Vi er i landsbyen Aldea Sibana, i Retaulehu, Guatemalas tropiske lavland. Stillehavet ligger en times kjøring unna. Det er den varmeste tiden på året og mango-sesong; modne frukter ligger ved stammen av store trær og ber om å bli spist. Mange av de rundt 5000 som bor her lever av å plukke frukt, andre jobber på sukkerplantasjer. Men på plantasjene er det ikke mange jobber lenger, innhøsting og produksjon er i ferd med å bli mekanisert.
Olga, en dame i 50- årene, bor i Sibana og har invitert oss hjem til huset sitt, nå står hun og peker opp mot en strøm- mast.
– Se her, vi har koblet oss av strømmåleren og strukket kabelen direkte opp i transformatoren. Vi har ikke betalt strøm siden 2010, forteller hun.
Bak henne ligger mannen utstrakt på en skjev solseng med hele benet i bandasje. Han er skadet i en bilulykke nå, men har ikke hatt fast jobb på årevis. Det synes på huset de bor i; jordgulv, blikktak, noen få lyspærer i taket, ingen vindusglass. De som bor her tilhører Mam, en av Guatemalas 21 offisielle urfolksgrupper.
Olga forteller at strømregningen kunne komme opp i flere hundre kroner i måneden, mye mer enn de har råd til.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi måtte betale så mye, vi har bare noen få lyspærer, en radio og ingen andre elektriske apparater. På regningen sto det alltid oppført en sum for ”gatebelysning”, men det finnes jo ikke engang her, sier hun oppgitt.
De fleste av naboene hennes har også koblet ut strømtelleren. I følge det britisk eide energiselskapet Energuate, som leverer strømmen i området, er hun er en av rundt 250 000 guatemalanske husstander som bruker strøm uten å betale. Det hele er del av en protestbevegelse som jobber for nasjonalisering av strøm. Bondeorganisasjonen Codeca leder an i aksjonen:
– Hvorfor skal et privat selskap som Energuate tjene penger på strøm som myndighetene har brukt våre skattepenger til å generere? Strømmen er laget med våre naturressurser. Vi stjeleer ikke strøm, vi driver motstandskamp. Hvis det er noen som stjeler, er det Energuate: De tar for mye betalt, leverer dårlige tjenester og fakturerer tjenester vi ikke får, sier en av lederne for organisasjonen, Blanca Ajtum Mejice.
Det er Codeca som har tatt oss med til Olga for å vise hvordan motstandskampen foregår. Når vi kommer til landsbyen hennes, har de samlet sammen et lite folkemøte, rundt 100 har møtt opp. Vi ber alle som ikke lenger betaler for strøm rekke en hånd i været. Alle hender går opp.
– Vi har fått politisk opplæring av Codeca, de har lært oss om rettighetene våre og om hva myndighetene bør tilby oss. De har åpnet øynene våre, sier Basilio Sánchez, som er engasjert i lokalpolitikken på stedet. Han tar ordet først, og forteller det var de lokale lederne som begynte motstanden mot Energuate.
– Men Codeca støtter oss i kampen, de har flere ganger vært her og orientert oss om våre rettigheter, de gir motstandskampen legitimitet, sier Sánchez.
Taper 200 millioner kroner
Loven som tillot privatisering av strømtjenestene i Guatemala kom i 1996. Staten er fortsatt involvert i å generere, transportere og distribuere strøm, men flere private selskaper har kommet til. Staten finansierer også en ordning for de fattigste – tarifa social – hvor de som bruker mindre enn 300 kw/h i måneden bare betaler en liten prosent av markedspris per kilowatt. I følge myndighetene har 90 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet, og rundt 90 prosent av strømkundene kommer inn under stønadsordningen.
Codecas kamp for nasjonalisering begynte i 2008 og har spredt seg til store deler av landet (se kart). Energuate sier situasjonen er svært vanskelig.
– For oss betyr dette et årlig tap på rundt 200 millioner kroner. Flere steder har nettet falt helt sammen fordi reparatørene våre ikke blir sluppet inn i landsbyene. Det betyr at strømkunder, også de som faktisk betaler, blir sittende igjen uten elektrisitet, forteller Lorena Flores, talskvinne for Energuate til Bistandsaktuelt.
Hun fortsetter;
– I tillegg går det ut over sikkerheten til arbeiderne våre. Reparatørene har opplevd å bli holdt igjen med makt, og utsatt for sjikane og vold når de forsøker å ta seg inn for å inspisere strømnettet.
Hun forteller situasjonen har krevd store ressurser fra selskapet. Flere ansatte har fått tilbud om psykolog- hjelp.
– Reparatørene våre er ikke forberedt på motstanden de blir møtt med, det er stort stress forbundet med å bli sperret inne eller sjikanert når du prøver å gjøre jobben din.
Motstanden mot selskapet mener de er misforstått. Talskvinnen forklarer det slik:
– Energuate er ansvarlig for levering, vedlikehold av strømnettet og fakturering av kundene. Dette er en avtale som er inngått med guatemalanske myndigheter. Generering av strøm, samt utbygging av infrastrukturen er fortsatt statens ansvar. Strømprisene fastsettes av myndighetene, ikke Energuate. Vi er et britisk selskap og har ingen påvirkning på spørsmålet om strøm skal nasjonaliseres eller ikke.
Ordningen med betaling av gatelys mener hun belaster de fattigste hardt, men at Energuate heller ikke kan gjøre noe med dette.
– En lov gir lokale myndigheter anledning til å fordele regningen for gatebelysning likt mellom hver enkelt husstand. I praksis betyr det at en som har et bilverksted midt i byen betaler like mye for offentlig lys som en gammel dame på landet, hvor det ikke er en eneste lyktestolpe. Vi fakturerer som lokalmyndighetene gir oss beskjed om.
– Vårt ansvar er å sørge for at folk får strøm. Men det er vanskelig når reparatørene våre blir angrepet, når folk stjeler transformatorer eller slutter å betale for strømmen. Jeg forstår at mange har mye å være opprørte for i Guatemala. Men det er ikke selskapets ansvar å gjøre noe med fattigdom, skoler og helsetjenester.
På grunn av det store omfanget av kunder som bruker strøm uten å betale, har staten opprettet en egen rettslig klageinstans for å håndtere klager på de som stjeler strøm, og klager fra nettreparatører som har blitt angrepet. Lederen for avdelingen, juristen Mario Braham, forteller til Bistandsaktuelt at over 800 anmeldelser er levert inn. De jobber på spreng for å etterforske dem.