En hjelpearbeider fra den franske organisasjonen Solidarite sjekker identifikasjonskortene til flyktninger i Sør-Sudan. Over 1000 hjelpearbeidere fra hele verden har svart på en undersøkelse om hvordan de opplever jobben sin. Foto: Nic Bothma / Ntb scanpix

Dette mener hjelpearbeiderne om jobben sin

7 av ti hjelpearbeidere har opplevd korrupsjon i egen organisasjon. Det er ett av flere interessante funn fra en anonym spørreundersøkelse hvor over 1000 personer som jobber med nødhjelp og bistand har deltatt.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 13.06.2016 11.19.07

– Vi ønsket å vite mer om hva hjelpearbeidere mener om jobben sin og hvilke erfaringer de har.  Det har vært skrevet en del bøker hvor enkeltpersoner forteller om sine opplevelser fra bistandsbransjen, men vi ønsket et bredere bilde, sier Thomas Arcaro.

Han er professor i sosiologi ved Elon University i North Carolina i USA. Sammen med en veteran fra bistandsbransjen, som foretrekker å være anonym, har Arcaro laget et anonymt online spørreskjema for hjelpearbeidere verden over. Spørreskjemaet har lagt ute på nettet og de har nådd ut til målgruppa først og fremst via sosial medier.

I løpet av 2014 og begynnelsen av 2015 besvarte drøyt 1000 hjelpearbeidere fra hele verden rundt 60 spørsmål som handler om en rekke ulike temaer.  Alt fra hvor lenge de har vært i bransjen, hvorfor de valgte denne type jobb, erfaringer med kjønnsdiskriminering til korrupsjon og motivasjon. De aller fleste svarene kommer fra hjelpearbeidere fra USA eller Europa og de store flertallet jobber i utviklingsland. Norden er også så vidt representert: To nordmenn, 1 svenske og 4 finner er blant de som har svart.

Mye korrupsjon

Ett av temaene Arcaro har spurt om er hjelpearbeideres erfaringer med korrupsjon:

  • Hele 7 av 10 oppgir at de har opplevd korrupsjon i egen organisasjon.
  • Nesten 60 prosent sier at de opplever korrupsjon fra tid til annen i den organisasjonen de jobber for.
  • Drøyt 11 prosent oppgir at de opplever korrupsjon ofte eller hele tiden.

– At nærmere 70 prosent opplever korrupsjon i egen organisasjon – er ikke det svært mye?

– Tallet er høyt, men det overrasker meg ikke. Korrupsjon finnes i så mange forskjellige former og også i beste og mest profesjonelle organisasjonene. Ulike former for korrupsjon er jo også svært vanlig i mange av landene som mottar mye bistand, sier Arcaro.

De som har besvart spørsmålene om korrupsjon har i tillegg til å krysse av ulike svaralternativer også fått muligheten til å komme med utfyllende kommentarer om sine erfaringer. Over 300 har valgt å skrive personlige svar om erfaringene sine med korrupsjon. Det viser at korrupsjon er et tema som engasjerer folk i «bransjens» sterkt. Mange uttrykker blant annet bekymring over sammenhengen mellom nødhjelp/bistand og korrupsjon.

–  Etter min mening er det naturlig at dette opptar folk som jobber med bistand og nødhjelp: bistand og nødhjelp medfører ofte å sende store ressurser til fattige land med mye korrupsjon. Jeg tror det er vanskelig å gjøre det uten at man ofte på en eller annen måte støtter opp under eller bidrar til korrupte strukturer og systemer, sier Arcaro. 

Han tror mange har opplevd den som en lettelse å kunne diskutere korrupsjon og andre temaer fritt og anonymt.

–  Mange har gitt lange og svært reflekterte svar. En del gir utrykke for at det nærmest har vært en slags renselse å kunne diskuterer dette fritt og å se at kollegaer i bransjen har lignende erfaringer som de selv har.

Kyniske hjelpearbeidere

Professor Arcaro sier han ble slått av kynismen til mange av de som svarte.

– Det var faktisk en de tingene som overrasket meg: at mange ser såpass kynisk på det de jobber med. Som en desillusjonert bistandsarbeider formulerte det: «Det beste vi kan håper på er å ikke gjøre skade». Samtidig oppgir over halvparten av de liker jobben sin, noe som er interessant. Mange er svært engasjert og brenner for jobben. Det er nok nettopp derfor mange blir frustrerte og oppgitte når ting ikke fungerer, sier Arcaro.

Han peker også på at de som jobber med langsiktig bistand generelt gir utrykk for mer frustrasjon og kynisme enn de som jobber med nødhjelp

Om lag halvparten av de som har svart oppgir at de er «expats», internasjonalt ansatte som jobber i et utviklingsland. Om lag en tredjedel oppgir at de jobber ved et hovedkontor eller et regionalt kontor. Kun 50 av de 1000 rundt 1000 som har svart er lokalt ansatte i utviklingsland.

– Det er for få og vi skulle gjerne hatt svar fra flere lokalt ansatte. Det er mange utfordringer knyttet til å få flere lokalt ansatte til å svare. Det dreier seg blant annet om tillit til at man er helt garantert anonymitet, språk og så videre, sier Arcaro. 

Problem å være kvinne ?

