Denne kniven har for få år siden blitt brukt til å omskjære jenter i Mali. Nå ligger den i misjonsarkivet i Stavanger. Foto: Marit Mjølsneset

Over 1000 landsbyer i Mali slutter med kjønnslemlestelse

Imamer er viktige allierte for å få til lovforbud og holdningsendringer mot kjønnslemlestelse i Mali. En norsk sosialantropolog har vært med i arbeidet.

Av Guri C. Wiggen og Mariam Sangaré / Mali Sist oppdatert: 05.02.2016 06.56.51

Over 200 millioner kvinner i verden er omskåret. I Mali begynner arbeidet mot den helsefarlige skikken å gi resultater.

– Profeten Mohammeds fire døtre ble aldri utsatt for kjønnslemlestelse. Mange tror fortsatt omskjæring er et ønske fra profeten Mohammed. Dette er argumenter vi bruker overfor våre motstandere, sier avdelingsleder Yussuf Bagayoko i Det nasjonale programmet for kamp mot omskjæring (PNLE) i Malis hovedstad, Bamako.

Målet er å få et lovforbud mot praksisen. Det norske misjonsselskap (NMS) er blant de som jobber for lovforbud og holdningsendringer mot omskjæring – med støtte fra det norske bistandsbudsjettet.

Etappevis bevisstgjøring

Den totale innsatsen mot omskjæring i Mali har ført til at 1087 landsbyer har forpliktet seg til å avslutte praksisen og forby omskjæring. Godt over halvparten har nå forlatt praksisen, ifølge nasjonal statistikk.
Bagayoko forteller at det har vært en seiglivet kamp mot omskjæring, en tradisjon som har opprinnelse fra faraoenes Egypt.

Kjønnslemlestelse er ikke vanlig blant alle folkeslag i Mali.

– I Timbuktu og nordområdene praktiseres det ikke, hverken blant tuareger, arabere eller sorayene. Men det er utbredt hos bambara-folket, fulani, dogón og i litt mindre grad hos bobo, forklarer Bagayoko.

Han viser til nasjonal statistikk fra Mali. I aldersgruppen 0 til 14 år er 69 prosent omskåret, og fra 15 til 49 år 91 prosent omskåret. 

Omskjæring fører til fysiske og psykiske skader og i mange tilfeller dødsfall. Tradisjonelt er det kvinner med innflytelse lokalt og i familien; bestemødre, svigermødre og kvinner i en viss posisjon som blir betrodd denne rollen. Tradisjonen opprettholdes av begge kjønn.

Imamer med på laget

– Noen mener det er sagt i islam at dette skal gjøres, men argumentet er dumt. Det er derfor veldig viktig at religiøse ledere deltar i kampen mot omskjæring. Nå har vi mobilisert ledere, skolelærere, religiøse ledere og imamer som møtes fra alle regionene. Vi håper på å få med oss enda flere imamer, slik at en lovendring kan skje på sikt, forklarer Bagayoko.

Et møte i 2009 i landsbyen Konna ble starten på arbeidet med å få imamer med i kampen mot kjønnslemlestelse.

Blant misjonærene i Det Norske Misjonsselskap møtte antropologen Raghild Mestad først argumenter som gikk på at dette var et tabubelagt emne. Nå har resultatene, som også misjonærene har jobbet for fullt med, fått positiv oppmerksomhet.

Et sensitivt tema er satt på dagsorden. Og det er ikke lenger tabu i det muslimske vestafrikanske landet Mali. 

– Det første som skjedde var at imamen i landsbyen Konna engasjerte seg. På vårt første møte i 2009 fortalte en kvinne forsamlingen at hun hadde mistet barnet sitt etter det ble omskåret. Slik ble det også ærlige samtaler med kvinnelederne og de kvinnelige omskjærerne, som har høy posisjon i lokalsamfunnet og en status å forsvare. De er de eneste kvinnene som tar ordet i blandede forsamlinger med menn og landsbysjefer, forklarer Ragnhild Mestad som er programrådgiver innenfor programmet Diakoni og bistand i Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Teologiske studier

Imamen i denne landsbyen Konna brakte senere spørsmålet inn for imamen i regionen Mopti.

Den norske sosialantropologen forteller at det regionale islamske rådet gjennomførte teologiske studier og fant at det ikke finnes noe skrevet i Koranen om at omskjæring er et påbud.

