra ut med billigere strøm.

Hun forteller at folk som sa de var fra Codeca gikk fra dør til dør og krevde inn penger. 30 kroner i måneden. Om de virkelig var fra Codeca, vet hun ikke. De hadde ikke identifikasjon. Men hun betalte.

– De tok til og med ti kroner for å koble av strømtelleren! sier hun og ler oppgitt.

Hun sier strømprisene var høye i et par måneder, før de vendte tilbake til det normale. Energuate mener strømprisene gikk opp i denne perioden på grunn av stigende oljepriser og svingninger i strømmarkedet.

Enighet med lokalbefolkningen

Strømkrisen ble starten på en forhandling mellom lokalbefolkningen og selskapet. Den lokale politisk lederen, Ruben Paredes, kontaktet selskapet.

– Vi var lei Codecas snakk om nasjonalisering. Hver søndag holdt de folkemøter her på torget og lovet at nasjonalisering ville gi billigere strøm og bedre strømnett. De lærte opp folk i å samle inn penger fra de som hadde koblet seg av tellerne, og pengene skulle brukes til reparatører. Men da nettet kollapset, så vi ikke snurten av verken Codeca eller pengene, sier Paredes. Hans landsby var den første som inngikk en avtale med Energuate. Det tok over ett år å komme til enighet og han ble utsatt for alvorlige trusler.

Paredes mener Codeca egentlig er en bra organisasjon.

– De jobber for arbeidernes rettigheter. Men denne nasjonaliseringskampen... Jeg tror mange i organisasjonen har forlatt det de egentlig står for. Ideene deres er veldig fjerne fra virkeligheten. Nå sitter folk med en gjeld til Energuate som de har opparbeidet seg gjennom de årene de ikke har betalt, sier han oppgitt.

Ut med Energuate!

Vi kjører rundt i området og ser skilt med påskriften Fuera Energuate – Codeca presente! Ut med Energuate – her er Codeca til stede! Mange landsbyer er fortsatt koblet av målerne sine, men det siste året har de fått tusenvis til å koble seg på igjen.

– Våre engelske eiere har sagt at vi må tenke mer på det sosiale. Før hadde vi bare teknikere ansatt, de kunne ikke håndtere slike situasjoner. Nå har vi egne folk som jobber bare med det sosiale, de bygger relasjoner lokalt.

Energuate sier de har investert over 500 millioner kroner i å forbedre strømtilbudet. Dårlig tilbud var en av de største klagene. De vil ikke uttale seg om verken norske bistandsmidler eller nasjonalisering av strøm.

Hun legger til;

– Vi har lært av dette. Nå har vi opprettet et eget kontor hvor kundene kan betale regningen i stedet for i banken. Som tegn på god vilje har vi også latt folk betale tilbake det de skylder i små avdrag uten renter. Vi har ansatt egne folk som bare jobber med sosial kontakt i landsbyene, med å spre informasjon. Men det er klart konfliktene påvirker investeringsviljen. Når vi ser hva som skjer her, hvem er interessert i å investere?

Bistandsaktuelt har etterspurt Energuates årlige omsetning og hvor mye de betaler i skatt til Guatemala, men selskapet vil ikke oppgi tallene. I følge en rapport utgitt av Codeca er 17 mennesker blitt skutt og drept under demonstrasjoner for nasjonalisering av strøm de siste to årene, 220 er såret. I mai 2015 trakk Guatemalas energi- og gruve- minister seg etter anklager om korrupsjon i forbindelse med en vannkraftverk. Han hevder sin uskyld.

Norsk Folkehjelp: – Sivil ulydighet er legitimt

David Bergan er Norsk Folkehjelps stedlige representant i Latin- Amerika:

– Hva er begrunnelsen for å støtte en organisasjon som bruker ulovlige virkemidler?

– Da Norsk Folkehjelp startet samarbeidet med Codeca var ikke kampen for nasjonalisering av strøm en del av organisasjonens arbeid. Vi har vært kritiske til at Codeca stiller seg i bresjen for sivil ulydighet i forbindelse privatisering og økte priser på strøm. Grunnen er at det er vanskelig å oppnå sympati for denne kampen i storsamfunnet, og bruken av sivil ulydighet kan i verste fall virke mot sin hensikt: det gjør det lettere å kriminalisere sivil protest fra myndighetenes side.