Flertallet av de som har svart er kvinner, nesten 70 prosent. Arcaro sier de ikke har en forklaring på hvorfor, men peker på at det er flere kvinner enn menn i bistandsbransjen. Svarene til kvinner og menn variere på flere områder. Blant annet oppgir nesten 40 prosent at det totalt sett har vær en belastning å være kvinne i jobbsammenheng. Kun drøyt 5 prosent av mennene svarer at det har vært en belastning å være mann.

Arcaro understreker at svarene han har samlet på ingen måte gir et endelig og definitivt bilde av hva hjelpearbeider mener og hvilke erfaringer de gjør.

– Men det er godt utgangspunkt for videre undersøkelser og gir et relativt robust inntrykk av i all hovedsak vestlige hjelpearbeideres synspunkter og erfaringen. Forhåpentligvis ville svarene samles i bokform i løpet av høsten, sier Arcaro.

 

 

Sitater fra undersøkelsen:

«En manns korrupsjon er en manns system for redistribusjon. Jeg synes det er vanskelig å dømme andre.»

 «Uganda – trenger jeg si mer?»

«Hvor skal jeg begynne? En av de store problemene med bistand er den enorme korrupsjonen som følge med. I fattige land skaper store pengesummer styrt at ansiktsløse donorer et magnetisk felt som påvirker integritet, forventninger og næringslivet.»

«Lokale forhold varierer. I store deler av Afrika er jeg overrasket over hvor lite grov korrupsjon jeg møter. I Afghanistan var den skamløse korrupsjonen utmattende.»

«Selv om jeg ikke har opplevd korrupsjon i min organisasjon skaper paranoiaen for å bli utsatt for korrupsjon mange negative konsekvenser. Frykten for korrupsjon er hovedgrunnen til det voldsomme byråkratiet, alle boksene som må krysses av, rapporten som må skrives. Dette tar 90 prosent av tiden vår og fjerner oss fra det som er vår egentlige jobb.»

 «Noen ganger lurer du på hva i helvete vi driver med. Noen ganger tenker jeg at bistand/nødhjelp gjør mer skade enn nytte og at vi alle burde pakke sammen og dra hjem. Andre ganger føler jeg det ikke slik.»

«Det er utbrudd av kolera i en by. Jeg er, i alle hemmelighet, oppspilt. Jeg vet det er galt, men det er dette jeg er god til. Hjelpearbeidere er makabre slik.»

«Jeg blir frustrert av gapet mellom bistandsindustriens beskrivelser og virkeligheten.»

«Jeg jobber med strålende, intelligente og engasjerte folk, men bistandsarbeid er byråkratisk og frustrerende politisk samtidig som man later som det er apolitisk.»

«Jeg liker å kunne gjøre en forskjell i folks liv. Og jeg liker å hele tiden bli utsatt for nye utfordringer og eventyr.»

«Hva kan jeg ellers gjøre? Leve 9-4 og kjøre barna til trening?»

«Man blir avhengig av denne jobben og det er vanskelig å finne seg til rette i vanlig jobb i Europa»

 

«Ett av de store problemene med bistand er den enorme korrupsjonen som følger med. I fattige land skaper store pengesummer styrt at ansiktsløse donorer et magnetisk felt som påvirker integritet, forventninger og næringslivet.»

«Lokale forhold varierer. I store deler av Afrika er jeg overrasket over hvor lite grov korrupsjon jeg møter. I Afghanistan var den skamløse korrupsjonen utmattende.»

Det er utbrudd av kolera i en by. Jeg er, i alle hemmelighet, oppspilt. Jeg vet det er galt, men det er dette jeg er god til. Hjelpearbeidere er makabre slik.

Jeg blir frustrert av gapet mellom bistandsindustriens beskrivelser og virkeligheten.

Om undersøkelsen

  • Drøyt 1000 har svart på om lag 60 spørsmål.
  • Snittalderen er 37 år. 70 prosent er kvinner. 
  • Halvparten av de som har svart oppgir å ha jobbet med bistand/nødhjelp i over 5 år.
  • 22 prosent i mer enn 10 år.
  • Om lag halvparten oppgir å jobbe med bistand, om lag en tredjedel med nødhjelp. Resten oppgir å jobbe administrativt. 

–   Viser at jobben er krevende

Informasjonssjefen i Redd Barna sier til Bistandsaktuelt at hun synes tallene som kommer fram i professor Arcaros undersøkelse er interessante.

Line Hegna mener forklaringen på at rundt 70 prosent oppgir at de må forholde seg til korrupsjon i egen organisasjon er sammensatt.

– Det er jo et høyt tall. Jeg vil tro at det har sammenheng med at det er mye fokus på å avdekke og å forebygge korrupsjon i vår bransje. Vi er åpne om de utfordringene vi møter og vi er også blitt bedre til å avdekke slike saker. Vi jobber jo også ofte i svært land hvor korrupsjon ofte er en utfordring. Så vil tro at svarene er en refleksjon av alt dette, uten at jeg kjenner detaljene i undersøkelsen, sier Hegna.

Hun sier at videre kynismen som mange hjelpearbeidere gir utrykk for i undersøkelsen nok også handler om et stort engasjement.

– Vi jobber med store og vanskelige problemstillinger som det ofte tar veldig lang tid å endre. Det er mye som står på spill og som bistandsarbeider ser man mye nød og lidelse. Mange er veldig engasjerte og da er det ikke så merkelig at man av og til blir både frustrert og desillusjonert. Men min erfaring er at det fleste trives i jobben og finner den meningsfull, sier Hegna.

Publisert: 13.06.2016 11.19.06 Sist oppdatert: 13.06.2016 11.19.07