– Landsbyene henviser i dag til dette vedtaket i Mopti, når de argumenterer for å slutte med praksisen, sier Mestad.

Ifølge henne har imamen i regionen forsøkt å bringe spørsmålet inn i det nasjonale islamske rådet, men foreløpig uten å få gjennomslag.

– Nå samarbeider vi godt med en lokal organisasjon som jobber i 46 landsbyer. 11 landsbyer i regionen har signert forpliktende avtaler for å forby kjønnslemlestelse. Vi arbeider videre for flere avtaler og for å sikre at dette blir videreført, sier Mestad.

Sluttet der og da

I landsbyen Saare Hamadi opplevde hun at omskjærer Yayande Samaseko reiste seg opp foran forsamlingen og avsluttet sin virksomhet på stedet.

– Hun sa «nå har jeg bestemt meg for ikke å omskjære mer». Ei lita jente som hun hadde omskåret hadde vært nære på å dø, men familien hadde greid å berge ungen med legehjelp. Neste gang hun reiser seg og forteller dette foran 50-60 andre på et allmøte hvor jeg er med sier hun: «Nå har jeg en gave jeg vil at hun skal ta med seg til Norge» og peker på meg. Den kniven skulle ikke brukes mer, sier Mestad.

Nå ligger kniven i misjonsarkivet ved Misjonshøyskolen i Stavanger.

– Planen er å arbeide videre for å sikre at avtalene med landsbyene blir videreført inn i 2017, forklarer Mestad.

200 millioner totalt

Tilsammen har 200 millioner jenter og kvinner i verden blitt utsatt for en form for kjønnslemlestelse, ifølge nye tall. Operasjonen er vanlig i 30 land, skriver NTB.

Halvparten av de kjønnslemlestede kvinnene i verden bor i Egypt, Indonesia og Etiopia.

De fleste som blir kjønnslemlestet får operasjonen før de fyller fem år, ifølge rapporten fra UNICEF. Jenter under 14 år utgjør 44 millioner av verdens kjønnslemlestede kvinner. I Gambia, Mauritania og Indonesia er over halvparten av jentene under 11 år kjønnslemlestet. Andelen kvinner mellom 15 og 49 år som er kjønnslemlestet er i Somalia 98 prosent, Guinea 97 prosent og Djibouti 93 prosent.

– Norge er forpliktet til FNs agenda for å få slutt på kjønnslemlestelse av jenter. Kultur og tradisjon kan ikke rettferdiggjøre overgrep mot jenter. Utdanning er det mest effektive middelet for å stoppe kjønnslemlestelse, sier statssekretær Tone Skogen (H) i Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Det Norske Misjonsselskaps arbeid mot omskjæring i Mali får støtte både fra Norad og Utenriksdepartementet.  

Ragnhild Mestad har arbeidet mot omskjæring i Mali. Foto: Guri Wiggen
Avdelingsleder Yussuf Bagayoko i Den nasjonale programmet i kampen mot omskjæring (PNLE) i Malis. Foto: Guri Wiggen

Om kjønnslemlestelse

  • 6. februar markeres den internasjonale dagen for nulltoleranse for kjønnslemlestelse mot jenter.
  • Det er et stort helseproblem, spesielt i Egypt og i Afrika. I Mali blir 85 prosent kvinner og barn blir utsatt for denne brutale praksisen.
  •  PNLE (Nasjonalt program for kamp mot omskjæring) rapporterer at 1087 landsbyer har skrevet under på å slutte med praksisen.
  • Kjønnslemlestelse er definert som et fundamentalt brudd på menneskerettighetene for jentebarn og kvinner.
  • Det jobbes på grasrotnivå for en lovendring i Mali, målet er å forby loven som tillater kjønnslemlestelse.
  • Josefine Keita, leder i PNLE, har tidligere fortalt at hun allerede i 1973 under studietiden opplevde å se en kvinne dø etter omskjæring. Da bestemte hun seg for å jobbe på heltid for å få slutt på kjønnslemlestelse i Mali. Hun grunnla PNLE i 2002 da hun jobbet i departementet for kvinners og barns rettigheter.
  • De siste ti årene har det skjedd mye på området i Mali og temaet blitt solid plassert på dagsordenen i forskjellige fora.

Publisert: 05.02.2016 06.56.50 Sist oppdatert: 05.02.2016 06.56.51