– Er Norsk Folkehjelp i mot at organisasjoner bryter loven i rettighetskamp?

– Ulovlige virkemidler eller sivil ulydighet kan være legitim dersom overmakten er for stor, eller muligheten til å bli hørt på andre måter er liten. Norsk Folkehjelp er ikke i mot sivil ulydighet der andre virkemidler ikke har nådd frem. Men det er også viktig å se på om man faktisk oppnår det man vil. Valg av metoder er en evig avveining for organisasjoner.

– Tyr rettighetsorganisasjoner for lett til sivil ulydighet eller voldsomme demonstrasjoner som virkemiddel?

– Det er vanskelig å svare generelt. Men i et land hvor sivilsamfunn har blitt holdt nede, utsatt for forfølgelse og utrenskning, tar det tid å bygge opp tillitt til myndighetene. Da er det mer sannsynlig at organisasjoner velger konfrontasjoner og protester. Erfaringen er at det er eneste måte å bli hørt. Protestene legges mest merke til, men organisasjonene jobber også med politisk bevisstgjøring og lederutvikling som setter folk i stand til å komme med krav og gå i forhandlinger med lokale myndigheter.

– Det at vi av støtter en organisasjon betyr ikke at vi er enige i alt de gjør. Når man velger å støtte aktører i som fremmer fattiges interesser, vil vi alltid kunne risikere å provosere myndigheter og makta, det er ikke til å unngå hvis målet er å støtte fattige menneskers rettigheter. Den vedvarende kampanjen mot norsk bistand i Guatemala er jo et tydelig eksempel på det.

– Velger Norsk Folkehjelp bevisst å støtte organisasjoner som velger en konfronterende linje, i stedet for å støtte organisasjoner som samarbeider med myndighetene?

– Kriteriene for valg av partner er at de har en evne til å representere et lokalsamfunn, har en viss grad av organiseringsevne og kunnskap om å forhandle og forholde seg til myndigheter. Ikke alt behøver å være på plass når vi starter samarbeidet, men det må være målet. At de har gjennomslagskraft, er også viktig. Historien har vist oss at konfrontasjon noen ganger er nødvendig.

– Codeca mener dere har latt dere presse til å avslutte støtten fordi det har vært mye negativ oppmerksomhet rundt organisasjonen, stemmer det?

– Vi har ikke latt oss presse. Vi har vært kritiske til valg av metoder, men de er en selvstendig organisasjon og velger selv hvordan de vil jobbe. Samtidig ser vi at det er en organisasjon som klarer seg selv uten vår støtte. Det er jo også målet. Alt i alt er vi fornøyd med samarbeidet, og ser ikke bort fra at vi kan støtte dem igjen.

– Hvilke utfordringen følger med å støtte menneskerettighetsorganisasjoner?

– Den største er sikkerheten til ansatte og medlemmer i organisasjonene vi støtter. Rommet for sosiale organisasjoner blir strammet inn både av styresmakter og sterke økonomiske interesser i mange land. Mobilisering for vern av naturressurser blir i økende grad sett på som en klamp om foten, og mange blir utsatt for vold og forfølgelse.

På sikt kan risikoen ved å organisere seg blir så stor at sivilsamfunnet blir fraværende på viktige samfunnsområder. En utfordring fremover blir å motstå medieagendaen som satt av interesser vi har liten oversikt over. Ytringsfriheten blir pervertert av økonomiske krefter som sørger for at det kritiske søkelyset blir satt på de små og svake, mens de sterke økonomiske interessene (både legale og illegale) slipper unna.

– Så det bekymrer dere ikke at rettighetsorganisasjoner i noen tilfeller fremme egne interesser og rettigheter på bekostning av andres?

– Interessekampen som har ført til at Norge i forrige århundre fikk tariffavtaler og andre arbeiderrettigheter, innebar at arbeidsgiverne på kort sikt måtte gi avkall på avkastning til fordel for arbeiderne. I ettertid er det bred politisk enighet om at resultatet er et trygt og produktivt arbeidsliv, og bedre fordeling av godene i samfunnet.